Nordnorsk historie

Sommeren 1941 er Svalbard blitt et strategisk ingenmannsland. Norske fangstfolk, gruvearbeidere og sovjetiske bosetninger lever isolert mellom stormaktene, mens krigen kryper stadig nærmere Ishavet.Så ankommer den britiske kryss­eren HMS Nigeria Isfjorden.Om bord venter admiral Philip Vian — og et møte som utvikler seg til en dramatisk konfrontasjon med sysselmannen på Svalbard. Krav om hemmelighold, ordre om å ødelegge radiostasjoner og trusler om maktbruk setter øygruppen på randen av militær kontroll. I et dramatisk øyeblikk truer admiralen med å skyte sysselmannen.Ragnvald A. Tamber forteller om hvordan han plutselig blir utnevnt til militærguvernør på Svalbard, mens frykten vokser blant dem som er igjen: Hvem kommer tilbake først — britene eller tyskerne?Medvirkende Haakon Kvaale og programleder Jitse Buitink. Musikk av Håvard Nilsen.Klipp av programmet "Svalbardaksjonen 25 år etter" og "Intervju med Odd", med tillatelse av NRK hvor vi høre Haakon Karlsen, Toralf Lund og admiral Ragnvald Tamber.

Fra 1900 til 1940 utviklet Svalbard seg fra et arktisk fangst- og ekspedisjonsområde til et internasjonalt gruvesamfunn. Kullforekomstene gjorde øygruppen økonomisk interessant, og både norske, britiske, amerikanske, svenske og russiske selskaper etablerte virksomhet der.I 1920 ble Svalbardtraktaten undertegnet. Den ga Norge suverenitet over øygruppen, men sikret samtidig borgere og selskaper fra andre traktatland rett til næringsvirksomhet. I 1925 trådte traktaten i kraft, og Svalbard ble formelt en del av Kongeriket Norge.Mellomkrigstiden var preget av gruvedrift, særlig i Longyearbyen, Barentsburg, Grumant, Svea og Ny-Ålesund. Samfunnene var små, isolerte og sterkt knyttet til arbeidsplassene. Livet var hardt, med lange vintre, farlig arbeid og stor avstand til fastlandet.Da Norge ble okkupert i 1940, sto Svalbard i en særstilling. Øygruppen var norsk, men lå langt fra fastlandet og hadde både norske og sovjetiske interesser. Dette gjorde Svalbard strategisk viktig da krigen etter hvert også nådde Arktis.Med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink

Longyearbyen er verdens nordligste by, og ligger på Svalbard langt nord i Arktis. Byen ble opprinnelig etablert som et gruvesamfunn, men er i dag et moderne lokalsamfunn med forskning, turisme og utdanning. Her finnes både universitet, kulturtilbud og et unikt internasjonalt miljø. Naturen rundt er vill og spektakulær, med isbreer, fjell og lange perioder med midnattssol og mørketid.Vi får bli med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum på en guidet tur. Med på turen er også sjåfør, isbjørnvak og formidlingsleder ved Svalbard Museum, Anna Karslegard og kamerakvinne Ingrid Stavrum.

