Livet etter

I anledning Pårørendedagen setter Ingrid og Sveinung seg ned for å snakke om hva som skjer med dem som står nær når sykdom eller skade forandrer livet. For Sveinung handler det blant annet om å se at Ingrid kan fungere godt der og da, samtidig som han vet at fatigue, lyd og mange inntrykk kan koste langt mer enn det synes utenfra. Når skal en pårørende gripe inn, når skal man la den andre prøve selv, og hvordan kan man hjelpe uten å ta over? Ingrid forteller om skammen ved ikke alltid å klare å følge med i en samtale, om forskjellen mellom det hun klarer og det hun faktisk tåler, og om hvor viktig det har vært at Sveinung har fått være tett på rehabiliteringen hennes ved Sunnaas. De snakker også om hvor lite språk de hadde for det de sto i da rehabiliteringen startet, om omsorgstrøtthet, selvstendighet, grenser og om å finne en måte å leve sammen på når kapasiteten og rollene har endret seg. Les mer om Pårørendedagen og arbeidet til Pårørendealliansen. Sunnaas markerer også Pårørendedagen med et eget arrangement for pasienter, pårørende og ansatte. Følg @livetetter.no på Instagram, og send oss gjerne spørsmål, kommentarer og forslag til temaer eller gjester.

I denne episoden av Livet etter møter vi Ulf Andersen, statistikksjef i NAV og aktuell med boka Norge i rødt, hvitt og statistikk. Vi starter med Ingrids egen overgang fra arbeidsavklaringspenger til delvis uføretrygd, og med et spørsmål som går gjennom hele samtalen: Hva skjer med følelsen av egen verdi når du ikke lenger kan jobbe som før? Ulf forteller hva statistikken viser om uførhet, arbeidsavklaringspenger og utenforskap i Norge, hvorfor de fleste ønsker å bidra når helsen tillater det, og hva arbeidslivet kan gjøre for å få plass til flere. Vi snakker også om Norges høye sykefravær, forskjeller mellom kvinner og menn, betydningen av tilrettelegging og hvorfor arbeid er en viktig beskyttelse mot fattigdom. Men samtalen handler like mye om menneskene bak tallene. Ulf beskriver hvordan tolv år som statistikksjef har gjort ham stadig mer opptatt av historiene bak statistikken, og hvorfor menneskeverd ikke kan måles i hvor mye inntektsgivende arbeid vi klarer å utføre. Hans nye bok Norge i rødt, hvitt og statistikk: Hvem vi er og hvordan vi lever kom ut på Kagge i august og gikk rett inn på de norske bestselgerlistene. Følg @livetetter.no på Instagram, og send oss gjerne spørsmål, kommentarer og forslag til temaer eller gjester.

I denne episoden av Livet etter møter vi psykologspesialist, forfatter og foredragsholder Janette Røseth. Hun har selv erfaring både som pårørende og kronisk syk, og har satt ord på en erfaring mange kjenner på: livssorg, sorgen over at livet ikke ble slik man hadde sett for seg. Janette forteller hvordan begrepet vokste fram etter at mannen hennes ble alvorlig syk og familien måtte bygge en ny hverdag. Vi snakker om sorgen over det som forsvant, men også over framtiden man trodde man skulle få. Hvorfor har noen former for sorg større legitimitet enn andre, og hva trenger vi fra menneskene rundt oss når sorgen varer? Samtalen handler også om fatigue, hjerneskade, vennskap og tilrettelegging, og om hvordan man kan finne mening og glede når kapasiteten er blitt mindre. Janette deler egne erfaringer som pårørende og snakker om omsorgstretthet, hva langvarig omsorg kan koste, og hvorfor også den som hjelper trenger pauser og rom for egne reaksjoner. Janette har skrevet bøkene Livssorg: Når livet ikke ble slik du hadde tenkt, Livssorg i familien og Prosjekt Glede. Høsten 2026 kommer hennes nye bok Omsorgens pris: Om omsorgstretthet. Les mer om Janette og arbeidet hennes på https://www.janetteroseth.com/. Følg @livetetter.no på Instagram, og send oss gjerne spørsmål, kommentarer og forslag til temaer eller gjester.

