Nordnorsk historie

Reidar Vollstad var 9 år høsten 1944 da engelske fly angrep Tirpitz for siste gang. I dag er han guide for Tromsø Forsvarsmuseum. Vi har besøkt dem og fått en spennende historien.

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norskesoldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på sluttenav krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". Todestroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" også landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK.

2000 mennesker ble stuet ned i frakteskipet Karl Arp.NArvik Røde Kors, som tok i mot båten, sa dette var det værste de hadde sett. Vi hører historiere om flukt og evakuering av Grete Mortensen, Ernly Eriksen og Per Kristian Olsen. Du hører også Martin Mortensen og programleder Jitse Buitink

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre? Hvor går grensen mellom tro og erfaring? Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om.

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt!

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink

Høsten 1951 var D/S Raftsund og D/S Tanahorn på reise langs Nord-Norges kyst. Ombord er mannskapet nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde  hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951. Ved kai i Tromsø ble lastelukene lagt igjen med sement for at ikke likstanken skulle vekke oppsikt i by. Det var forbudt å være høyrøstet, beruset og å le. Det skulle ikke vekkes noe oppsikt.Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen.