Nordnorsk historie

De ukjente heltene: Hvordan sunnmøringer bygde fyrlyktene og kysten i Nord-NorgeHva har Sunnmøre og kysten av Nord-Norge til felles? Mer enn du kanskje tror! I en ny og fascinerende episode av Nord-Norsk historie tar vi deg med ut på en historisk reise til Volda, Herøy og Sunnmøre med Frode Pilskog fra Kystverkmuseet. Sammen dykker vi ned i en av de mest imponerende, men kanskje oversett, fortellingene om norsk nasjonsbygging: historien om fyrbyggerne som reiste nordover for å lyse opp mørket.Hele episoden og flere spennende historiske innslag kan du høre,se og lese på www.radionordnorge.no.Fra kullbluss til moderne støpejernDa Norge rev seg løs fra Danmark etter 1814, måtte landet selv ta kontroll over og bygge ut sin egen maritime infrastruktur. Statens budsjetter ble i stor grad kanonisert inn i byggingen av veier, sjømerker og fyrstasjoner langs den langstrakte kysten vår.Historien om fyrbygging på 1800-tallet startet tidlig, med Runde fyr som det første fyret nord for Stad allerede i 1767. Men da den virkelige storutbyggingen av Nord-Norges kyst skjøt fart utover på 1800- og 1900-tallet, trengtes det folk som tålte en støyt. Det var her sunnmøringene kom inn i bildet.Arbeidsfolk av en annen kaliberI podkastepisoden forteller Fråde Pilskog om de tøffe arbeidslagene som ble satt sammen av erfarne steinarbeidere og minere fra Volda og Dalsfjorden. Mens arbeidere fra Kristiania ofte slet med de ekstreme påkjenningene i det røffe terrenget, var sunnmøringene oppvokst med å gå i fjellet. De bar tunge bører over stokk og stein uten å klage.Disse sunnmørske arbeidslagene tok på seg store akkordoppdrag. De reiste i månedsvis til øde plasser som Sørøya, Vardø og Kjøttvikvarden i Finnmark. De sov under båtene sine i de mest avsidesliggende vikene, kjempet mot naturkreftene, og fraktet materialer under krevende forhold.To nabogutter som formet nasjonenEt av de mest spennende menneskelige aspektene som trekkes frem i episoden, er historien om to nabogutter fra Sunnmøre: Ole Gammelsen Mork og hans sambygdinger. Gjennom hardt arbeid med veibygging og fyrbygging kjempet de seg opp fra trange kår til å bli sentrale aktører i landets infrastruktur.Der den ene bygde landeveien som bandt lokalsamfunnene sammen, bygde den andre sjøveien med fyrlykter og fortøyningsringer. Sammen la de grunnlaget for den moderne kystkulturen og sjøfarten vi kjenner i dag. Arven etter dem lever fremdeles videre, både gjennom de monumentale fyrstasjonene som står igjen som kunstverk i kystlandskapet, og gjennom etterkommere som fremdeles arbeider i Kystverket i dag.Gjenreisningen i FinnmarkHistorien stopper ikke ved 1800-tallet. Under gjenreisningen av Finnmark etter andre verdenskrig, reiste nye generasjoner av de samme familiene fra Sunnmøre nordover igjen. De hjalp til med å bygge opp igjen det som var rasert, og sørget for at kysten igjen fikk sine livsviktige lys.Vil du høre hele fortellingen om de ukjente fyrbyggerne, dramatiske historier fra sjøen, og turen gjennom dagens spektakulære landskap på Sunnmøre?Sjekk ut episoden her eller les den i sin helhet på www.radionordnorge.no nå, og bli bedre kjent med de hardføre karene som formet den norske kysten!

