Morgenbladets podkaster

Kjendisintervjuet har stort sett vært en forutsigbar og temmelig triviell journalistisk sjanger. I disse dager synes kjendisintervjuet å ha stivnet helt: På tv-skjermen er det sjarmerende underholdere som intervjuer andre sjarmerende underholdere, og i podkast-mediet får både kontroversielle og harmløse kjentfolk snakke ut i timevis, ofte uten at det stilles et eneste kritisk spørsmål.Men! Nylig hadde et program premiere som syntes å blåse nytt liv i formatet: A-laget. Her blir kjente mennesker som statsminister Jonas Gahr Støre og Else Kåss Furuseth stilt «til veggs av a-typiske reportere med kritiske, overraskende og filterløse spørsmål». Hva er det som gjør at reporterne i A-laget får frem noe nytt om dem som intervjues?Aksels anbefaling: Podkasten TrueAnon og ymse nyhetsmedier om Zizian-sektenElises anbefaling: Tv-serien Mo (2022-2025) på NetflixVerk nevnt i episoden:Do you sleep in the nude (1968) av Rex Reed

I Morgenbladets bokredaksjon er vi like nysgjerrige på svensk og dansk litteratur som vi er på den norske. Nesten hver uke anmelder vi en bok fra et av nabolandene som ikke er oversatt. Denne uken har kulturredaktør Ane Farsethås lest en bok hun mener er 2020s nordiske gjennombrudd. Den kommer fra Grønland, har tittelen Blomsterdalen og er skrevet av 30 år gamle Niviaq Korneliussen.

Nostalgien driver politikken. Mens venstresiden har drømt seg tilbake til Gerhardsen, viser det seg at høyresidens drøm faktisk var oppnåelig. Ironisk nok i form at at Jens Stoltenberg kom tilbake. Han skal verne oss mot nostalgikeren over alle. Donald Trump. Hvorfor ligger alltid de politiske svarene i fortiden?

Det finnes en haug med tv-serier lagt til arbeidsplassen: The Office, Etaten, Parks and Recreation, Mad Men, The IT Crowd. Det er noe med kontorlandskapet som gjør at det egner seg godt som åsted for både absurd humor og eksistensielt drama. I dette avgrensede og lukkede miljøet kan serieskaperen boltre seg i en alle slags mennesketyper og fortelle noe sant og gjenkjennelig om kontrasten mellom den vi er og den arbeidsplassen eller samfunnet skulle ønske at vi var. Kjernekonseptet i Severance, som nå for tiden ruller ut andre sesong på strømmetjenesten AppleTV+, er en prosedyre som gjør det mulig å splitte personligheten i to. Den man er på jobb, har dermed ingen minner om hvem man er på fritiden. Ukens episode handler om det som ligger an til å bli en moderne tv-klassiker og om jobbkultur etter pandemien.Elises anbefaling: Kinofilmen All we imagine as light av Payal KapadiaAksels anbefaling: Michelangelo Antonioni-serie og Mars Express på Cinemateket i Oslo.Artikler nevnt i episoden:https://www.morgenbladet.no/kultur/film-og-tv/2025/01/17/severance-kan-allerede-utropes-til-en-moderne-klassiker/https://www.newyorker.com/magazine/2024/12/30/adam-scott-profilehttps://www.nrk.no/ostfold/_gen-z_-er-vanskeligere-a-lede-enn-andre-generasjoner-1.17173353

Vi står midt i et politisk og ideologisk tideverv. Men de siste årene har det blitt åpenbart for mange at forståelse og kritikk av medieteknologien er vel så viktig som politisk og ideologisk analyse hvis man vil forstå omkalfatringene. I denne episoden av Morgenbladets bokpodkast spør vi om vi kanskje bør vende tilbake til noen av bøkene fra den mediesosiologiske gullalderen. For nå må vi vel snart kunne slå det fast: Vi har faktisk moret oss til døde.

Da var det slutt, torsdag formiddag forlot Senterpartiet regjeringen til Jonas Gahr Støre. Eller ble de sparket ut? Hva skjedde egentlig den siste uken og hvordan vil det forme norsk politikk fremover.

Det fantes en tid – nærmere bestemt det 20. århundret – hvor man så konstant eksperimentering innenfor kunstfeltet. Hvert tiår hadde sitt eget definerte og lett gjenkjennelige uttrykk. Men så, i 2003, tok det slutt, og siden den gang har kulturen stått stille. Dette er det i hvert fall det flere kritikere hevder, og inntrykket kan spores til et par tekster av den britiske kritikeren og filosofen Mark Fisher.Ukens episode ser nærmere på den stadig mer utbredte teorien om at vi i de siste 25 årene har vært mer opptatt av å resirkulere populærkulturen av i går enn å jakte på det nye og det uhørte.Anbefalinger:Elise: Picnic at Hanging Rock (1975) Regi: Peter WeirTilgjengelig på Vega hjemmekino.Aksel: Tegneserien Sunday av Oliver SchrauwenVerk og tekster nevnt i episoden:Ghosts of my life av Mark FisherRetromania av Simon ReynoldsThe future isn’t cancelled: Grandpa you just need to get laid av Lauren J. Joseph https://laurenjohnjoseph.substack.com/p/the-future-isnt-cancelled#footnote-2-151154054Why culture has come to a standstill av Jason Farago https://www.nytimes.com/2023/10/10/magazine/stale-culture.html

Mor Vigdis Hjorth og datter Line Norman Hjorth ble begge diagnostisert med brystkreft, med kort tids mellomrom. I boken Kul i brystet forteller de om et år med sykdom, tanker, fellesskap og ensomhet – ja, om sitt opphold i de sykes rike.

Så gikk de endelig lei, tre og et halvt år med strømkrise og trenering av EU-debatten var nok. Sannsynligvis blir det regjeringskrise neste uke, og det er ikke lett å si hvorfor, men vi forsøker.