Nordnorsk historie

Hamn på yttersida av Senja har i flere hundre år vært et viktig møtested mellom mennesker, hav og natur. Stedet er kjent som et gammelt fiskevær og handelssted, men historien rommer også et av de mest spennende industrieventyrene i Nord-Norge.I 1869 ble det funnet nikkelmalm i området, og få år senere vokste Senjens Nikkelverk fram. Gruvedriften skapte et helt samfunn med flere hundre innbyggere, boliger, butikk, skole og andre tilbud. På det meste arbeidet over 400 mennesker ved verket. I 1882 fikk anlegget elektrisk lys fra et tidlig vannkraftverk – regnet som Norges første vannkraftverk for elektrisitetsproduksjon. Gruvedriften tok slutt i 1886, men Hamn fortsatte som fiskevær og handelssted, og var senere en betydelig fiskelandingsplass.På 1990-tallet fikk Hamn nytt liv som reisemål. De gamle bygningene ble restaurert og utviklet for overnatting og opplevelser. Etter en stor brann i 2005 ble anlegget bygget opp igjen.I denne episoden besøker vi Hamn og ser nærmere på sporene etter fiske, gruvedrift og kraftproduksjon. Vi møter også Harald Kuraas, sjef for Hamn-anlegget i dag, som forteller om stedet, historien og hvordan Hamn drives og utvikles videre.

I denne episoden handler det om Operasjon Zitronella, det tyske angrepet på Svalbard i september 1943. Vi ser på bakgrunnen for operasjonen, hvordan den ble gjennomført, hvilke mål tyskerne hadde, og hva som faktisk skjedde på bakken.Med er Håkon Kvåle fra Svalbard Museum, som bidrar med detaljer om operasjonen, styrkene som deltok og situasjonen på Svalbard under krigen.Vi hører også Toralf Lund og Adrian Gulbrandsen i arkivopptak, brukt med tillatelse fra NRK.Programleder er Jitse Butink.

Operasjon FrithamOperasjon Fritham var en norsk-alliert militæroperasjon under andre verdenskrig, gjennomført våren 1942 for å sikre norsk kontroll over Svalbard. Etter at befolkningen på øygruppen var blitt evakuert i 1941, hadde tyskerne etablert værstasjoner der. Svalbards beliggenhet i Arktis gjorde området strategisk viktig, blant annet fordi værdata kunne brukes i planleggingen av militære operasjoner og angrep mot de allierte konvoiene til Sovjetunionen.Den norske styrken ble ledet av oberstløytnant Einar Sverdrup, som tidligere hadde vært direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Omtrent 80 mann seilte fra Storbritannia 30. april 1942 om bord på fartøyene Isbjørn og Selis. Målet var å etablere en norsk militær tilstedeværelse på Spitsbergen, sikre kullgruvene og hindre at tyskerne fikk bedre kontroll over øygruppen.Da ekspedisjonen nådde Isfjorden i mai, gjorde isforholdene framrykkingen vanskelig. Den 14. mai ble de to norske fartøyene oppdaget og angrepet av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 Condor-fly. Både Isbjørn og Selis ble senket. Einar Sverdrup og flere andre ble drept, mange ble såret, og store deler av forsyningene gikk tapt.Til tross for katastrofen ga de overlevende ikke opp. De klarte å ta seg til Barentsburg, hvor de etablerte seg og fortsatte oppdraget under krevende forhold. Senere fikk de forsyninger og støtte fra allierte fly. Operasjon Fritham ble etterfulgt av Operasjon Gearbox, som brakte nye norske soldater og materiell til Svalbard.Selv om Fritham ikke gikk som planlagt, bidro operasjonen til at Norge og de allierte etablerte et varig militært fotfeste på Svalbard. Den står derfor som et dramatisk eksempel på norsk innsats i Arktis under andre verdenskrig.med Håkon Kvåle fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink

Høsten 1941 blir Svalbard evakuert.Britiske, canadiske og norske styrker ankommer øygruppen for å gjennomføre Operasjon Gauntlet — en omfattende evakuering av sivile og en systematisk ødeleggelse av kullagre, radiostasjoner og infrastruktur før tyskerne kan få kontroll over dem. Sovjetiske gruvearbeidere sendes til Murmansk og Arkhangelsk, mens norske innbyggere evakueres til Storbritannia.Kullagrene brenner i Isfjorden. Radiostasjonene stilner. Gruvebyene tømmes.Midt i kaoset forsøker folk på Svalbard å forstå hva som skjer. Skal øygruppen forlates for godt? Vil tyskerne komme? Og hva skjer når et samfunn bygget for å overleve i Arktis plutselig må forlates?Gjennom tidsvitneskildringer og med hjelp av Haakon Kvaale ved Svalbard museum hører vi om de dramatisk døgnene. Programleder er Jitse Buitink. Orginalklippene er eid av NRK og det er gitt tillatelse til bruk i denne podcasten.

Sommeren 1941 er Svalbard blitt et strategisk ingenmannsland. Norske fangstfolk, gruvearbeidere og sovjetiske bosetninger lever isolert mellom stormaktene, mens krigen kryper stadig nærmere Ishavet.Så ankommer den britiske kryss­eren HMS Nigeria Isfjorden.Om bord venter admiral Philip Vian — og et møte som utvikler seg til en dramatisk konfrontasjon med sysselmannen på Svalbard. Krav om hemmelighold, ordre om å ødelegge radiostasjoner og trusler om maktbruk setter øygruppen på randen av militær kontroll. I et dramatisk øyeblikk truer admiralen med å skyte sysselmannen.Ragnvald A. Tamber forteller om hvordan han plutselig blir utnevnt til militærguvernør på Svalbard, mens frykten vokser blant dem som er igjen: Hvem kommer tilbake først — britene eller tyskerne?Medvirkende Haakon Kvaale og programleder Jitse Buitink. Musikk av Håvard Nilsen.Klipp av programmet "Svalbardaksjonen 25 år etter" og "Intervju med Odd", med tillatelse av NRK hvor vi høre Haakon Karlsen, Toralf Lund og admiral Ragnvald Tamber.

Fra 1900 til 1940 utviklet Svalbard seg fra et arktisk fangst- og ekspedisjonsområde til et internasjonalt gruvesamfunn. Kullforekomstene gjorde øygruppen økonomisk interessant, og både norske, britiske, amerikanske, svenske og russiske selskaper etablerte virksomhet der.I 1920 ble Svalbardtraktaten undertegnet. Den ga Norge suverenitet over øygruppen, men sikret samtidig borgere og selskaper fra andre traktatland rett til næringsvirksomhet. I 1925 trådte traktaten i kraft, og Svalbard ble formelt en del av Kongeriket Norge.Mellomkrigstiden var preget av gruvedrift, særlig i Longyearbyen, Barentsburg, Grumant, Svea og Ny-Ålesund. Samfunnene var små, isolerte og sterkt knyttet til arbeidsplassene. Livet var hardt, med lange vintre, farlig arbeid og stor avstand til fastlandet.Da Norge ble okkupert i 1940, sto Svalbard i en særstilling. Øygruppen var norsk, men lå langt fra fastlandet og hadde både norske og sovjetiske interesser. Dette gjorde Svalbard strategisk viktig da krigen etter hvert også nådde Arktis.Med Haakon Kvaale fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink