Hvilke grep bør vi i Norge ta for å regulere teknologigiganter som Facebook og Google? 

Store plattformselskaper som Facebook og Google møter mye kritikk og en rekke omfattende reguleringer er foreslått i Norge og EU. I opptak fra dette arrangementet diskuteres rollen disse teknologien spiller i vår hverdag, samt ny politikk og reguleringer på feltet. I podkasten får du høre et innlegg fra Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, en samtale om EUs rolle i reguleringen av teknologiplattformene med Alexandra Geese, medlem i Europaparlamentet fra de Grønne, og en debatt med næringsminister Jan Christian Vestre, Venstre-leder Guri Melby, Sondre Ronander,&nbsp;kommunikasjonssjef i Google og Tobias Judin i Datatilsynet.I tillegg deltar Mali Hole Skogen fra IKT Norge.&nbsp;Moderator er Espen Egil Hansen. Sendingen er produsert av Arendalsuka. Podkasten er et opptak fra sendingen..

Arendalsuka: Kan teknologigigantene tøyles? 

Å hindre diskriminering ved bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor

Algoritmene kan gi undervisning tilpasset hvert enkelt barn. De kan predikere og forhindre hjertesvikt, og de kan hjelpe med å få sykemeldte fortere tilbake i jobb. Kunstig intelligens er på full fart inn i offentlig sektor. Hvordan sørger vi for at teknologien bidrar til en mer rettferdig og mindre diskriminerende offentlig sektor – heller enn det motsatte? Hvem skal holde algoritmene i øra, og hvordan skal det gjøres? Under Arendalsuka 2022 inviterte Datatilsynet sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet til en konstruktiv samtale om hvordan vi kan rigge samfunnet for en mest mulig rettferdig offentlig sektor som evner å bevare folkets tillit. Dette er et opptak fra arrangementet. Panelet besto av likestillings- og diskrimineringsombud,&nbsp;Bjørn Erik Thon, leder for Datatilsynets regulatoriske sandkasse,&nbsp;Kari Laumann,&nbsp;byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune,&nbsp;Robert Steen, og&nbsp;politisk rådgiver i Amnesty,&nbsp;Ingrid Westgaard Stolpestad. Data scientist i NAV, Robindra Prabhu, holdt et innledende innlegg, og arrangementet ble ledet av Arild Opheim.

Arendalsuka: Når algoritmer saksbehandler

Veien til en forståelig KI-lovgivning er strødd med sand

«Sandstorm eller bare en bris? Hva er greia med sandkasser?» Det var tittelen på en panelsamtale under den store personvernkonferansen CPDP i mai, der både den norske og den britiske sandkassa var representert, i tillegg til et norsk sandkasseprosjekt og en EU-politiker som har vært sentral i utformingen av AI Act. Europaparlamentets Dragos Tudorache kunne ikke understreke nok viktigheten av sandkassenes innsats med å oversette vide, juridiske regelverksformuleringer til konkrete, forståelige standarder: «Datasettene må være fri for skjevheter, sier loven. Men hva betyr det i praksis for utvikleren? Hvordan skal han oversette lovkravet til spesifikasjoner for produktet sitt? Hvis vi ikke har standarder som er skrevet på en måte som gir mening for ingeniører og utviklere, og kan oversettes til det de faktisk gjør, så står de fast.» «Når man utarbeider standarder, må man være så nær som mulig de som arbeider med denne teknologien. Det må gjøres nedenfra og opp. At EU-kommisjonens folk skal sitte på et kontor og skrive spesifikasjoner er ikke svaret. [...] Det kommer til å ligge ganske mye ansvar på sandkassene.» SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. Denne gangen går vi utenriks for en bonusepisode, der du får høre panelsamtalen fra CPDP 2022 i sin helhet. Takk til Privacy Salon for lydopptak fra arrangementet.

#7 SandKasten: –Sandkassene må redde lovgivere som er bakpå

Føderert læring er maskinlæringens vidunderbarn. I hvert fall sett med personvernbriller. For metoden skal gjøre det mulig å lære av hverandres datasett uten å måtte avsløre personopplysningene som befinner seg i datasettene. Forventningene er store når teorien skal prøves ut i praksis, og det ønsker det ferske oppstartsfirmaet Finterai å gjøre. De vil bruke føderert læring i den særdeles utfordrende kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Og på veien dit blir prosjektet vendt på og veiledet i sandkassa. SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens, ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden møter han Alexander Skage i oppstartsfirmaet Finterai i tillegg til Datatilsynets Magnus Mülbradt.

#6 SandKasten: Hvitsnippkrim vs. vidunderbarn

Demokrati er dagsaktuelt. Dessverre. Men kampen for demokrati handler ikke bare om storpolitikk og krig. Den handler også om hverdagslige vaner vi har – eller uvaner. Den handler om noe så knusktørt som arkivering. Når vi mennesker har en lei tendens til å slurve med arkivering, kan vi overlate til roboter å sikre demokratiet for oss? Eller spretter det opp andre demokratiske problemer, om vi løser det første med automatisert arkivering? Dette er spørsmål som står sentralt i sandkasseprosjektet med Simplifai, som utvikler DAM, en digital arkiveringsmedarbeider.&nbsp; SandKasten er Personvernpoddens serie om livet og prosjektene i Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens. I serien prøver programleder Arild Opheim å bli klok på kunstig intelligens ved å grave i problemstillingene det jobbes med i sandkassa. I denne episoden møter han Daniel Kohn og Tommy Nilsen fra Simplifai i tillegg til Datatilsynets Kaja Furuseth Breivik.

#5 SandKasten: Kan roboter redde demokratiet? 

del 3

Hva slags konsekvenser har det for deg om data som samles inn i en tjeneste brukes til noe helt annet? Når og på hvilken måte kan du miste kontroll over dataene dine? Og hva når omfanget av informasjonsinnhentingen når et punkt der man får følelsen av at enhver meningsytring, samtale og bruk av tjeneste blir overvåket? I tidligere episoder har vi snakket vi om et tema vi kaller «privatisering av myndighetsovervåking», altså hvordan myndighetene samler inn eller kjøper data fra private selskaper for å drive f.eks. etterretning eller etterforsking. Det er i denne sammenheng vi tar opp nye problemstillinger og dilemmaer, med spesielt fokus på konsekvenser av slik overvåking – som formålsutglidning og nedkjølingseffekt – og vår mulighet for personlig eller demokratisk kontroll med innsamlingen av disse opplysningene.&nbsp; Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet.

#7 Ingenting å skjule: formålsutglidning og nedkjølingseffekt

del 2

PST vil innhente data fra åpne kilder og lagre dem i opptil 15 år. Kapittelet om "tilrettelagt innhenting" i den nye etteretningstjenesteloven ligger på vent. Episoden tar opp et tema vi kaller «privatisering av myndighetsovervåking», altså hvordan myndighetene samler inn eller kjøper data fra private selskaper for å drive f.eks. etterretning og etterforsking. Akkurat hva foreslås det å samle inn, og hvordan kan man skille relevant og irrelevant informasjon? Skal man gjøre målrettede søk eller lete i store datamengder etter noe mistenkelig? Hvordan utfordrer teknologien tidligere begrensninger og hva med dataens tilbakevirkende kraft? Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet.

#6 Ingenting å skjule: dataens tilbakevirkende kraft

del 1

Tradisjonelt har politiet og de hemmelige tjenestene vært avhengig av egen kapasitet og egne ressurser for å faktisk få inn opplysninger til bruk i etterretning og etterforskning. Det er ikke lenger nødvendigvis tilfellet. Det kan virke som at det som faktisk begrenser myndighetenes tilgang til disse data, er en vilje til å ikke innhente data fra private aktører. Er det en fair beskrivelse? Et spørsmål vi kan stille oss er hvordan utviklingen av overvåkingstiltak har blitt slik de er i dag.&nbsp;Er det kontroll- og overvåkingsbehovene som mobiliserer teknologien eller er det omvendt?&nbsp;Og hva er det som egentlig skiller dagens myndighetsovervåking fra tidligere etteretnings- og etterforskningsmetoder?&nbsp; Gjester i episoden er Elisabeth Haugsbø, Visepresident i Tekna og Head of Data i C4IR Ocean, Bjørn Aslak Juliussen, stipendiat ved institutt for informatikk ved Universitet i Tromsø, og Simen Bakke, senior informasjonssikkerhetsrådgiver i Politiets IKT-tjenester og fagprofil i Utsyn. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen er med fra Datatilsynet.

#5 Ingenting å skjule: "Privatisering" av myndighetsovervåking 

Sikkerhetsargumentet for å rettferdiggjøre anti terror-arbeid og forsvar mot cybertrusler er vel kjent. Men vi ser også at enkelte europeiske myndigheter tar både teknikken og historiefortellingen i bruk for å innskjerpe samfunnsmoralen og myndighetenes lojalitetskrav. Det sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Gerald Folkvord, som gjester den fjerde episoden i Datatilsynets podkastserie. Med et spesielt fokus på Europa, ser vi sammen på noen trender og tendenser som gjelder statlig overvåking og press på personvernet. Vi hører eksempler fra land som Danmark, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Polen og Ungarn.

#4 Ingenting å skjule: sikkerhet og samfunnsmoral

En podkast fra Datatilsynet

En podkast fra Datatilsynet

Personvernpodden

Abonner