Kapringen av DS Isbjørn (1941)Kapringen av DS Isbjørn våren 1941 må forstås i lys av den særegne situasjonen på Svalbard under andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 befant en gruppe norske arbeidere seg i et geografisk og politisk grenseland: de var ikke direkte underlagt tysk kontroll, men heller ikke i stand til å forlate området eller slutte seg til de allierte styrkene. Dette skapte en handlingslammelse som for enkelte utviklet seg til et ønske om aktiv deltakelse i krigen.Blant disse var Bjarne Sevald Langseth og flere andre arbeidere med bakgrunn fra gruveindustrien i Nord-Norge og på Østlandet. De fleste hadde erfaring fra arbeidsplasser som Sør-Varanger gruver, Bjørnøya og Svalbard, men begrenset maritim kompetanse. Gruppen besto dermed av sivile aktører uten formell militær eller nautisk opplæring.Fartøyet som ble valgt, DS Isbjørn, var et dampskip bygget i 1895, opprinnelig konstruert som isbryter og slepefartøy. På tidspunktet for hendelsen var det i bruk i kulltransporten på Svalbard. Den 29. mai 1941 tok en gruppe arbeidere kontroll over Isbjørn i Longyearbyen. Kapteinen og deler av mannskapet ble midlertidig satt ut av funksjon, og kursen ble satt vestover med mål om å nå Island og derfra videre til Storbritannia. Hensikten var å slutte seg til norske styrker i eksil og bidra til den allierte krigsinnsatsen.Kapringen må karakteriseres som et improvisert og risikofylt tiltak. Gruppen manglet nødvendig kompetanse til å føre fartøyet under krevende forhold. Etter kort tid oppsto betydelige problemer knyttet til både navigasjon og teknisk drift. Skipet tok inn vann, noe som i seg selv ikke var uvanlig for eldre dampskip, men som forutsatte kontinuerlig og korrekt håndtering av lensepumper og maskineri. Dette ble ikke ivaretatt tilfredsstillende.Situasjonen ble ytterligere forverret av dårlig vær og grov sjø. Belastningen på fartøyet økte, samtidig som manglende erfaring gjorde det vanskelig å håndtere både kurs og stabilitet. Etter hvert ble det klart for kaprerne at de ikke ville være i stand til å gjennomføre seilasen uten bistand.Som følge av dette ble kapteinen løslatt for å gjenoppta kommandoen. Dette markerer et klart vendepunkt i hendelsesforløpet. Med Haakon Kvaale og Jitse Buitink.Kilder:Svalbard Museumhttps://www.nb.no/items/3f29ee00fc88f60af30e67c862aa1528?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22https://www.nb.no/items/1ce6b5ef03542f13f9c9343992c4700a?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22Saltenposten

Halvdan Koht var historiker, språkforkjemper, Arbeiderparti-intellektuell og Norges utenriksminister da landet ble rammet av 9. april 1940. Få personer i norsk historie har blitt like omstridte – beundret av noen, hardt kritisert av andre.I denne episoden møter vi historiker Åsmund Svendsen, forfatter av biografien om Koht, til en samtale om mannen bak mytene. Vi følger Kohts liv og virke fra oppvekst og akademisk karriere til rollen som en av Arbeiderpartiets viktigste ideologer og senere utenriksminister i en av Norges mest dramatiske perioder.Vi går også inn i de avgjørende dagene rundt 9. april 1940, kritikken som fulgte, og spørsmålet som fortsatt diskuteres: Ble Halvdan Koht rettferdig behandlet av ettertiden – eller gjort til syndebukk for et nasjonalt nederlag?Episoden inneholder også unike lydklipp fra to radiotaler av Halvdan Koht fra 1936 og 1941, brukt med tillatelse fra NRK-arkivet.En samtale om makt, ansvar, historie og et av de mest fascinerende menneskene i norsk politikk.Programleder er Jitse Buitink

På et jorde på Føre i Bø i Vesterålen ble det gjort et av de mest oppsiktsvekkende funnene fra eldre jernalder i Nord-Norge. Under stein og sand lå graver nesten to tusen år gamle – med våpen, rikdom og spor av en verden som strakte seg langt ut i verden.Kunne krigere fra Nord-Norge ha reist sørover og tjenestegjort i den romerske hæren? Hvordan havnet romerske våpen og eksklusive gjenstander helt ute i havgapet i Vesterålen?I denne episoden av Nordnorsk Historie går vi inn i mysteriet rundt gravfeltet på Føre – og spør om en nordnorsk kriger kan ha vandret Europas slagmarker før han vendte hjem. Arkeolog Julie Sæther forteller om Føre-feltet på Bø i Vesterålen.En historie om makt, reiser, ære – og forbindelsen mellom Vesterålen og Romerriket. Programleder er Jitse Buitink