Hvordan ble Mosjøen til? I denne episoden av Nord-Norsk Historie tar Kari Sommerseth Jacobsen oss med gjennom byens historie. Fra Jacobsenbrygga i Sjøgata forteller hun om handel, industri og menneskene som formet byen på Helgeland.Elva og fjorden la grunnlagetMosjøen vokste fram der Vefsna møter Vefsnfjorden. Plasseringen gjorde stedet til et knutepunkt mellom innlandet og kysten. Varer kunne fraktes nedover dalførene og videre sjøveien. Navnet Mosjøen knyttes til gården Mo og området ved sjøen som tilhørte Mo-gårdene.Dolstad kirke samlet folk lenge før Mosjøen fikk bystatus. Reisende kom til gudstjenester, dåp og bryllup, ofte langveisfra. Behovet for overnatting ga bryggene en ekstra funksjon: Bønder kunne tilby kirkefolk husrom i andre etasje, mens båter, redskap og varer hadde plass nedenunder.Sjøgata og Fru Haugans HotelBryggene langs Vefsna ble etter hvert del av et sammenhengende handelsmiljø. Sjøgata i Mosjøen forteller fortsatt om denne utviklingen. Store lagerdører, sjøhus og gamle forretningsgårder viser hvordan byen fungerte da varene kom med båt.Jacobsenbrygga var et pakkhus. Her ble varer tatt imot og lagret før de ble hentet til butikkene. Handelshusene tilbød alt fra kolonialvarer og stoffer til glass og jernvarer. Jektefarten og lofotfisket knyttet dessuten Mosjøen til markeder langt utenfor Vefsn.Historien til Fru Haugans Hotel går tilbake til 1794, da Erik Sjursen fikk kongelig bevilling til gjestgiveri og bondehandel. Senere satte Ellen Haugan sitt preg på virksomheten. Flere generasjoner kvinner førte hotelldriften videre, og hotellet ble en viktig møteplass i byen.Engelskbruket og Mosjøens bystatusEngelskbruket på Halsøya ble et vendepunkt i 1860-årene. Engelske interesser etablerte et stort sagbruk, og tømmer fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal ble til trelast for eksport. Vefsna fungerte som transportåre for tømmeret.Arbeidsplassene trakk folk til området og skapte behov for boliger, butikker og servering. Kaffebuer vokste fram og bidro til tradisjonen som forbindes med kafébyen Mosjøen. I 1875 fikk Mosjøen bystatus.Sørsamisk historie og Elsa Laula RenbergMosjøens historie rommer også handel over grensen til Sverige og den sørsamiske befolkningens bruk av byen. Vefsn var en møteplass mellom ulike språk, næringer og livsformer.Elsa Laula Renberg hadde en viktig tilknytning til Vefsn og Mosjøen. Hun var en sentral initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917. Historien hennes knytter byen til samisk organisering og kampen for rettigheter. Hun er gravlagt ved Dolstad.Kampen som reddet SjøgataRundt 1970 var store deler av Sjøgata truet av riving. Gamle hus skulle vike for parkering og nye sentrumsløsninger. Motstanden samlet seg, og bevaringsarbeidet viste at slitne bygninger kunne få nytt liv.At Sjøgata ble bevart, har stor betydning for Mosjøens særpreg. Samtidig ga aluminiumsverket, som kom i drift i 1958, byen et nytt industrielt tyngdepunkt.Lytt til Nord-Norsk Historie og oppdag hvordan brygger, handel, sørsamisk historie og industri formet Mosjøen. Neste gang du går gjennom Sjøgata, kan husene langs Vefsna fortelle deg mer om byen bak fasadene.

Ytterst på Nordkynhalvøya i Finnmark, der Barentshavet møter klippene, ligger en eiendom med en spesiell historie. Elvegård i Gamvik kommune er kjent som Europas nordligste fastlandsgård, men på folkemunne i regionen går den under navnet Spiongården.I denne episoden av podkasten til Radio Nord-Norge blir vi med programleder Jitse Buitink på en omvisning ute på dette neset. Han blir vist rundt på anlegget av Jan Erik Raanes fra Gamvik museum, som i dag er primus motor for Kulturdugnad Gamvik. Gjennom mikrofonen tar de oss med inn i bygningene og dokumenterer historien om overvåking, gjenreising og familiearven knyttet til den beryktede Spionfjøsen.Gjenreist som svenskehus – inntatt av NATOHistorien om småbruket henger sammen med gjenreisingen av Finnmark etter andre verdenskrig. Da tyske styrker trakk seg tilbake i november 1944, brukte de den brente jords taktikk og brente Gamvik til grunnen. Befolkningen måtte starte helt på nytt under enkle forhold. Småbruket på Elvegård ble etablert i 1947, og hovedhuset ble reist som et svenskehus – et ferdighus i tre sendt som materialgave fra Sverige til de krigsrammede familiene i nord. [1]Lytting etter ubåter i BarentshavetRundt 1970 fattet det norske Forsvaret og amerikansk etterretning militær interesse for eiendommen. Under den kalde krigen ble låven på gården ombygd, og det ble plassert en datamaskin i en bunker på anlegget. Denne var koblet til et system av sjøkabler ute i havgapet. [1, 2, 3]Militære operatører lyttet døgnet rundt etter propell-lyder for å klassifisere ulike sovjetiske ubåtklasser som seilte ut fra Kola-halvøya. For at ikke virksomheten skulle bli for åpenbar, ble det brukt en dekkhistorie om at det var teknikere fra Televerket som jobbet på eiendommen, og bygget fikk etter hvert navnet Spionfjøsen. [1, 2]Marius Hauge og arven etter spionsjefenEtter at militæret pakket sammen utstyret i mai 1991, hadde anlegget forskjellige eiere før det rundt 2007–2008 ble kjøpt usett for 30 000 kroner av Marius Hauge. Hauge, som var en tidligere fiskeribyråkrat fra Oslo, pakket en Toyota Hiace full av bøker og møbler for å sette i stand den gamle stasjonen. [1, 2, 3, 4]Marius Hauge bar på en familiehistorie som preget eiendommen. Faren hans var Jens Christian Hauge, Milorg-sjefen som ble forsvarsminister og var sentral i oppbyggingen av Norges hemmelige tjenester i efterkrigstiden. Samtidig var stemoren til Marius Hauge ingen ringere enn Liv Grannes, også kjent som «Nordlands Jeanne d’Arc». Grannes var agent for britiske SOE under krigen og ble høyt dekorert for sin innsats mot Gestapo i Mosjøen. [1, 2, 3, 4]Marius Hauge valgte å åpne opp det lukkede militæranlegget. Han slo ut en betongvegg i den gamle NATO-bunkeren, satte inn et stort vindu mot nord og fylte rommet med bøker og kunst. Det ble starten på kulturfestivalen på stedet. [1, 2]Fra spionlåve til «Standhaftige folk»Etter at Marius Hauge gikk bort i 2015, overtok lokale krefter med Jan Erik Raanes i spissen driften av det 15 mål store anlegget. I dag brukes de gamle landbruks- og forsvarskonstruksjonene som ramme for konserter, utstillinger og teater ytterst i Finnmark.Ute på eiendommen står en monumental installasjon laget i samarbeid med den finske koreografen Reijo Kela og skuespiller Juni Dahr. Utstillingen består av kleskledde trefigurer og har fått navnet «Standhaftige folk». Den ble opprinnelig skapt som en del av et vandreteater, og står i dag som et symbol på lokalbefolkningens vilje til å bo og leve i havgapet.

Preben von Ahnen og angrepet på Nasa sølvgruveAngrepet på Nasa sølvgruve er en av de mest særpregede militære operasjonene i Nord-Norges historie på 1600-tallet. Under lensherre Preben von Ahnen ble nordnorske soldater mobilisert mot det svenske sølvverket på Nasafjäll. Blant de utskrevne soldatene finner vi menn fra Andøy og Andenes.Krigen nådde Nord-NorgeDa Danmark-Norge gikk til krig mot Sverige i 1657, fikk konflikten raskt følger i nord. Lensherren Preben von Ahnen organiserte forsvaret av Nordlandene, og Helgelands, Saltens og Senjas kompanier ble mobilisert.Også Andøy måtte stille soldater. I 1657 ble femten menn fra Andøy mønstret til Senjen kompani. Fra Andenes vær kom Hendrich Pedersen, Torger Samfindsen og Oluff Joensen. Andre kom fra Bleik, Medby, Nordmela, Dverberg, Åse, Fornes, Store Sandnes, Stave, Myre, Å og Skogvoll.Dermed ble fiskere, drenger og andre arbeidsføre menn fra nordnorske lokalsamfunn trukket direkte inn i stormaktskampen mellom Danmark-Norge og Sverige.Hadde soldatene uniformer?Soldatene hadde neppe uniformer slik vi kjenner dem fra senere militærhistorie. Regnskapsmaterialet viser likevel at de fikk utlevert betydelig utrustning.En soldat kunne blant annet få klede, hatt, sko, strømper, vanter og skjorte til en samlet verdi på over sju riksdaler. Dette tyder på en mellomform mellom sivile klær og militær bekledning.En historisk rekonstruksjon bør derfor vise en forholdsvis uensartet styrke: vadmel, skjorter, kofter og forskjellige hodeplagg kombinert med militært utstyr og våpen.Hvorfor angrep Preben von Ahnen Nasafjäll?Sølv ble funnet på Nasafjäll i 1635. Sverige bygde opp gruvedrift i det øde fjellområdet nær grensen mot Norge. Sølvverket hadde økonomisk betydning og lå samtidig i et område der riksgrensen ennå ikke var endelig fastlagt.For Danmark-Norge var Nasa sølvgruve derfor et attraktivt mål. Ved å ødelegge bergverket kunne svensk økonomi rammes uten at området måtte okkuperes permanent.Når skjedde angrepet på Nasa?Dateringen har lenge vært omdiskutert. Historikeren Yngvar Nielsen la felttoget til vinteren 1657–1658. Den svenske bergverkshistorikeren Janrik Bromé argumenterte senere, på grunnlag av svensk kildemateriale, for en annen datering.Historikeren Arne Odd Johnsen behandlet spørsmålet i Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657–58 (1967). Han viste at Nasafjäll og Silbojokk ble herjet i august 1659, under den neste fasen av krigen.Det er derfor viktig å skille mellom mobiliseringen som begynte i 1657 og selve angrepet på Nasa i 1659.Felttoget over fjelletOperasjonen stilte store krav til soldatene. Nasafjäll ligger omkring 1000 meter over havet, og styrken måtte frakte våpen, ammunisjon, mat og annet utstyr gjennom et krevende fjellandskap.Målet var ikke et stort slag mot den svenske hæren. Dette var et ødeleggelsesraid mot et bergverk.Gruvedrift var avhengig av bygninger, redskaper, lager og andre installasjoner. Ved å ødelegge infrastrukturen kunne en relativt liten styrke stanse produksjonen.Nasafjäll og anleggene ved Silbojokk ble herjet, og den første perioden med svensk sølvproduksjon på Nasa ble avsluttet.Soldatene fra AndøyHistorien om Preben von Ahnen og Nasa sølvgruve viser hvordan de dansk-svenske krigene nådde helt ut til fiskeværene i Nord-Norge.Bak betegnelsen «soldat» finner vi mennesker fra konkrete steder: Andenes, Bleik, Stave, Myre, Dverberg og resten av Andøy.Menn som vanligvis levde av fiske og jordbruk ble innlemmet i det dansk-norske militærapparatet. Noen fikk utlevert klær og våpen og ble sendt langt fra hjemstedet.Historien om Nasa handler derfor ikke bare om konger, grenser og sølv.Den handler også om nordlendingene som ble satt til å føre krigen.

Kvænangens historie – samisk, kvensk og norsk kultur i Nord-TromsI denne episoden av Nordnorsk historie går vi nærmere inn i Kvænangens historie – et område i Nord-Troms preget av møtet mellom samisk, kvensk og norsk kultur.Kvænangen har gjennom generasjoner vært hjem for mennesker med ulike språk, tradisjoner og levemåter. Historien om området gir derfor et viktig innblikk i både samisk historie, kvensk historie og nordnorsk historie, og i hvordan kultur, identitet og lokalsamfunn har utviklet seg i Nord-Norge.Vi ser på Kvænangen som historisk samfunn og på menneskene, kulturmøtene og livsvilkårene som har satt sitt preg på området. Natur, bosetting, språk, næringsliv og tilhørighet er alle deler av fortellingen om denne delen av Nord-Troms.Kvænangens historie er samtidig en del av en større historie om Nord-Norge. Her møtes samisk, kvensk og norsk kulturarv, og lokale historier gir perspektiver på utviklingen av landsdelen gjennom tidene.Episoden passer for deg som er interessert i Kvænangen, Nord-Troms, lokalhistorie, samisk kultur, kvensk kultur, norsk historie og historien til Nord-Norge.Hør denne episoden av Nordnorsk historie og bli bedre kjent med Kvænangen, menneskene som har levd der og kulturarven som har formet området.Medvirkende:Ordfører Kai Petter Johansen Varaordfører Jan Helge JensenProgramleder Jitse BuitinkTags / nøkkelord:Kvænangen, Kvænangens historie, Nord-Troms, Nordnorsk historie, Nord-Norge, Troms, lokalhistorie, norsk historie, samisk historie, samisk kultur, kvensk historie, kvensk kultur, kvener, samer, kulturhistorie, nordnorsk kultur, historiepodcast, norsk podcastSerien Nordnorsk Historie er produsert for Radionordnorge.no

I denne episoden møter vi forfatter Roger Albrigtsen, aktuell med den nye boka Stillheten som vitne – refleksjoner om Finnmark 1940–45. Samtalen tar oss inn i krigsårene i Finnmark, og inn i minnene, erfaringene og sporene som andre verdenskrig etterlot i nord.Hva skjedde med menneskene som levde gjennom okkupasjon, evakuering og ødeleggelse? Hvordan preger krigshistorien fortsatt Finnmark i dag? Og hva kan stillheten, minnene og fortellingene etter dem som opplevde årene 1940–45 fortelle oss?Roger Albrigtsen forteller om arbeidet med boka, hva som fikk ham til å skrive den, og hvorfor historien om Finnmark under andre verdenskrig fortsatt er viktig å løfte fram.En episode for deg som er interessert i nordnorsk historie, Finnmarks historie, andre verdenskrig, okkupasjonen av Norge, tvangsevakueringen og krigshistorie fra Nord-Norge.Medvirkende: Roger Albrightsen og Jitse BuitinkBok: Stillheten som vitne – refleksjoner om Finnmark 1940–45

I denne episoden går turen til Andenes fyr, som i generasjoner har stått ytterst mot storhavet og vist vei for sjøfarende langs den værharde kysten av Vesterålen.Vi ser nærmere på historien bak fyret, hvorfor det ble reist, menneskene som holdt lyset i gang og hvordan livet artet seg på et sted der vær, hav og mørketid alltid har satt premissene. Underveis handler det også om Andenes som kystsamfunn, om sjøfart og om den viktige rollen fyrene fikk langs norskekysten.En episode om Andenes fyr, kysthistorie, naturkrefter og menneskene som levde med havet som nærmeste nabo.Med lokal guide Hermod Bakkevold og programleder Jitse BuitinkProdusert for Radio Nord Norge

Hamn på yttersida av Senja har i flere hundre år vært et viktig møtested mellom mennesker, hav og natur. Stedet er kjent som et gammelt fiskevær og handelssted, men historien rommer også et av de mest spennende industrieventyrene i Nord-Norge.I 1869 ble det funnet nikkelmalm i området, og få år senere vokste Senjens Nikkelverk fram. Gruvedriften skapte et helt samfunn med flere hundre innbyggere, boliger, butikk, skole og andre tilbud. På det meste arbeidet over 400 mennesker ved verket. I 1882 fikk anlegget elektrisk lys fra et tidlig vannkraftverk – regnet som Norges første vannkraftverk for elektrisitetsproduksjon. Gruvedriften tok slutt i 1886, men Hamn fortsatte som fiskevær og handelssted, og var senere en betydelig fiskelandingsplass.På 1990-tallet fikk Hamn nytt liv som reisemål. De gamle bygningene ble restaurert og utviklet for overnatting og opplevelser. Etter en stor brann i 2005 ble anlegget bygget opp igjen.I denne episoden besøker vi Hamn og ser nærmere på sporene etter fiske, gruvedrift og kraftproduksjon. Vi møter også Harald Kuraas, sjef for Hamn-anlegget i dag, som forteller om stedet, historien og hvordan Hamn drives og utvikles videre.

I denne episoden handler det om Operasjon Zitronella, det tyske angrepet på Svalbard i september 1943. Vi ser på bakgrunnen for operasjonen, hvordan den ble gjennomført, hvilke mål tyskerne hadde, og hva som faktisk skjedde på bakken.Med er Håkon Kvåle fra Svalbard Museum, som bidrar med detaljer om operasjonen, styrkene som deltok og situasjonen på Svalbard under krigen.Vi hører også Toralf Lund og Adrian Gulbrandsen i arkivopptak, brukt med tillatelse fra NRK.Programleder er Jitse Butink.