Optimisten, Pessimisten & Realisten

HVOR FEIL TOK VI? Hør samtalen fra mars 2025 om hva vi trodde 2026-2028. En Evalueringsspesial med Throkild Gundersen Part 1 Med skribent, journalist, grunder av Carls og Over Oslo - og nå podcaster bak podcasten ThorkildGHvordan ser en politisk og strategisk analyse ut når virkeligheten faktisk har rukket å svare?I denne evalueringsepisoden hører vi igjen en samtale fra mars 2025 mellom Gjermund og skribent, journalist og gründer Thorkild Gundersen – kjent fra Carls, Over Oslo og podkasten ThorkildG. Den gang forsøkte de å forstå hva valgkampen i USA 2024, de første månedene av 2025 og de store geopolitiske utviklingstrekkene ville bety for årene som kom.Nå lytter Kåre og Gjermund tilbake med den mest brutale dommeren av alle: fasiten. Hvor traff analysene? Hvor tok de feil? Og hvorfor er det så vanskelig å forutsi hvordan politikk, teknologi, kultur og makt faktisk utvikler seg?En episode om strategiske blindsoner, tidsånd – og verdien av å lære offentlig av egne feil.

ulsi Gabbard er en av de mest gåtefulle og omdiskuterte skikkelsene i moderne amerikansk politikk. For mange framstår hun fortsatt som en litt uortodoks anti-krigspolitiker som brøt med Demokratene, utfordret Washington-konsensus og senere fant veien inn i Donald Trumps krets. Men i denne ekstraepisoden spør vi om det offentlige bildet av Tulsi egentlig bare er toppen av isfjellet.For under overflaten finnes en langt mørkere, mer kompleks og potensielt langt farligere historie – om ideologisk forming, lukkede miljøer, lojalitetsstrukturer, alternativ virkelighetsforståelse og politisk radikalisering i internettalderen.Gjesten er Lasse Josephsen, en av de mest kunnskapsrike stemmene i Norden på radikalisering, ekstremisme, sekteriske miljøer og digitale påvirkningsøkosystemer. I flere tiår har han studert hvordan mennesker formes av ideologi, identitet, karismatiske ledere og alternative informasjonsunivers – både på nettet og i virkeligheten. Fra høyreekstreme miljøer og konspirasjonskulturer til lukkede religiøse bevegelser og moderne algoritmedrevne subkulturer. Det gjør ham til en helt spesiell guide inn i Tulsi Gabbards politiske og kulturelle univers.Vi går dypt inn i forbindelsene mellom Gabbard-familien og Science of Identity Foundation, den religiøse bevegelsen ledet av Chris Butler, som kritikere og tidligere medlemmer gjennom mange år har beskrevet som sektlignende. Vi snakker om hvordan slike miljøer påvirker språk, moral, verdensbilde og lojalitet – og hvorfor dette kan være avgjørende for å forstå Tulsi Gabbards senere politiske reise.For det er ikke bare enkeltsakene som gjør Tulsi kontroversiell. Det er mønsteret.Fra anti-homofil aktivisme og kulturkrig til Assad-besøk i Syria. Fra anti-intervensjonisme til medieøkosystemer som overlapper stadig mer med autoritære narrativer, konspirasjonsmiljøer og alternative virkelighetsforståelser. Hvor går egentlig grensen mellom legitim kritikk av amerikansk utenrikspolitikk og gradvis normalisering av autoritære perspektiver?Vi diskuterer også hvordan internett fundamentalt har endret måten politiske identiteter bygges på. Hvordan algoritmer, podkaster, YouTube-miljøer og alternative medier skaper nye former for tilhørighet og mistillit. Og hvorfor personer som Tulsi Gabbard blir så viktige symboler i en tid der stadig flere amerikanere opplever etablerte institusjoner som korrupte, manipulerende eller irrelevante.Dette er derfor ikke bare en episode om Tulsi Gabbard.Det er en episode om hvordan moderne makt fungerer når politikk, religion, internettkultur, persondyrkelse og geopolitikk begynner å smelte sammen. Om hvordan det som ser marginalt ut plutselig kan flytte inn i sentrum av verdens sterkeste stat. Og om hvorfor de farligste strukturene ofte er de som ligger skjult under overflaten – usynlige helt til de allerede har fått makt.