I denne episoden av Livet etter møter vi Johanne Marie Hemnes, som fikk hjerneslag som 18-åring, midt i siste året på videregående. Etter en hjerneblødning lå hun i koma i over tre uker og måtte lære seg grunnleggende funksjoner på nytt. Hun mistet mye av funksjonen på venstre side, og selv om hun har kommet langt fysisk, er det fatigue og hjernetretthet hun fortsatt opplever som den største utfordringen. Johanne forteller om veien tilbake til skolen, om å gå tredje klasse tre ganger og dermed få tre russetider, og om staheten som senere hjalp henne gjennom ergoterapiutdanningen. I dag jobber hun 50 prosent og bruker både fagkompetansen og egne erfaringer i møte med andre slagrammede. Hos Vilje Bionics er hun med på utviklingen av en robotarm som kan hjelpe mennesker med nedsatt funksjon i armen til å bevege den igjen. Samtalen handler også om energibalanse, trening, tilrettelegging og hvorfor fysisk aktivitet kan gjøre det lettere å hvile når hodet er utslitt. Vi snakker om åpenhet, optimisme, arbeidsliv og om hvordan det er å gå fra å motta mye hjelp til selv å kunne bruke erfaringene sine til å hjelpe andre. Følg Johanne på Instagram som @slagjenta, og følg @livetetter.no for flere samtaler om livet etter store endringer.

I denne episoden av Livet etter møter vi Espen Bunæs. Han har en annen autoimmun leversykdom enn Ingrid, men begge lever med autoimmun leversykdom og har gjennomgått to levertransplantasjoner. Sammen med Ingrid, Sveinung og Lars Jacob snakker han om årene med alvorlig sykdom, ventetiden før transplantasjon og livet etterpå, da kroppen fikk en ny sjanse, men energien fortsatt var begrenset. Espen beskriver fatigue som en utmattelse som verken søvn eller viljestyrke løser, og forteller hvordan han planlegger møter, arbeid og hvile for å unngå å bruke opp flere dagers kapasitet på én aktivitet. Samtalen handler også om sorgen over arbeid, ambisjoner og deler av livet som måtte gis slipp på, og om hvor mye det betyr å bli trodd når sykdommen i liten grad synes utenpå. Espen forteller hvordan arbeidet med Foreningen for autoimmune leversykdommer har gitt ham fellesskap, meningsfulle oppgaver og muligheten til å hjelpe andre i lignende situasjoner. Underveis snakker vi om organdonasjon, likemannsarbeid, tilrettelegging og hvorfor anerkjennelse fra familie, venner og arbeidsliv kan gjøre livet lettere å leve.

I denne episoden av Livet etter møter vi Gunvor Marie Dyrdal, klinisk psykolog, mindfulness-lærer og tidligere lykkeforsker. Samtalen handler om posttraumatisk vekst, og om hva som gjør livet verdifullt når det som definerte oss blir borte. Gunvor forteller om sitt eget samlivsbrudd, som hun i dag kaller det beste som har skjedd henne, uten å vite om hun hadde valgt det frivillig. Ingrid beskriver beskjeden hun fikk på Sunnaas om at hun aldri kunne jobbe i akademia igjen, og hvordan pasientene rundt henne snakket om lite annet enn jobb den første uka. Sveinung spør hva det betyr å bygge noe nytt, og prøver mindfulness på tennisbanen. Lars Jacob løfter fram psykologisk rikdom, den hedoniske tredemøllen og faren ved å vente på et bedre «etter». Vi snakker også om verdier, karakterstyrker, relasjoner, mattering og Gunvors initiativ Hele Norge Mediterer. Dette er en episode om å leve mer i tråd med det som er viktig, og om å tåle at livet ikke lar seg løse. Følg @livetetter.no på Instagram, og send oss gjerne spørsmål, kommentarer og forslag til temaer eller gjester.