Share
Litteraturhusets podkast
En kort historie om afrikanske drømmer. Foredrag ved Wole Talabi
Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.
I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.
Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.
Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.
Verk nevnt:
Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):
Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)
Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)
D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)
Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952)
Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):
Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)
Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)
Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)
Ben Okri – The Famished Road (1991)
Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)
Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006)
Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)
Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)
Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008)
Lauren Beukes – Moxyland (2008)
Lauren Beukes – Zoo City (2010)
Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)
Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012)
Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):
Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)
Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014)
Tade Thompson – Rosewater (2016)
Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)
Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)
Namwali Serpell – The Old Drift (2019)
Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020)
Andre nevnte verk:
Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)
Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)
Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)
Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)
«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo Sunstrum
Nnedi Okorafor – «Spider the Artist»
Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)
Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)
Pemi Aguda – Ghostroots (2024)
Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)
Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)
T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021)
More episodes
View all episodes
Fortellingen om far: Simon Stranger og Ida Hegazi Høyer
01:00:43|Faren til Simon Stranger ble adoptert bort ved fødselen, og vokste ironisk nok opp med etternavnet Stranger – ukjent. Simon vokser opp med en far som er oppfarende, som man må liste seg rundt, som gjør gutten Simon hyperoppmerksom på stemningen til dem rundt seg. Først i voksen alder begynner han å forstå omfanget av hva faren har levd med, og i den skjønnlitterære memoaren Stranger undersøker han både sin egen oppvekst med faren, og hvem faren egentlig var - hva som gjorde ham så sint, deprimert og redd.Hassan Hassan, faren til Ida Hegazi Høyer, sier han er som katten, han har mange liv. Første gang han nesten dør, er hun ti år gammel. Gjennom stadig nye sykdomsrunder, overtar Ida etter hvert mer og mer av omsorgsarbeidet, og man kan lure på hvem som er barnet, og hvem som er forelderen. Men når hun begynner å skrive om faren, og snakker med andre fra livet hans, trer det også fram en ganske annen person. I memoarboka Det nye hjertet skildrer hun både ambivalens og kjærlighet, og forsøker å sirkle inn hvem Hassan Hassan er.Stranger og Hegazi Høyer har begge en rekke kritikerroste og prisbelønnede bokutgivelser bak seg, og kjenner godt til hverandres forfatterskap. Nå har de begge tatt steget til å skrive mer personlig, om egen oppvekst og egen far. På Litteraturhuset møttes de til samtale om fedre og fortielse, sykdom og skriving.Myten om vekstlandet Norge: Martin Bech Holte og Nils-August Andresen
01:05:19|Få har startet like mange diskusjoner det siste året som Martin Bech Holte. Boka Landet som ble for riktble en sensasjon da den kom tidlig i 2025, og skapte en større debatt om offentlig sløsing og ineffektivt byråkrati. Boka sparket oppover mot både politikere og forskningsfeltet, og talte imot den brede konsensus om vekst-landet Norge. Siden da har den blitt holdt frem som en av årets viktigste bøker, men den har også blitt møtt med motstand fra politikere og fagfolk.I oppfølgeren Alternativt statsbudsjett bygger Bech Holte ut de sentrale argumentene i Landet som ble for rikt og legger frem noen forslag til håndfaste løsninger som skal sikre Norge en økonomisk bærekraftig fremtid. Med et klart språk tilgjengeliggjør og forklarer Bech Holte avgjørende problemstillinger for samfunnsøkonomien og dagens Norge. Hvordan skal velferdsstaten klare seg uten oljefondet i ryggen? Hvem skal staten tjene, og hva slags Norge vil vi ha?Martin Bech Holte er samfunnsøkonom og tidligere bedriftsleder, blant annet for McKinsey & Co. Norge, og har vært direktør i Aker. Med Landet som ble for rikt og Alternativt statsbudsjett har han etablert seg som en sentral figur i den offentlige debatten om forholdene mellom stat, borger og næringsliv.En som har lest Bech Holte med interesse, er økonomihistoriker og ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Nå møtes de til samtale om den økonomiske hengemyra – og veien ut av den.Hva skjer i Venezuela? Foredrag ved Benedicte Bull
01:02:11|Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover.Litteraturen som redningsvest. Foredrag ved Niviaq Korneliussen
50:31|Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie.Et Grønland for fremtiden: Niviaq Korneliussen og M. Seppola Simonsen
59:28|Romanene til grønlandske Niviaq Korneliussen handler om intet mindre enn liv og død. Hun skriver uredd om utenforskap og marginalisering, og hylles for å gi en skarp analyse av det moderne grønlandske samfunnet. Hva slags utfordringer står Grønland overfor, og hva slags fremtid har øya?Korneliussen debuterte til stor begeistring med Homo sapienne (til norsk ved Kim Leine), en kollektivroman med fem skeive, unge grønlendere som prøver å finne sin plass i verden. Romanen gir et mangesidig bilde av skeive liv på Grønland, fra stigmatisering, ensomhet og selvhat til forelskelse og berusende sex.I Blomsterdalen (til norsk ved Kyrre Andreassen) forsetter Korneliussen sin analyse av det grønlandske samfunnet gjennom å sette fokus på den høye selvmordsraten. Romanen skriver fram traumene etter Grønlands postkoloniale historie, og om de fortsatte ringvirkningene som preger det grønlandske samfunnet i dag. For Blomsterdalen mottok Korneliussen Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland, og året etter ble hun tildelt Bjørnsonprisen for sitt bidrag til å løfte frem et stort samfunnsproblem gjennom skjønnlitteraturen.Forfatterkollega M. Seppola Simonsen har i sine dikt skrevet om fornorskningshistorien i nord og tapet av den kvenske kulturen, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive. Nå møtes Korneliussen og Simonsen til samtale om identitet, marginalisering og et Grønland i endring.Arrangementet var støttet av Bufdir.Julie Wilhelmsen om å forske på krig og konflikt
31:40|Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.Kristin Clemet om meningsmangfold i akademia
37:46|Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.Cathrine Holst om kjønn, forskning og politikk
54:17|Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.Bjørn Hallvard Samset om politisering av klimaforskning
58:22|Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.