DEL 2 av Marie is BACK - ukesavslutning Denne ukens Ukesoptimisten beveger seg fra hevnpolitikk og institusjonell maktkamp til senkvelds-tv og amerikansk kultur på vei inn i en ny epoke. Thomas Massie tapte til slutt mot Trump-maskinen, men spørsmålet er om Epstein-saken samtidig har fått et nytt og mer varig liv inne i Kongressen. Hvor viktig har Massie egentlig vært for å holde saken levende? Og hva skjer når en politiker kan tape valget – men likevel bidra til å starte noe større?Vi diskuterer hva Demokratene realistisk kan oppnå før mellomvalget gjennom høringer, lekkasjer og offentlig press, og hvordan maktbalansen ville endret seg dersom de tok Representantenes hus, Senatet – eller begge deler. Hvor mye handler moderne amerikansk politikk nå om juridiske prosesser, og hvor mye handler egentlig om langsom offentlig delegitimering?Vi fortsetter også samtalen om det såkalte «hevnfondet», immunitetsstrukturene rundt Trump-kretsen og de stadig mer åpne koblingene mellom politikk, lojalitet og økonomiske interesser. Samtidig spør vi hvorfor så mye av dette behandles som normalisert maktutøvelse i store deler av offentligheten og mediene.Dessuten: Trump stopper nye AI-reguleringer etter massivt press fra Silicon Valley, Høyesterett nærmer seg eksplosive avgjørelser om fødselsrettsborgerskap, sentralbankmakt og føderale myndigheters handlingsrom – og vi tar farvel med Stephen Colbert og en hel generasjon amerikansk politisk satire.Mørkt? Ja. Men det er fredag.

USA går inn i en ny fase – og denne uken ble tre utviklingstrekk umulige å ignorere.Først: fotball. Ja, faktisk. VM i Nord-Amerika nærmer seg, men turneringen handler allerede om langt mer enn sport. Kåre Aas og Gjermund diskuterer hvorfor mesterskapet kan bli en geopolitisk scene for alt fra amerikansk kulturkrig til spenningene mellom USA, Canada og Mexico. Hvordan ser “western unity” egentlig ut når arrangørlandene knapt klarer å skjule konfliktene sine? Og hva skjer når Saudi-Arabia – midt i sportswashing, symbolpolitikk og menneskerettighetskritikk – får stadig større innflytelse rundt internasjonal fotball?Deretter går vi inn i tre amerikanske narrativer som nå former både republikansk politikk og det bredere maktbildet.Thomas Massies nederlag i Kentucky blir av mange forklart som enda et eksempel på Israel-lobbyens styrke. Vi mener den analysen bommer. Det sentrale er Trump selv: hvordan han bruker primærvalg til å disiplinere partiet og knuse uavhengige maktbaser. Samtidig ser vi Ken Paxton løftes fram i Texas, mens moderate republikanere som Brian Fitzpatrick presses stadig hardere. Dette handler ikke bare om enkeltsaker – men om hvordan lojalitet omformes til den viktigste valutaen i amerikansk politikk.Så til kveldens mørkeste tema: det nye “Anti-Weaponization Fund”. Det som først virket absurd, fremstår nå som noe langt mer alvorlig. Kritikerne omtaler ordningen som en politisk belønningsmekanisme for personer og miljøer knyttet til 6. januar. Når Trump beskriver de involverte som ofre og martyrer, reises et større spørsmål: hvor går grensen mellom politisk støtte, korrupsjon og legitimering av politisk vold?Til slutt: Stephen Colberts siste natt. Hva var det egentlig Colbert representerte? Hvorfor føles slutten både trist og mørkt komisk? Og hvorfor kan det vise seg at Trump-bevegelsen fungerer enda bedre uten de gamle senkveldskomikerne som motstandere?En episode om makt, symboler, lojalitet, sport – og hvorfor amerikansk politikk stadig oftere føles som kulturkrig på permanent overtid.

USA svekkes, men hvor stor endring innebærer Trumps nye Kina-vennlige tone og signalene han har gitt om at Taiwan-politikken ikke ligger fast. Og i partiet ser vi Trump styrkes og at ilojalitetens pris er at du er ferdig i Senatet. I denne korte mandagsepisoden spør vi om Donald Trump er i ferd med å endre USAs forhold til Kina mer fundamentalt enn mange har vært villige til å erkjenne. I flere tiår har amerikanske presidenter, senatorer og presidentkandidater – fra begge partier – i praksis vært enige om én ting: USA måtte være hardt mot Kina. Nå ser vi noe annet. Trump beveger seg i en retning flere kommentatorer beskriver som mer transaksjonell, mer autokratvennlig og mindre bundet av den gamle amerikanske sikkerhetspolitiske konsensusen.Vi diskuterer også om dette egentlig er overraskende. Allerede i høst kom signalene om en verden der USA, Kina og Russland i større grad aksepterer hverandres interessesfærer. Er det dette vi nå ser utspille seg i praksis?Videre ser vi på hvordan republikanske primærvalg i økende grad fungerer som lojalitetstester. Senator Bill Cassidy, som stemte for impeachment, presses. Thomas Massie er under angrep. Ideologisk konservatisme betyr stadig mindre dersom man ikke samtidig viser personlig lojalitet til Trump. Det gjelder selv blant politikere som tidligere bygget karrierer på anti-establishment-retorikk og kamp mot offentlig pengebruk.Til slutt kommer en kort, mørk oppdatering om krypto, politiske penger og mulige interessekonflikter. Kryptobransjen var blant de største finansielle kreftene i valget i 2024. Nå forventer mange av aktørene politisk avkastning. Samtidig vokser spørsmålene rundt forbindelser mellom politiske beslutninger, markedsbevegelser og private investeringer tett på presidentfamilien.Kort episode. Store spørsmål. Og flere utviklingstrekk som kan forme amerikansk politikk lenge etter neste valg.

