Morgenbladet kultur

Å bo i by og spise mat burde være en enkel affære. Det er det jo, for så vidt, men prøv å henge litt på sosiale medier som Instagram og Tiktok uten å bli overfalt av mattips. Her sloss små og store innholdsskapere om å fortelle oss hvor vi finner den beste burgeren, den beste fastelavnsbollen og den beste atmosfæren. Og det gjør de ved å snakke inn i en bitteliten mikrofon. Ukens tema er digital matkultur og nordmenns sterke ønske om å spise «riktig».Artikler og verk nevnt i episoden:Episoden The Non-Fat Yoghurt fra den amerikanske situasjonskomedien SeinfeldAksels artikler om mat:https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2019/11/01/tiarets-beste-matprogram-er-blitt-et-av-dets-mest-usmakelige-skriver-aksel-kielland/https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2021/06/20/nordmenns-manglende-gastronomiske-selvtillit-far-stadig-mer-kuriose-utslag-skriver-aksel-kielland/«Aftenpostens Vink bidrar til gentrifisering»: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vgpb7m/aftenposten-vink-bidrar-til-gentrifiseringKarima Furuseth om Vink i Morgenbladet: https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2024/04/04/vink-er-en-kirkegard-for-restaurantanmelderiets-potensial-som-kunstform/Vinks svar: https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2024/04/08/vi-aner-ikke-hvilke-kokker-som-er-gode-i-senga-bare-hvilke-som-er-gode-pa-smak/Vink om Dubai-sjokoladen: https://vink.aftenposten.no/artikkel/mPx9MO/dubai-sjokolade-her-finner-du-dubai-sjokolade-i-osloElises anbefaling: Dokumentaren Grand Theft Hamlet (2024), tilgjengelig på strømmetjenesten MubiAksels anbefaling: Chaos: The Manson Murders på Netflix og Pipe Rock Theory av Connor O’Malley

Filmkulturen er ikke hva den en gang var, men det har man kunnet si på mange tidspunkter i filmhistorien. Kinobransjen har fortsatt ikke hentet seg inn igjen etter pandemien – mange analytikere spår at den aldri vil det – og filmkritikken og filmjournalistikken har blitt kraftig marginalisert sammenlignet med for 15-20 år siden. Én endring som dog synes definerende for epoken vi nå er inne i, er at film har blitt mindre av en kollektiv aktivitet. I denne episoden skal vi se nærmere på hva som utgjør ryggraden i filmkulturen anno 2025 og hva slags type kollektive opplevelser vi har i dag.Verk og artikler nevnt i episoden:NRKs Filmmagasinet om videokassetter: https://tv.nrk.no/serie/filmmagasinet/sesong/1982/episode/FFIL00000182Appen LetterboxdAnbefalinger:Elise: Filmen You hide me (1970) Regi: Nii Kwate Owoo Tilgjengelig på strømmetjenesten MubiAksel: A. S. Hamrahs gjennomgang av Oscar-filmene på N+1 og Last Week in End Times Cinema-nyhetsbrevet

28. februar 1995 dukket det opp en ny spalte i den britiske avisen The Independent. Spalten het «The diary of Bridget Jones» og var skrevet av Helen Fielding.Da spalten kom ut som bok, ble den en umiddelbar bestselger, og i 2001 kom filmversjonen, med amerikanske Renee Zellweger i rollen som erkebritiske Bridget. Nå er hun her igjen, i kinofilmen Bridget Jones: Mad about the boy, og blir tatt imot som bestevennen som har bodd i utlandet i mange år og som endelig har kommet tilbake. Plutselig har hun noe å tilby tidsånden i 2025, mener flere. I denne episoden skal vi finne ut hva.Elises anbefaling: Et takkebrev til Saddam – et soloshow av og med Galvan MehidiAksels anbefaling: The Last Showgirl (2024) Regi: Gia Coppola

