Nord-Norge Rundt

Eva Weel Skram har fått nordnorske ord inn i musikkenEva Weel Skram har et nært forhold til Nord-Norge. I intervju med Jitse i «God morgen med Jitse» forteller artisten om familiebåndene nordover, musikken hun lager sammen med ektemannen Thomas Stenersen, og hvordan nordnorske uttrykk har sneket seg inn i språket hennes.– Jeg er gift med en nordlending, og vi har vært i lag i 13 år, forteller hun i intervjuet.Ektemannen Thomas Stenersen er født og oppvokst på Bardufoss. Paret har derfor tilbrakt mye tid i området, og Tromsø har også blitt et fast holdepunkt. Der bor moren hans, og Eva har feiret jul i byen annethvert år i over ti år.Et godt musikkmiljø i nordGjennom årene har Eva Weel Skram og Thomas Stenersen spilt mye i Nord-Norge. De har blant annet opptrådt på Bakgården i Harstad.Skram forteller at hun trives godt i landsdelen, og at hun har fått et svært godt inntrykk av musikkmiljøet.Hun opplever at folk i Nord-Norge er glade i musikk, og at det finnes et engasjement for levende musikk og lokale artister.Nordnorske ord har sneket seg innSelv om Eva Weel Skram kommer fra Sogndal på Vestlandet, har hun gjennom mange år sammen med Thomas fått med seg enkelte nordnorske uttrykk.Hun trekker frem ordene «dokke» og «dokk», som hun bruker i stedet for de vestlandske formene hun vokste opp med.– Det er blitt en del ord som jeg ikke tenker over, som jeg plutselig har integrert i min daglige tale, forteller hun.Hun tror også at dialektblandingen kan merkes i musikken. Nå som hun synger på norsk, blir språket og talemåten en naturlig del av uttrykket hennes.«Om du vil» er den nye låtenMot slutten av intervjuet får lytterne høre om den nye låten «Om du vil». Skram presenterer selv låten i en liten introduksjon til Radio Nord Norges lyttere.Samtalen gir et innblikk i hvordan både hjemsted, familie og årene i lag med Thomas Stenersen har satt spor i livet og musikken hennes.For Eva Weel Skram har Nord-Norge blitt mer enn et sted hun besøker når hun spiller konserter. Landsdelen er også en del av familielivet, språket og historien hun tar med seg videre.Nøkkelord: Eva Weel Skram, Om du vil, Nord-Norge, Thomas Stenersen, Bardufoss, Tromsø, norsk musikk, God morgen med JitseFra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Eva Wilskram slipper ny låt: «Om du vil»Sanger Eva Wilskram er på vei til Harstad med ny musikk. I et intervju med Radio Harstad forteller hun om singelen «Om du vil», som etter planen skulle slippes 2. februar. Låten er den tredje singelen fra et album som etter planen skal komme i august – og hennes første plate på norsk.Wilskram beskriver «Om du vil» som en lys låt som skal gi litt trøst og løfte humøret etter en lang og mørk vinter.Hun gleder seg til å dele den nye musikken med publikum, og forteller at låten også skal fremføres under konserten i Harstad.Første plate på norskDen kommende plata markerer et nytt kapittel for Wilskram. Albumet blir hennes første på norsk, og «Om du vil» er den tredje låten som slippes fra prosjektet.I intervjuet forteller hun at hun gleder seg til å vise frem den nye musikken. Låten har et lyst uttrykk og et budskap som passer godt når vinteren begynner å føles lang.Samtalen med Radio Harstad gir også lytterne en tidlig smakebit på hva de kan vente seg fra den kommende utgivelsen.Må ta vare på stemmenWilskram forteller også om en utfordring som følger med jobben som sanger. Etter at barnet hennes begynte i barnehage, har hun ofte blitt forkjølet og flere ganger måttet synge konserter med redusert stemme.Hun forteller at hun har fått en liten polypp på stemmebåndet. Derfor har hun innført en regel om å snakke minst mulig før klokken tolv om dagen, slik