Hvordan har dataetikk gått fra fremmedord til moteord på fem år? Da danske Gry Hasselbalch startet tenketanken Data Ethics i 2015 var dataetikk nærmest et fraværende ord. Nå er det et ord bedrifter smykker seg med, forbrukere er opptatt av og europeiske nasjoner vil bli verdensmestre i.

Det skyller en etikkbølge over Europas kunstige intelligens

- Å være i en regulatorisk sandkasse er som å drive kontaktsport, der deltagerne ønsker eventuelle slag i trynet så fort som mulig. Det sier Chris Taylor i det britiske datatilsynet ICO, som deler erfaringer fra halvannet år med sandkasse. I denne episoden søker prosjektleder for Datatilsynets sandkasse, Kari Laumann, råd hos britene, som ligger litt foran i løypa.&nbsp; De har erfart at vurdering av samfunnsnytte ikke er en nøyaktig vitenskap. De har erfart at hastverk ikke nødvendigvis er lastverk, som når den britiske sandkassen bidro til at registreringssystemet for covidvaksinering ble personvernsikret i rekordfart. Og de har erfart at et avbrutt prosjekt kan være en braksuksess, så lenge man har lært noe nyttig - nemlig hvordan paragrafer konverteres til praksis.

Hvordan lykkes britene med innovasjon og personvern?

Hvem har ansvaret for at personopplysninger om landets elever behandles på en god måte? Har de den nødvendige kompetansen? Har skolene vært mer opptatt av å digitalisere raskt, fremfor å digitalisere riktig? Vi har rekruttert intern ekspertise og tar spørsmålene opp til diskusjon i en ny episode av Datatilsynets egen podkast.&nbsp;

Hvorfor er det så vanskelig å ivareta personvernet i norsk skole? 

-Det kan ikke bare være en privatsak om du bryr deg om personvern. For om du gir blanke i personvernet ditt, kan det ha konsekvenser for alle i kontaktlistene dine og alle du kommuniserer med og om. Det sier Marc Rotenberg, direktøren for Center on AI and Digital Policy ved Michael Dukakis Institute. Senteret har tatt rollen som vaktbikkje som vil passe på at alle de fine og personvernvennlige strategiene for kunstig intelligens, som stat etter stat vedtar, ikke bare blir tomme ord. Marc er gjest i denne episoden av Personvernpodden, der han sammen med Datatilsynets Kari Laumann snakker om veien til en kunstig intelligens som fremmer demokrati og rettferdighet, heller enn å true slike verdier. De snakker om hvordan Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens kan påvirke retningen. Og om at gode slagord og humor overraskende nok er et viktig virkemiddel på veien.

Vaktbikkja som bjeffer etter tomme KI-løfter

Datatilsynets regulatoriske sandkasse har som mål å stimulere til innovasjon av etisk og ansvarlig kunstig intelligens.&nbsp;Men hvordan jobber egentlig store, norske aktører med kunstig intelligens? Vi utfordret NAV og Schibsted til å fortelle om helt konkrete prosjekter de jobber med, om personvernutfordringer de har møtt på, og hvordan en regulatorisk sandkasse kan bidra til å utvikle gode og personvernvennlige løsninger.&nbsp; I studio har programleder og prosjektleder for den regulatoriske sandkassen i Datatilsynet, Kari Laumann, med seg Senior Privacy Counsel i Schibsted, Simen Evensen Breen, og personvernombud i NAV, Anders Holt.

En sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens

Bjørn Erik Thon i samtale med Dag Hareide om teknologiens makthavere og hva den nye teknologien gjør med oss 

- Vi kan ikke ha en fruktbar samtale om teknologi og hva den gjør med oss uten å diskutere de som faktisk styrer den, mener forfatter Dag Hareide. Han gjester den tredje episoden av Datatilsynets podkast for å snakke om teknologiens makthavere, og hva den nye teknologien gjør med oss i en samtale ledet av Bjørn Erik Thon. Samtalen sentrerer rundt et klassisk dilemma: samtidig som oppsiden ved teknologi er enorm og imponerende, er nedsiden tilsvarende stor og skremmende. Vi inviterte Hareide til Personvernpodden i anledning hans nye bok «Mennesket og teknomaktene: hva gjør den nye teknologien med oss?» der forfatteren har oppsøkt teknologiens makthavere over hele verden, snakket med over 200 eksperter og lest like mange bøker om temaet. &nbsp;

Hvor er det teknomaktene tar oss? 

Hvordan har håndteringen av korona påvirket nordmenns personvern?

Håndteringen av en smittsom og dødelig pandemi møter vanskelige dilemmaer og avveininger når liv og helse settes opp mot den enkeltes interesse i personvern.&nbsp;Hvordan har egentlig håndteringen av korona påvirket, og vil fortsette å påvirke, nordmenns personvern?&nbsp; Dette spørsmålet stiller vi i kontekst av å ha sett flere utviklinger den siste tiden: en hastedigitalisering over hele landet, at&nbsp;politikerne har fått et større handlingsrom til&nbsp;å innføre inngripende tiltak på bekostning av befolkningens friheter, og at vi alle har ny teknologi i lommen - noe som øker myndighetenes og private selskapers overvåkingspotensial betraktelig sammenlignet med tidligere pandemier.&nbsp;Norge var også blant de første landene i Europa til å lansere en smittesporingsapp.&nbsp; Vi tar debatten i den andre episoden av Datatilsynets nye podkast.&nbsp;Gjester i studio er direktør Bjørn Erik Thon, samfunnsviter Dag Grytli og juridisk seniorrådgiver og saksbehandler for Datatilsynets kontroll med Smittestopp, Susanne Lie.

Pandemi og personvern

I april la regjeringen fram et forslag til ny etterretningslov. Loven skal beskytte oss mot et økende antall cybertrusler fra utlandet og et stadig endret trusselbilde. Men hvilke konsekvenser har det for personvernet at vi gir den kanskje aller hemmeligste tjenesten i Norge store mengder data om vår kommunikasjon og om våre liv?&nbsp; I studio har direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, besøk av direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO og spesialrådgiver for NIM, Anine Kierulf.

Hva vil et digitalt grenseforsvar bety for personvernet?

En podkast fra Datatilsynet

En podkast fra Datatilsynet

Personvernpodden

Abonner