På valentinsdagen var det premiere på Harald og Sonja, en miniserie i fire deler skrevet og regissert av Vibeke Idsøe, som forteller historien om hvordan kronprins Harald traff Sonja Haraldsen, og hvordan kjærligheten til slutt overvant både kongelig kutyme og folkelig skepsis. Elise og Aksel har sett alle de fire episodene (som er tilgjengelige på strømmetjenesten Amazon Prime) og prøver denne uken å plassere Harald og Sonja i dagens strømme- og seriemarked.Verk nevnt i episoden:Ma’m Darling: 99 glimpses of princess Margaret av Craig BrownThe Crown, NetflixViviana Vegas anmeldelse av Harald og Sonja: https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2025/02/14/miniserien-harald-og-sonja-leksikonartikkel-med-lekker-60-tallsestetikk/Ulrik Eriksens anmeldelse av No other land: https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2025/02/07/no-other-land-en-film-a-bli-sint-av/Nikolai Melamed Kleivans rapport fra No other land-premieren: https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2025/02/07/hvis-noen-bomber-oss-na-forsvinner-hele-den-israelske-fredsbevegelsen/Aksels anbefaling:Jakten på nyresteinen (1996) Regi: Vibeke IdsøeEn vanlig dag på jobben (2010) Regi: Terje RangnesThe Sun (2005) Regi: Alexander SokurovElises anbefaling:No other land (2024) Regi: Basel Adra, Yuval Abraham, Rachel Szor og Hamdan Ballal

Kjendisintervjuet har stort sett vært en forutsigbar og temmelig triviell journalistisk sjanger. I disse dager synes kjendisintervjuet å ha stivnet helt: På tv-skjermen er det sjarmerende underholdere som intervjuer andre sjarmerende underholdere, og i podkast-mediet får både kontroversielle og harmløse kjentfolk snakke ut i timevis, ofte uten at det stilles et eneste kritisk spørsmål.Men! Nylig hadde et program premiere som syntes å blåse nytt liv i formatet: A-laget. Her blir kjente mennesker som statsminister Jonas Gahr Støre og Else Kåss Furuseth stilt «til veggs av a-typiske reportere med kritiske, overraskende og filterløse spørsmål». Hva er det som gjør at reporterne i A-laget får frem noe nytt om dem som intervjues?Aksels anbefaling: Podkasten TrueAnon og ymse nyhetsmedier om Zizian-sektenElises anbefaling: Tv-serien Mo (2022-2025) på NetflixVerk nevnt i episoden:Do you sleep in the nude (1968) av Rex Reed

Det finnes en haug med tv-serier lagt til arbeidsplassen: The Office, Etaten, Parks and Recreation, Mad Men, The IT Crowd. Det er noe med kontorlandskapet som gjør at det egner seg godt som åsted for både absurd humor og eksistensielt drama. I dette avgrensede og lukkede miljøet kan serieskaperen boltre seg i en alle slags mennesketyper og fortelle noe sant og gjenkjennelig om kontrasten mellom den vi er og den arbeidsplassen eller samfunnet skulle ønske at vi var. Kjernekonseptet i Severance, som nå for tiden ruller ut andre sesong på strømmetjenesten AppleTV+, er en prosedyre som gjør det mulig å splitte personligheten i to. Den man er på jobb, har dermed ingen minner om hvem man er på fritiden. Ukens episode handler om det som ligger an til å bli en moderne tv-klassiker og om jobbkultur etter pandemien.Elises anbefaling: Kinofilmen All we imagine as light av Payal KapadiaAksels anbefaling: Michelangelo Antonioni-serie og Mars Express på Cinemateket i Oslo.Artikler nevnt i episoden:https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2025/01/17/severance-kan-allerede-utropes-til-en-moderne-klassiker/https://www.newyorker.com/magazine/2024/12/30/adam-scott-profilehttps://www.nrk.no/ostfold/_gen-z_-er-vanskeligere-a-lede-enn-andre-generasjoner-1.17173353