at stemmen får ro til å komme seg.Hun skulle egentlig til behandling før jul, men måtte flytte på en konsert. Etter en periode med mer stemmehvile opplever hun at stemmen er blitt bedre.Klar for konsert i HarstadWilskram forteller i intervjuet at hun skal opptre i Harstad 3. februar, dagen etter at «Om du vil» etter planen skulle slippes.Konserten blir dermed en anledning til å presentere den nye låten live. For publikum kan det bli en spesiell opplevelse å høre musikken fremført kort tid etter utgivelsen.Med ny singel, et norskspråklig album på vei og konsert i Harstad går Wilskram inn i en spennende musikalsk periode.Nøkkelord: Eva Wilskram, Om du vil, ny låt, norsk musikk, Harstad, konsert, norskspråklig albumFra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Kongas gjenforenes etter flere tiår med musikk og historierEtter flere tiår med musikk, pauser og skiftende besetninger er bandet Kongas tilbake på scenen. I intervju med Radio Nord Norge forteller musikerne om samholdet, de gamle historiene og forventningene før kveldens konsert på Skansen.Bandet har røtter tilbake til midten av 1970-tallet. Siden den gang har medlemmene spilt sammen i ulike perioder, med gjenforeninger og nye musikalske kapitler underveis.– Vi har det ganske artig sammenFor trommeslager Jan-Arnul Skefstad er det spesielt å spille sammen med gamle bandkamerater igjen. Musikerne kjenner hverandre godt etter mange år, og samspillet handler om mer enn bare musikken.De mimrer om gamle opplevelser, fleiper med hverandre og trekker frem historier fra et langt liv i bandet. Noen av historiene egner seg kanskje ikke for offentligheten, antyder de med et smil.Gitarist Kjetil Løkås beskriver også gjenforeningen som en god opplevelse – selv om han spøker med at han nærmest ble tvunget inn i bandet igjen.Gamle låter og nye konsertminnerPå konserten skal Kongas hente frem låter fra bandets storhetstid. Musikerne lover musikk publikum kan kjenne igjen, danse til og synge med på.Blant låtene som omtales i intervjuet, er «A.I.O.» og «Kjære pappa». Sistnevnte får en spesiell plass i konsertplanene, og bandet håper å få publikum med på fremføringen.For musikerne handler konserten også om å hente frem følelsene i musikken. Etter mange år med de samme låtene er det viktig å holde dem levende og gi publikum en opplevelse som føles ekte.Et band med lange røtterI intervjuet forteller medlemmene at bandet ble startet en gang på 1970-tallet. De er ikke helt enige om det nøyaktige startåret, men flere peker på 1974–1976 som perioden da det hele begynte.Besetningen har endret seg gjennom årene, men enkelte av musikerne har vært med helt fra starten. Det lange vennskapet og kjennskapen til hverandre er fortsatt en viktig del av bandets identitet.Nå gleder de seg til å møte publikum igjen. Med gamle favoritter, humor og et solid musikalsk samhold er Kongas klare for å skape nye minner på Skansen.Nøkkelord: Kongas, Skansen, bandgjenforening, livekonsert, nordnorsk musikk, Tony Åndahl, Jan-Arnul Skefstad, Kjetil LøkåsFra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Erlend Osnes om Kevin Kildal og humor på AndøyaHva skal til for å gjøre en hverdagslig observasjon om til en vits? I en samtale med Jitse forteller Erlend Osnes om komikeren Kevin Kildal, standup, publikumsreaksjoner og hvordan humor kan oppstå i møte med mennesker og steder.Osnes trekker blant annet frem Kildals særegne stemme, som står i kontrast til det kraftfulle uttrykket mange forbinder med komikeren. De to kjenner hverandre godt, og Osnes forteller med glimt i øyet at han gjerne erter Kildal for den lave stemmen.Små observasjoner blir til humorUnder besøket på Andøya kjørte Osnes