pod:Mjøsmuseet

Mange båter har gått ned på Mjøsa gjennom tidene. Denne historien handler om da D/S Tordenskjold på dramatisk vis rente D/S Gjøvik i senk utenfor Helgøya 23. november 1912, og om en kaptein som ikke tålte etterspillet av skipsforliset.Hva var det egentlig som skjedde? Hør Per Inge Høiberg, styreleder for Mjøssamlingene på Minnesund fortelle. Han er Kapping med et stort hjerte for kulturliv og Mjøsa og har lang fartstid som rektor på Kulturskolen på Melkefabrikken. Han er styreleder for Mjøssamlingene på Minnesund og kaptein på sin egen veteranbåt Svalen 2.Hvis du vil vite mer om Mjøsas Ark og hva du kan oppleve der, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, Mjøsmuseet Prosjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: museumsdirektør Arne Julsrud BergHar du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt. 

Fram til midten av 1800 tallet fantes det knapt nok forurensing i Mjøsa. Industrialisering, modernisering i landbruket og utslipp fra de private husholdningene utfordret etter hvert vannkvaliteten. I 1973 tok husmødrene tak og vi fikk Mjøsaksjonen som pågikk i nesten 10 år. Mjøsa skjuler også andre miljøsynder. Hør Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet fortelle om forurensing og ammunisjonsdumpingen i Mjøsa. Hvis du vil vite mer om Mjøsas Ark og hva du kan oppleve der, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, Mjøsmuseet Prosjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: museumsdirektør Arne Julsrud BergHar du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt. 

Helt siden de aller første menneskene kom padlene i stokkbåter oppover Mjøsa for 8000 år siden har Mjøsa vært en svært viktig ferdselsåre. Historiker og museumsdirektør Arne Julsrud Berg, som har vært medforfatter av boka «Damp- og motorbåter på Mjøsa» forteller i denne episoden om betydningen av båttrafikken for handel, jordbruk og næringsvirksomhet i Innlandet gjennom historien.Hvis du vil vite mer om Mjøsas Ark og hva du kan oppleve der, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, Mjøsmuseet Prosjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: museumsdirektør Arne Julsrud BergHar du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt. 

Olav Johan Sopp (1860-1931) er en av de viktigste personene i norsk næringsmiddelhistorie. Han var den egentlige grunnleggeren av soppriket, han forbedret ølet og oppfant den kondenserte melken; Vikingmelk, som ledet ham til Kapp Melkefabrikk.Vi får besøk av Per A. Borglund; totning, journalist og tidligere redaktør for matmagasinet Mat fra Norge. Har verdens største samling av kokebøker som selvsagt også inneholder mange skrevet av Dr. Olav Sopp.Hvis du vil vite mer om Mjøsas Ark og hva du kan oppleve der, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, Mjøsmuseet Prosjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: museumsdirektør Arne Julsrud BergHar du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt.

Kapp Melkefabrikk ble etablert i 1889 for å produsere usukret kondensert melk, kalt Viking Melk. I dag eies fabrikken av Østre Toten kommune og brukes som kulturskole, kulturscene, næringshage og huser museumsutstillingen Mjøsas ark. Men, hva er historien bak melkefabrikken som ble kjøpt opp av sveitsiske Nestlé og leverte Viking Melk til alle verdens kontinenter?Dette vil Svenn Sandvold, som er født og oppvokst på Kapp fortelle mer om. Hvis du vil vite mer om Mjøsas Ark og hva du kan oppleve der, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, Mjøsmuseet Prosjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: museumsdirektør Arne Julsrud BergHar du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt.

På Steinberg finnes fortsatt familien Weidemanns private gravsted. Familiegraven ligger på toppen av en naturlig høyde ovenfor det store tunet. Like nedenfor står gravkapellet, der kista til amtmann Lauritz Weidemann sto i hele 46 år før den ble begravet.Nede ved steingjerdet som omkranser gravstedet finner vi barnegrava, der tre av familiens spedbarn hviler. Gravstedet på Steinberg har gitt grobunn for både spøkelseshistorier og anekdoter om frykten for å bli begravet skinndau.I denne eposiden har landskapsarkitekt Heidi Froknestad gått til bunns i kildene og funnet ut at den faktiske historien er minst like spennende som mytene!Hvis du vil vite mer om Steinberg og kanskje bli med på ei omvisning, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, MjøsmuseetProsjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: Museumsdirektør Arne Julsrud Berg. Har du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt.

På Steinberg er hele mathistoria bevart. Kjøkkenet og alle bygningene, med bryggerhus, stabbur og mjølkebu, samt ni ulike matkjellerene, finnes fortsatt. Det gjør også innboet med puddingformer, mortere, glass og dekketøy og ikke minst amtmanninnens originale, håndskrevne kokebok med nesten 400 oppskrifter. Dette gjør det mulig å si hva som stod på menyen på Steinberg for 200 år siden, og å formidle historia fra råvarene ble dyrket i amtmanninnens urtehage til de endte på tallerkenen i spisestua.I denne episoden skal vi høre Lina Dybdal fortelle om matstellet på Steinberg. Hun har jobbet med kulturhistorisk mat i ei årrekke, og drev museumskafeen «Ditlevines utsikt» på Steinberg i flere år. Lina baker fortsatt i amtmanninnens bakerovn, og byr på smaksopplevelser til hele regionens 4.klassinger hver vår under skoleopplegget «Steinberg anno 1814».Hvis du vil vite mer om Steinberg og kanskje bli med på ei omvisning, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, MjøsmuseetProsjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: Museumsdirektør Arne Julsrud Berg. Har du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt.

Amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856) fra Toten var en av de 112 representantene som møtte opp i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hvilke spor satte Weidemann i Norges Grunnlov av 17. mai 1814, og hva skjedde da svenskekongen truet hele grunnloven i november samme år?Med seg til Eidsvoll hadde Lauritz Weidemann den alkoholiserte skriveren Johan Matthæus Buschmann, som viste seg å få en langt viktigere rolle enn noen kunne ane. Historiker og museumsdirektør Arne Julsrud Berg gir deg svar på spørsmålet, og mere til.Hvis du vil vite mer om Steinberg og kanskje bli med på ei omvisning, er det nettsida til Mjøsmuseet som er det beste stedet å starte.pod:Mjøsmuseet er produsert av Seriøst Firma for Mjøsmuseet.Programleder: Helle Therese Kongsrud, Seriøst FirmaMusikk: Lisbeth Eilertsen, MjøsmuseetProsjektleder: Marianne Bøe, MjøsmuseetAnsvarlig redaktør: Museumsdirektør Arne Julsrud Berg. Har du innspill, tilbakemeldinger eller andre henvendelser, ikke nøl med å ta kontakt.