Share

cover art for Sammenvevde skjebner Lars Mytting og Marie Aubert

Litteraturhusets podkast

Sammenvevde skjebner Lars Mytting og Marie Aubert

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»

Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?

Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?

Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.

Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro.

More episodes

View all episodes

  • Slekt mot slekt: Mikael Niemi og Jonas Bals

    01:00:13
    En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter.
  • Hemmeligheten som endret Europa: Thorvald Steen og Aina Basso

    01:05:20
    Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid.
  • Slektskap: Jonas Hassen Khemiri og Marte Spurkland

    57:35
    Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap.
  • Forbudte bøker: Sensur og sedelighet med Kjersti Løken Stavrum

    43:28
    Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Pulp og moralpanikk med Rebecca Scherr

    47:40
    Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Moral og majoritetsmakt med Trond Haugen

    51:35
    Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Karikaturer og kulturkamp med Erle Marie Sørheim

    50:56
    Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Sensur i øst og vest. Ian Buruma og Helge Jordheim

    01:01:47
    Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Fem om Fosse: Tore Renberg

    12:01
    Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Tore Renberg har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei har vorte til film og teater. Mindre kjent er kanskje det sterke forholdet han har hatt til Fosse sin forfattarskap heilt sidan studietida. No vil han fortelje om sitt møte med Fosse – både mannen og orda.