Børsmorgen & Økonominyhetene

– Det virker som en klar retningsendring i måten vi tenker rundt finanspolitikken på. Det startet med boka til Bech-Holten høsten før. Å allokere ressurser effektivt er et annet ord for «ikke å sløse», mener sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank om statsbudsjettet for 2026.

Høyres Henrik Asheim tror det skulle veldig mye til før Senterpartiet byttet side på grunn av fergesaken.– Vi ville uansett hatt en eller annen form for Arbeiderpartiregjering, men det kunne blitt helt kaotisk i Stortinget, hvis de ikke løste dette, mener han.

Det skal brutale budsjettkutt til for å gi lavere rente, mener Marius Gonsholt Hov.– Og lavere rente er ikke finanspolitikkens primære oppgave.Likevel kan høstens budsjettdrama forsinke neste rentekutt.

– Vi ser alle varsellampene, men det er kostbart å ikke være med på kort sikt, sier allokeringssjef Olav Chen i Storebrand om AI-boomen.Han lager likevel sitt eget alarmsett for å fange opp når prisingen snur og en betydelig AI-korreksjon kommer, og er for tiden litt undervektet i USA.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets tror ikke på de helt store skatteendringer i neste års statsbudsjett. – Men jeg ville ikke ment det var dumt å doble bunnfradraget i formuesskatten.

Rentene i USA og EU vil kuttes drastisk. Hvis ikke Norges Bank følger etter, kan det gi en for sterk krone, frykter Jan L. Andreassen.

Samtidig som man i Norge nå skal oppskalere Northern Lights-prosjektet til 5 millioner tonn årlig CO2-fangst og ExxonMobil i USA har landet kontrakter for 9 millioner tonn årlig, kommer danskene nå for fullt. Vi snakker med divisjonsdirektør Henrik Sulsbrück i det statlige organet Energistyrelsen. De har akkurat godkjent det første offshoreprosjektet i landet og jobber også med mulig lagring på land. Vi ser også nærmere på endring av toppleder i Morrow Batteries, nyheter om Jens Stoltenbergs skattekommisjon og mer.