Det fantes en tid – nærmere bestemt det 20. århundret – hvor man så konstant eksperimentering innenfor kunstfeltet. Hvert tiår hadde sitt eget definerte og lett gjenkjennelige uttrykk. Men så, i 2003, tok det slutt, og siden den gang har kulturen stått stille. Dette er det i hvert fall det flere kritikere hevder, og inntrykket kan spores til et par tekster av den britiske kritikeren og filosofen Mark Fisher.Ukens episode ser nærmere på den stadig mer utbredte teorien om at vi i de siste 25 årene har vært mer opptatt av å resirkulere populærkulturen av i går enn å jakte på det nye og det uhørte.Anbefalinger:Elise: Picnic at Hanging Rock (1975) Regi: Peter WeirTilgjengelig på Vega hjemmekino.Aksel: Tegneserien Sunday av Oliver SchrauwenVerk og tekster nevnt i episoden:Ghosts of my life av Mark FisherRetromania av Simon ReynoldsThe future isn’t cancelled: Grandpa you just need to get laid av Lauren J. Joseph https://laurenjohnjoseph.substack.com/p/the-future-isnt-cancelled#footnote-2-151154054Why culture has come to a standstill av Jason Farago https://www.nytimes.com/2023/10/10/magazine/stale-culture.html

Forrige uke døde David Lynch. Den amerikanske regissøren, billedkunstneren, musikeren, skuespilleren og hobbyværmelderen var en av sin generasjons største filmskapere, og noe så sjelden som en folkelig avantgardist. Lynch er best kjent for tv-serien Twin Peaks og filmer som Blue Velvet og Mulholland Drive, men var også en pålitelig kilde til underfundige påfunn og severdige intervjuer. I dagens episode snakker Lynch-fan Aksel Kielland og Trollmannen fra Oz-entusiast Elise Dybvig om det å se filmer og tv-serier som ikke er så veldig interessert i at vi skal forstå dem.Anbefalinger:Elise: Filmskaper Mike Leigh intervjues på podkasten til komiker Marc Maron:  https://www.wtfpod.com/podcast/episode-1607-mike-leighAksel: Verkene til David Lynch. Tekster nevnt i denne episoden:https://www.morgenbladet.no/kultur/2025/01/17/david-lynch-1946-2025-en-av-etterkrigstidens-storste-kunstnere/

I over hundre år har filmskapere vært fascinert av grev Dracula. Eller grev Orlok, som han heter i Robert Eggers Nosferatu, den nye utgaven av stumfilmklassikeren fra 1922. Men har egentlig vampyr-skikkelsen noe i dette århundret å gjøre? Ukens episode handler om middelklasse-skrekk og hva som skjer når stemning og stil blir viktigere enn substans. Aksels anbefaling: Dokumentaren Jerry Springer: Fights, Camera, Action. Tilgjengelig på Netflix.Elises anbefaling: Markering av filmskaper Vibeke Løkkebergs 80-årsdag på Cinemateket i Oslo: https://www.cinemateket.no/filmer/loperjentenArtikler og verk nevnt i episoden:Nosferatu (2024) Kan sees på kino. Nosferatu – Eine Symphonie des Graues (1922) Regi: F. W. Murnau (Tilgjengelig på strømmetjenesten Mubi) Nosferatu – Phantom der Nacht (1979) Regi: Werner Herzog (Tilgjengelig på strømmetjenesten Mubi)Dracula av Bram StokerFictions of loss in the Victorian fin de siècle: Identity and empire av Stephen Arata. Her kan du lese om rettssaken mot Dominique Pelicot: https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2024/12/19/gisele-pelicot-viser-at-metoo-ikke-gikk-langt-nok/Richard Brodys anmeldelse av filmen i The New Yorker: https://www.newyorker.com/culture/the-front-row/the-new-nosferatu-drains-the-life-from-its-predecessor