Fra Washington til Kraków: geopolitikk, seriemusikk og profesjonell optimisme. Hva er det Trump selger og hva er egentlig realitetene for USA og verden?`Trump hevder Kina måtte bøye av. Beijing hevder tiden arbeidet for dem. Kanskje sier handelskrigen mest om forskjellen mellom politisk dramaturgi og strategisk tålmodighet. Vi ser på milliardene, bøndene og hvem som egentlig vant.I denne utgaven av Lørdagsoptimisten undersøker vi hva Donald Trump faktisk kan vise til etter den langvarige konflikten med Kina – og om Beijing i realiteten har oppnådd langt mer enn Det hvite hus ønsker å innrømme. Vi ser på handelskrig, diplomati, innenrikspolitisk symbolbruk og de økonomiske konsekvensene for amerikanske bønder og eksportnæringer som har måttet kompenseres med enorme summer etter sviktende kinesisk import.Vi diskuterer også milliardforliket Trump er i ferd med å inngå med det amerikanske justisdepartementet, og hva saken sier om makt, institusjoner og ansvar i amerikansk politikk.Samtidig finnes det tegn til forsiktig optimisme: for diplomati, for demokratisk motstandskraft – og for mennesker som fortsatt mener at virkeligheten betyr noe. Dessuten: en hyllest til Kraków, filmmusikkfestivalen og Bartosz Chajdeckis episke konsert for 20 000 seriemusikkfans.

KORT OM UTFALLET AV STORMANNSMØTET - og hva det er lov å håpe på?Trump og forretningsavtalene. Det egentlige vanskelige arbeidet - dette er ikke på papir ennå en gang. Iran og Kina - vil Iran gjøre det Kina sier overfor Trump? Sagt annerledes - er det grunn til optimisme på vegne av mer stabilitet i verdensøkonomien? Og hvor fundamentalt Taiwan er splittende mellom USA's tidligere interesser go Kina - for Kina skal ha Taiwan innen 2049. Som Kåre mener det er kort tid til. Vi følger opp i morgen.

Kristoffer Rønneberg er en av Norges fremste journalister på USA, Kina og geopolitikk – og en sjelden kombinasjon av korrespondent, analytiker og formidler. Gjennom mange år som Aftenposten-korrespondent i både USA og Asia har han fulgt de politiske og kulturelle kreftene som former verdens maktbalanse, lenge før rivaliseringen mellom Washington og Beijing ble daglig nyhetsstoff. Der mange fortsatt var opptatt av forrige valgsyklus, skrev Rønneberg boken Stormens øy om Taiwan, Kina og USA: en bok som kombinerer historisk fortelling, geopolitisk analyse og menneskelige dramaer på en måte som gjør den både original, dypt kunnskapsbasert og nærmest ubehagelig aktuell i dag.I denne episoden snakker vi om Trumps Kina-besøk og hva som egentlig står på spill bak de høflige bildene, de diplomatiske formuleringene og næringslivsdelegasjonene. Hvordan forsøker Kina å bruke møtet strategisk – både internasjonalt og som propaganda på hjemmebane? Hva ønsker Trump-administrasjonen å oppnå gjennom handel, markedsadgang og nye avtaler? Og hvorfor er toppledere fra selskaper som Apple, Tesla og Nvidia så sentrale i denne typen geopolitikk?Samtalen dreier også inn mot den største bekymringen i regionen: Taiwan. Hvor skjør er egentlig øyas sikkerhet? Kan Trump bli fristet til å gi Beijing mer spillerom for å sikre økonomiske eller politiske seire hjemme? Eller vil Kina snarere forsøke å holde presset oppe ved å gi minst mulig – samtidig som de styrker sin posisjon globalt og skaper splittelser mellom USA og Europa?Vi snakker også om hvordan verdensøkonomien, teknologikampen og AI-utviklingen nå er vevd inn i sikkerhetspolitikken på en måte som gjør skillet mellom næringsliv og geopolitikk stadig mindre relevant. Og til slutt: Hva har overrasket Kristoffer Rønneberg mest med utviklingen i amerikansk politikk denne våren? Hva har blitt annerledes enn selv erfarne USA-observatører forventet?En episode om stormakter, handel, propaganda, teknologi og verdens kanskje mest sårbare demokratiske øy – med en av de klokeste og mest kunnskapsdrevne journalistene i norsk offentlighet.