og Kildal forbi en stor haug med torvmasse. Osnes spøkte med at det kunne være en vikinggrav. Kildal ble nysgjerrig, og observasjonen ble senere til materiale i showet hans.For Osnes illustrerer episoden hvordan humor kan oppstå spontant. En merkelig detalj setter i gang tankene, og plutselig finnes det en idé som kan utvikles til en vits.Kildal arbeider på denne måten, forteller Osnes: Han snakker med folk, legger merke til ting rundt seg og lar ideene utvikle seg videre.Samme humor nord og sørSamtalen handler også om hvordan publikum reagerer på standup. Kildal hadde to forestillinger på Havnehuset på Dverberg, og stemningen var forskjellig fra den ene til den andre.Det første publikummet var mer tilbakeholdent og konsentrert. På den andre forestillingen var stemningen livligere, og komikeren måtte bruke mer energi for å holde på oppmerksomheten.Ifølge Osnes viser dette hvor viktig det er å lese rommet. Komikeren må tilpasse fremføringen til publikum, uten nødvendigvis å endre selve materialet.– Det er akkurat samme humoren over hele landet, sier Kildal i samtalen som Osnes viser til.Humor som tør å si det andre tenkerKildal har utviklet seg fra tradisjonelle vitser til en mer personlig form for standup, der egne tanker og observasjoner får større plass. Han forteller at erfaringen fra scenen har gjort ham tryggere på å dele tanker som mange kanskje holder for seg selv.Det kan også føre til reaksjoner når han bruker grove ord eller tar opp temaer som publikum oppfatter ulikt. Samtalen viser hvordan stemning, setting og publikums forventninger påvirker hva som fungerer på scenen.Friheten til å velge egne oppdragOsnes og Kildal snakker også om betydningen av å kunne velge hvilke jobber man tar. Kildal forteller at han har blitt flinkere til å takke nei til oppdrag som ikke virker interessante eller morsomme.For ham handler det om å bruke tiden på det han faktisk ønsker å gjøre. Når man arbeider kreativt, er friheten til å velge viktig – både for motivasjonen og for kvaliteten på arbeidet.Samtalen gir et innblikk i hvordan humor blir til, og hvordan komikere bruker møter med mennesker og små opplevelser til å skape materiale som treffer publikum.Nøkkelord: Erlend Osnes, Kevin Kildal, standup, humor, Andøya, Dverberg, Havnehuset, komedieFra arkivet til Radio Nord Norge (2016-2024)

Arvid Martinsen om musikerlivet, funk og festivalstemningPå Hemnesberget møter Radio Nord Norge trombonisten Arvid Martinsen til en prat om musikk, turnéliv og opplevelser fra scenen. Med mange år som frilansmusiker bak seg har Martinsen spilt i en rekke musikalske sammenhenger – fra orkestre og jazzband til funk og soul.Martinsen er født og oppvokst i Mosjøen. Etter flere år som musiker i Oslo ønsket han å flytte nordover igjen. Han fikk jobb i Forsvarets musikkorps i Harstad, der han arbeidet i en årrekke, før han fortsatte som frilansmusiker.Funk og turné i Nord-NorgeMartinsen har fortsatt å utforske ulike musikalske uttrykk. I intervjuet forteller han om funkprosjektet sitt og en turné med konserter flere steder i Nord-Norge.Bandet The Funk Disease er kjent for energisk funk og soul, med Martinsen som trombonist og musikalsk leder. Han har gjennom karrieren også skrevet og arrangert musikk og samarbeidet med en rekke musikere.Turnélivet byr på både reising og nye møter med publikum. For Martinsen er det nettopp slike opplevelser som gjør det givende å fortsette å spille.Nesten 2000 mennesker på ØyfjelletEn av opplevelsene han trekker frem, er en konsert på Øyfjellet ved Mosjøen. Ifølge Martinsen møtte nærmere 2000 mennesker opp til arrangementet.Musikerne ble fraktet opp med helikopter, og på toppen ventet et stort publikum. Med klar himmel og utsikt over fjellene ble konserten en opplevelse han sent glemmer.Han forteller også om reaksjonen fra en amerikansk vokalist som ikke hadde opplevd noe lignende tidligere. Konserten viste hvor spesielt det kan bli når musikk, natur og publikum møtes på en uvanlig arena.Stolt av festivalene på HelgelandUnder besøket på Hemnesberget blir også det lokale festivalmiljøet tema. Martinsen er imponert over hvor mange mennesker som samles, og hvor profesjonelt arrangementene drives.Han trekker frem at Helgeland har flere festivaler og musikkarenaer som gir publikum mulighet til å oppleve både lokale og tilreisende artister.For en musiker med lang fartstid er det inspirerende å se at interessen for levende musikk står sterkt. Martinsen fortsetter å spille, skape musikk og møte publikum – med trombonen som en sentral del av livet.Nøkkelord: Arvid Martinsen, trombonist, Helgeland, funk, The Funk Disease, Hemnesberget, Øyfjellet, musikkfestivalFra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Balsfjord – en landbrukskommune med sterke tradisjonerBalsfjord kommune i Troms har lange tradisjoner innen landbruk, husdyrhold og lokal næringsvirksomhet. Kommunen strekker seg rundt Balsfjorden og omfatter både fjordlandskap, dalfører, skogområder og jordbruksbygder.Landbruket har vært en viktig del av næringslivet i Balsfjord gjennom generasjoner. Melke- og kjøttproduksjon står sentralt, og kommunen har også en betydelig historie innen geitehold og osteproduksjon.Storsteinnes og NordkjosbotnStorsteinnes er administrasjonssenteret i Balsfjord og et viktig handels- og servicesenter. Her ligger også TINE Meieriet Storsteinnes, kjent for sin betydelige produksjon av geitost.Nordkjosbotn er et annet sentralt tettsted i kommunen. Stedet ligger strategisk til ved viktige veiforbindelser og fungerer som et knutepunkt for trafikken i regionen.Bosettingen i Balsfjord er i stor grad knyttet til fjorden og dalene rundt. Samtidig har kommunen flere mindre bygder som preges av landbruk, natur og lokale fellesskap. Ifølge oppdaterte tall fra Store norske leksikon hadde Balsfjord 5 595 innbyggere i 2025. Landbruk og naturressurserBalsfjord har gode jordbruksområder og store skogarealer. Husdyrhold og produksjon av melk og kjøtt har lenge vært viktige næringer, og landbruket har bidratt til å forme både kulturlandskapet og lokalsamfunnene.Nærheten til fjord, fjell og skog gir kommunen et variert naturlandskap. Kombinasjonen av jordbruk, skogbruk og lokale bedrifter gjør at primærnæringene fortsatt har en viktig plass i Balsfjord.Aursfjordsaga – et unikt kulturminneBalsfjord har også en rik lokalhistorie. Et av de mest særpregede kulturminnene er Aursfjordsaga, en historisk oppgangssag fra 1796 ved Sørfjorden innerst i Malangen.Saga regnes som Nord-Norges eneste bevarte oppgangssag. Den ble restaurert etter at den opprinnelige saga ble tatt ut av drift, og er i dag en del av kommunens kulturarv.På Storsteinnes ligger Balsfjord Fjordmuseum og Våtmarkssenter, med samlinger knyttet til blant annet lokal historie, natur og fangsttradisjoner. Museet bidrar til å ta vare på kunnskapen om hvordan mennesker har levd og arbeidet i området.En kommune med røtter og framtidBalsfjord kombinerer aktive landbruksmiljøer, tettsteder med viktige funksjoner og kulturminner som forteller om livet i nord gjennom flere hundre år.Fra geitostproduksjonen på Storsteinnes til historiske Aursfjordsaga viser kommunen hvordan næringsliv, natur og tradisjoner henger sammen.Nøkkelord: Balsfjord, Balsfjord kommune, Storsteinnes, Nordkjosbotn, landbruk i Troms, geitost, Aursfjordsaga, Balsfjord FjordmuseumFra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)