Nervøse tider

«Den Sorte Bande» handler om en gjeng ungsosialister som i 1909 som drev en privatkrig mot «tyvesamfunnet» gjennom skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge anarkister. Slik ble disse ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.Nervøse tider er støttet av Fritt Ord og Bygningsarbeidernes Fagforening.

«Den Sorte Bande» handler om en gjeng ungsosialister som i 1909 som drev en privatkrig mot «tyvesamfunnet» gjennom skapsprengerier i Kristiania. Reaksjonene fra politiet og domstolen var voldsomme. Dette skyldtes en hemmelig traktat som norsk-svenske myndigheter hadde undertegnet om internasjonalt politi- og etterretningssamarbeid for å forfølge anarkister. Slik ble disse ungdommene trukket inn i det som blir kalt «den første internasjonale krigen mot terror», som har slående paralleller til dagens terrorbekjempelse, hvor myndigheter har tøyd de legale grenser for overvåkning og represjon.

«Lovbefalt mord» er historien om Ole Olvik, Norges første vaksinemotstander. Ole Olvik var fattiggutten hvis evner og sosiale oppdrift løftet ham ut av armoden og inn i et særegent ideologisk og (pseudo)vitenskapelig landskap. Han livnærte seg først som omreisende fotograf og forsøkte å slå seg opp på ulike oppfinnelser og patenter. Etter hvert tok imidlertid interessen for «alternative» og «naturlige» behandlingsformer all hans tid, og i 1908 grunnla han Furuly helseheim på Stord. Olvik var først spiritist og siden tilhenger av den nyokkulte teosofiske bevegelsen og utviklet på grunnlag av denne sine egne alternative terapiformer. Dette gjorde ham uglesett av legestanden og førte til flere tiltaler for brudd på «kvakksalverloven». Konflikten toppet seg i 1911 da Olvik stilte seg i spissen for en protestbevegelse mot vaksinering. Argumentene som brukes av dagens vaksinemotstander lyder som et ekko av Olvik.

«Lovbefalt mord» er historien om Ole Olvik, Norges første vaksinemotstander. Ole Olvik var fattiggutten hvis evner og sosiale oppdrift løftet ham ut av armoden og inn i et særegent ideologisk og (pseudo)vitenskapelig landskap. Han livnærte seg først som omreisende fotograf og forsøkte å slå seg opp på ulike oppfinnelser og patenter. Etter hvert tok imidlertid interessen for «alternative» og «naturlige» behandlingsformer all hans tid, og i 1908 grunnla han Furuly helseheim på Stord. Olvik var først spiritist og siden tilhenger av den nyokkulte teosofiske bevegelsen og utviklet på grunnlag av denne sine egne alternative terapiformer. Dette gjorde ham uglesett av legestanden og førte til flere tiltaler for brudd på «kvakksalverloven». Konflikten toppet seg i 1911 da Olvik stilte seg i spissen for en protestbevegelse mot vaksinering. Argumentene som brukes av dagens vaksinemotstander lyder som et ekko av Olvik.

I Sørlandets natt er historien om et av de mest bestialske drap i nyere norsk historie. Drapet ble begått i Kristiansand i 1933 - av to gutter som tilhørte byens mest privilegerte ungdom. I dag er saken nærmest glemt, for ikke å si fortrengt, men i samtiden skapte den kraftige sjokkbølger. Blant borgerskap og borgerlige politikere utløste den moralpanikk: Ugjerningen ble forklart som en følge av jazzmusikkens, kriminalromanenes og gangsterfilmenes skadelige virkning på ungdommen. I arbeiderbevegelsen ble drapsmennenes iskalde brutalitet derimot forklart med deres politiske holdninger, som aktivister i det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget. Med Hitlers maktovertagelse bare noen måneder tidligere utløste saken en debatt om fascismens psykopatologi. Debatten involverte kjente skikkelser som avisen Sørlandets radikale redaktør Olav Scheflo og Fedrelandslagets lokale leder Anders Lange, senere stifter av forløperen for Fremskrittspartiet. Debatten speiler på slående vis diskusjonene om forholdet mellom ideologi og psykiatri som også preget rettssaken mot Anders Behring Breivik.

I Sørlandets natt er historien om et av de mest bestialske drap i nyere norsk historie. Drapet ble begått i Kristiansand i 1933 - av to gutter som tilhørte byens mest privilegerte ungdom. I dag er saken nærmest glemt, for ikke å si fortrengt, men i samtiden skapte den kraftige sjokkbølger. Blant borgerskap og borgerlige politikere utløste den moralpanikk: Ugjerningen ble forklart som en følge av jazzmusikkens, kriminalromanenes og gangsterfilmenes skadelige virkning på ungdommen. I arbeiderbevegelsen ble drapsmennenes iskalde brutalitet derimot forklart med deres politiske holdninger, som aktivister i det sterkt høyreorienterte Fedrelandslaget. Med Hitlers maktovertagelse bare noen måneder tidligere utløste saken en debatt om fascismens psykopatologi. Debatten involverte kjente skikkelser som avisen Sørlandets radikale redaktør Olav Scheflo og Fedrelandslagets lokale leder Anders Lange, senere stifter av forløperen for Fremskrittspartiet. Debatten speiler på slående vis diskusjonene om forholdet mellom ideologi og psykiatri som også preget rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Stein Ståles formidabelt skumle kriminalroman Åndemasken fra 1943, handler om en gjeng spiritister, åndemanere og okkultister som huserer i et litt falmet pensjonat i Homannsbyen på tredvetallet. «Livet er mer fantastisk enn hva noen kriminalforfatter kan pønske ut,» skriver Ståle i etterordet. Han hentet nemlig mye inspirasjon fra virkelige hendelser. Med boken som guide blir du med Nervøse tider på en okkult gatevandring i hovedstadens finere strøk. Du får høre om mediet Etta Wriedt og hennes åndetrompet på «spøkelseshotellet» i St. Olavs gate, om materialisasjonsmediet Ejner Nielsen og hans ektoplasma, samt om da verdens mest berømte spiritist besøkte Oslo, mannen som skapte Sherlock Holmes. Og Holmes kunne saktens vært god å ha da et dødsfall ble forutsagt av åndene, noe som førte til en av de lengste, mest kompliserte og merkeligste kriminalsaker i Norges historie. Etter alle avsløringer og skandaler knyttet til spiritismen, skulle man tro at fenomenet for lengst var endt i historiens søppelkasse. Men åndemanerne er fortsatt like aktive i dag.

I 1907 forsvant den 6 år gamle Gudrun Klausen fra sitt hjem i Vika i Kristiania. Straks oppstod det ryker om at hun var bortført av tatere. Ryktene ble kraftig underbygget da den påstått synske fjortenåringen Johan Fløttum fra Singsås i Trøndelag så syner av den bortførte piken. Dette tente lunten til en særdeles eksplosiv blanding av rasistiske fordommer, moralsk panikk og gammel overtro som kulminerte i «Den store fantejakten» i Flå. Myten om at tatere bortførte barn har også i moderne tid utløst overgrep fra myndighetenes side, men det få vet er at den også danner bakteppe for en av våre kjære juletradisjoner.