Share

cover art for Hvem får ADHD-diagnosen og hvordan er livet med ADHD?

Morgenbladets forskningspodkast

Hvem får ADHD-diagnosen og hvordan er livet med ADHD?

Omtrent 60.000 barn i norge i dag har diagnosen ADHD. Det er den vanligste utviklingsforstyrrelsen blant barn i norge, ved siden av epilepsi, cerebral parese og autisme. Men det som skiller ADHD-diagnose fra andre diagnoser er i hvor stor grad den henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Det er tre ganger så høy sannsynlighet for at at barn fra et lavt utdannet hjem får diagnosen, sammenlignet med sannsynligheten for at et barn hvis foreldre har mastergrad eller mer, får den. Det har lenge vært diskusjoner.  Kan det være at skolesystemet ikke takler et normalt mangfold av rolige og urolige barn, hvorfor får ikke jenter diagnosen, er det ufarlig å medisinere barnas atferd med et amfetaminlignende medisin og ikke minst, hvorfor har sosial bakgrunn så mye å si? Ida Pallin Bostadløkken har snakket med to ADHD-eksperter til denne episoden. Først får du høre forsker ved folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik, som studerer sammenhengen mellom ADHD og foreldrenes utdanningsnivå før du får høre psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen som fikk sin diagnose da hun var 51 år gammel.

More episodes

View all episodes

  • 21. Hvordan fremstå troverdig i en rettssak?

    33:27
    Intervju med Line Norman Hjorth om språk og fortellinger i Orderud-rettsaken. Hvordan fremstå troverdig? Hvordan få de andre til å fremstå skyldige? Hvordan snakke sant når en blir møtt med mistanke?
  • Har vi for mye grunnforskning?

    38:17
    Det blåser hardt rundt forskningsrådet og mange rektorer, forskere og politikere kappes om å mene noe om hvordan sikre norges forskningsmiljøer og definere hva som er verdifull forskning. Professor i vitenskapsstudier, Roger Strand, kritiserer rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen for å være for opptatt av å beskytte grunnforskningen. All den tid samfunnet og naturen behøver forskning vi kan bruke til å løse de akutte problemene vi står ovenfor. Morgenbladet  har snakket med begge.
  • MDMA-assistert terapi, hvor bra er det?

    38:18
    Er det snakk om et paradigmeskifte innen behandlingen av posttraumatisk stressyndrom eller er det snakk om overdreven entusiasme av middelmådige resultater? Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist og forsker ved NTNU, er kritisk til forskningsformidlingen av resultatene fra MDMA-assistert behandling. Psykologspesialist, MDMA-terapeut og forsker Ivar Goksøyr har selv sett gode resultater og argumenterer for mer forskning.
  • 18. Hva er problemet med et venstrevridd akademia?

    32:27
    Statsviter og tidligere SV-er Ingvild Reymert, ser ikke problemet. Civita-skribent og professor i kulturstudier, Torkel Brekke, ser problemet.
  • 17. Hva er Norge som merkevare?

    39:11
    Hva vil vi at verden der ute skal tro om Norge og hva går norges befolkning rundt og tror - om Norges verdier, bragder og planer? Historieprofessor Eirinn Larsen og retorikkforsker, Kristian Bjørkdahl, samtaler om dette og mer i ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast. Begge har forsket på disse spørsmålet i prosjektet Nordic Branding: The Politics of Exceptionalism.
  • 16. Hvor mye skal regjeringen få blande seg inn i forskningen?

    37:34
    Hvor mye skal regjeringen blande seg inn i hva det skal forskes på og med hvem?
  • 15. Hvordan henger mat og konflikt sammen? Intervju med forsker Ida Rudolfsen

    29:33
    Hvordan kan høyere matvarepriser føre til konflikt? Og hvordan kan konflikt føre til høyere matvarepriser? Ida Pallin Bostadløkken har intervjuet seniorforsker ved PRIO, Ida Rudolfsen.
  • 13. Hvordan ble transmedisinen til? Samtale med lege og historiker, Ketil Slagstad.

    38:54
    Vi har snakket om dette, trans, i minst hundre år. Likevel blir fenomenet og kravet om rettigheter og behandling fremstilt som noe nytt. Ketil Slagstad har nylig skrevet doktorgrad om transpersoners medisinske reise fra etterkrigstiden og frem til i dag og kan blant annet fortelle oss at det å bli tatt på alvor i medisinen og psykiatrien ikke nødvendigvis er et gode for en minoritet som bryter med normene i et samfunn.