Morgenbladet kultur

Forrige uke døde David Lynch. Den amerikanske regissøren, billedkunstneren, musikeren, skuespilleren og hobbyværmelderen var en av sin generasjons største filmskapere, og noe så sjelden som en folkelig avantgardist. Lynch er best kjent for tv-serien Twin Peaks og filmer som Blue Velvet og Mulholland Drive, men var også en pålitelig kilde til underfundige påfunn og severdige intervjuer. I dagens episode snakker Lynch-fan Aksel Kielland og Trollmannen fra Oz-entusiast Elise Dybvig om det å se filmer og tv-serier som ikke er så veldig interessert i at vi skal forstå dem.Anbefalinger:Elise: Filmskaper Mike Leigh intervjues på podkasten til komiker Marc Maron:  https://www.wtfpod.com/podcast/episode-1607-mike-leighAksel: Verkene til David Lynch. Tekster nevnt i denne episoden:https://www.morgenbladet.no/kultur/2025/01/17/david-lynch-1946-2025-en-av-etterkrigstidens-storste-kunstnere/

I over hundre år har filmskapere vært fascinert av grev Dracula. Eller grev Orlok, som han heter i Robert Eggers Nosferatu, den nye utgaven av stumfilmklassikeren fra 1922. Men har egentlig vampyr-skikkelsen noe i dette århundret å gjøre? Ukens episode handler om middelklasse-skrekk og hva som skjer når stemning og stil blir viktigere enn substans. Aksels anbefaling: Dokumentaren Jerry Springer: Fights, Camera, Action. Tilgjengelig på Netflix.Elises anbefaling: Markering av filmskaper Vibeke Løkkebergs 80-årsdag på Cinemateket i Oslo: https://www.cinemateket.no/filmer/loperjentenArtikler og verk nevnt i episoden:Nosferatu (2024) Kan sees på kino. Nosferatu – Eine Symphonie des Graues (1922) Regi: F. W. Murnau (Tilgjengelig på strømmetjenesten Mubi) Nosferatu – Phantom der Nacht (1979) Regi: Werner Herzog (Tilgjengelig på strømmetjenesten Mubi)Dracula av Bram StokerFictions of loss in the Victorian fin de siècle: Identity and empire av Stephen Arata. Her kan du lese om rettssaken mot Dominique Pelicot: https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2024/12/19/gisele-pelicot-viser-at-metoo-ikke-gikk-langt-nok/Richard Brodys anmeldelse av filmen i The New Yorker: https://www.newyorker.com/culture/the-front-row/the-new-nosferatu-drains-the-life-from-its-predecessor

I fjor var kulturjournalist Elise Dybvigs nyttårsforsett å reise jorden rundt gjennom film. Det gikk ikke helt etter planen. I denne episoden av Morgenbladets kulturpodkast er det både tid for å se seg tilbake og å skue inn i fremtiden. Hvilken film gjorde mest inntrykk i 2024? Hvilke hendelser eller trender var det umulig å overse? Hva vil året som kommer bringe? Og hvilke muligheter finnes hvis en vil se litt mer forskjellig type film og tv i 2025?

Det er den tiden på året: Aviser, enkeltpersoner og nisjenettsteder presenterer oss for det som var best i 2024. I tillegg blir det stadig mer vanlig å få egen brukerdata oppsummert gjennom lister. Hva sier det for eksempel om deg som person, at du hørte på akkurat disse bandene fra året som gikk? Ukens episode handler om listens form og funksjon, fra praktisk verktøy til overvåkningens glade ansikt. Aksels anbefaling: Boken Code: Damp: An Esoteric Guide to British Sitcoms av Sophie Sleigh-JohnsonElises anbefaling: Musikalsøndag på cinemateket i Oslo, søndager klokken 16.00.Verk og artikler nevnt i episoden:Kritikernes favoritter fra 2024: https://www.morgenbladet.no/kultur/2024/12/06/kritikernes-favoritter-2024/List Cultures, Knowledge and Poetics from Mesopotamia to BuzzFeed, av Liam Cole YoungWikipedia-liste over filmer som er blitt sendt som mandagsfilm på NRK:https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_filmer_som_er_blitt_sendt_som_mandagsfilm_p%C3%A5_NRK

For lenge siden var musikalen en svært populær og innbringende filmsjanger, en sjanger som til og med ofte lå i front når det gjaldt bruk av kamera, musikk og fortellerteknikk. Men så mistet musikalen fotfestet sitt i kulturen, og kinogjengere måtte ta til takke med sporadiske enkeltverk. Hva skjedde? Hvorfor synes så mange at det er rart når noen synger på film? Og kan et populærkulturelt fenomen med artisten Ariana Grande som rosa, overfladisk heks få sjangeren opp og gå igjen?Elises anbefaling: Filmmusikalene Pikene fra Rochefort (1967) og The Boy Friend (1971).Aksels anbefaling: Den kinoaktuelle horrorfilmen Heretic (2024)Elises sak med flere musikalanbefalinger: https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/11/23/musikaler-kan-vaere-ren-filmmagi-hvorfor-er-dagens-varianter-sa-darlige/Elises sak om musikalformen: https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2021/09/02/hvorfor-i-all-verden-er-filmmusikalen-tilbake/Bøker:Om Brecht og om teater av Jens BjørneboeThe Making of the Wizard of Oz av Aljean Harmetz

TV2s Kids in Crime,  foregår i Sarpsborg ved årtusenskiftet. NRKs Lykkeland, som viser deg Stavanger den gang skulderputene var store og håret voluminøst. Hvem av disse klarer best å vekke fortiden til live? Det er duket til en episk kamp mellom Vestlandet og Østfold i dagens episode. Og hvordan føles det egentlig å se sitt eget oppvekststed skildret på film- og tv-skjermen? Elises anbefaling: Romanen Brian av Jeremy CooperAksels anbefaling: Kids in Crime og Distant Ruptures av Christopher "CF" Forgues.

Etter presidentvalget i USA er det ett mantra som går igjen: De gamle mediene har tapt. De sosiale mediene, bestående av uavhengige bro-podkaster, sjokkerende ungdomstrender på Tiktok og konspirasjonsvideoer på Youtube, er nå kulturens egentlige informasjonsstrømmer. "Legacy media" står bare på utsiden og kikker inn. Så blir spørsmålet: hvordan skal vi egentlig forstå og formidle denne nye medie verdenen?Elises anbefaling: Peak TV på NRKAksels anbefaling: The Shadow Land

I 2008 hadde krigsfilmen Max Manus premiere. Filmen endte opp med å selge over en million kinobilletter. Siden da har det kommet rundt 15 norske spillefilmer og tv-serier med handling lagt til andre verdenskrig. Denne høsten byr på to ferske tilskudd: Nr. 24 og Quislings siste dager. Hvilken rolle og funksjon har egentlig disse filmene? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om dem som nettopp filmer? Aksels anbefaling: The Moon and Serpent Bumber Book of Magic av Alan Moore og Steve Moore

Google har lansert et nytt KI-verktøy, Notebook LM, som blant annet gjør det mulig å laste opp det en måtte ha av dokumenter og filer, for så å høre materialet snakket om slik profesjonelle podkast-verter snakker om ting. Forskjellen er bare at stemmene ikke har en kropp. Nølingen, engasjementet og undringen er derimot skapt av kunstig intelligens. Er det dette podkastmediet var hele veien – et treningsgrunnlag for språkmodellene til de store teknologiplattformene?Aksels anbefaling:Filmfestivalen Film fra SørElises anbefaling:Kim’s video (2023) regi: Ashley Sabin og David Redmon. Tilgjengelig på FilmoteketVerk og tekster omtalt i denne episoden:Hør hvordan det gikk da en utgave av Morgenbladet ble lastet opp i Notebook LM:https://notebooklm.google.com/notebook/7b447f2e-7a5a-4d6c-9e2c-87c46e5d5f7d/audio?pli=1Bernhard Ellefsen, «Podkastmediets intimitet gir menn noe de gjerne vil ha, men virkelig ikke trenger»: https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/10/23/podkastmediets-intimitet-gir-menn-noe-de-gjerne-vil-ha-men-virkelig-ikke-trenger/Marc Maron, «The democratic idea»: https://www.wtfpod.com/dispatches/the-democratic-ideaArthur Conan Doyle, “The Japanned box”.James Joyce, Ulysses