Nord-Norge Rundt

Skrei er en vandrende torsk (arktisk torsk) som hvert år svømmer fra Barentshavet til norskekysten for å gyte, primært i Lofoten og Vesterålen. Den er kjent som en eksklusiv delikatesse med hvitere, fastere og mer muskuløst kjøtt enn stasjonær kysttorsk, på grunn av den lange reisen den legger bak seg. Her er nøkkelpunkter om skrei:Sesong: Skreien kommer til kysten fra januar til april.Navnet: Ordet "skrei" kommer fra det norrøne ordet skreið, som refererer til fisk som "skrider" eller vandrer.Forskjell fra torsk: Mens kysttorsk holder seg i ro, er skrei en oseanisk torsk som lever i ishavet frem til gytesesongen.Kvalitetsmerket: Norges Sjømatråd har en egen standard (Kvalitetsmerket Skrei) for å sikre at fisken er av høyeste kvalitet, pakkes riktig og er spiseklar.Tradisjon: Skrei serveres ofte som "skreimølje", en tradisjonsrett bestående av fiskekjøtt, lever og rogn

Slaktevekter har i en årrekke vært brukt som en viktig indikator for dyretetthet og beitetrykk, og lave slaktevekter var et sentralt argument for å redusere reintallet i Finnmark. En studie som nylig ble publisert av forskere fra UiT-Norges arktiske universitet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter at slaktevekt og tetthet av rein henger nøye sammen.Sådde tvil om regulering av reintallBakgrunnen for studien er at en forskergruppe ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gått ut med at sammenhengen mellom slaktevekter og tetthet av rein er ubetydelig. De sådde samtidig tvil om slaktevekter er en egnet indikator på reinens næringssituasjon, og dermed om forvaltningens regulering av reintallet i Finnmark har vært fornuftig.Dette budskapet ble presentert i artikkelen «Productivity beyond density: A critique of management models for reindeer pastoralism in Norway» som ble publisert i 2020. Sammen med publikasjonen ble dataene fra studien tilgjengelige.Fremstilte egne analyser mangelfullt– Vi ønsket å forstå hvorfor de kom til en annen konklusjon om effekten av reintall på slaktevekter enn hva som har vært vist tidligere. Våre funn viser at NMBU-forskerne har gjennomført og fremstilt sine egne analyser så de framstår feil og mangelfulle, sier seniorforsker Torkild Tveraa i NINA.NMBU-forskerne skriver at de har brukt det samme datasettet som Reindriftsforvaltningen (nå Landbruksdirektoratet) opprinnelig brukte når de vurderte sammenhengen mellom reintall og slaktevekter. Dette omfattet reinbeitedistrikter (siida/sijte) fra både Øst- og Vest-Finnmark. I tillegg utvidet de datamaterialet fra å kun inkludere årene 1998-2000 til å omfatte alle år til og med 2012.Utelot data fra Øst-Finnmark– Det viser seg imidlertid at de har utelatt data fra Øst-Finnmark reinbeiteområde. I vår studie har vi fulgt den opprinnelige protokollen for inkludering av data, som omfatter reinbeitedistrikter (siida/sijte) både fra Øst- og Vest-Finnmark. Våre funn bekrefter at det en sterk sammenheng mellom reintall og slaktevekter, sier Tveraa.

Sandra Andersen Eira (født 1986)[1] er en fisker og norsk samisk politiker fra Porsanger i Finnmark.I 2016 skaffet hun seg sin egen fiskebåt.[2] Hennes arbeid var tema i dokumentarfilmen Sea Sisters. [3] Fra 2017 til 2021 var hun medlem av Sametinget, innvalgt for Norske Samers Riksforbund fra Ávjovárri valgkrets.[4] i nærings- og kulturkomitéen og primærnæringsutvalget.I 2021 flyttet hun til Georgia i USA.[5]Kort tid etter Russlands invasjon i februar 2022, vervet hun seg som soldat for Ukraina i en avdeling bestående av britiske og amerikanske frivillige.[6]

Programleder Jitse Buitink

Johannes Nøis, Markus Skårnes, Jitse Buitink

Med Johannes Nøis, Markus Skårnes og Jitse Buitink

Med Johannes Nøis, Markus Skårnes, Jitse Buitink