Litteraturhusets podkast

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i et mektig mor-datter-portrett blir vi med Destiny og moren på en reise tilbake til en del av landets blodige historie som lenge har vært tiet i hjel.Resultatet er en mesterlig satirisk fortelling der Bulawayo evner å løfte fram universelle temaer som frihet og undertrykkelse, håp og rettferdighet, og vise hvordan fortellingen er like relevant utenfor Zimbabwes grenser, der stadig flere land beveger seg i en autoritær retning.Forfatter NoViolet Bulawayo har klart kunststykket å bli nominert til den prestisjefylte Booker-prisen for begge sine romaner, både debuten Vi trenger nye navn (overs. Ina Vassbotn Steinman) i 2013 og Den gamle hesten i 2022. Hun har undervist i skriving ved Stanford University gjenom flere år, og hennes egen litteratur har vunnet en rekke priser og anerkjennelse fra kritikere.På Litteraturhuset møtte Bulawayo poet og skribent Priya Bains til samtale om fabler og dyr, litterær lekenhet og Zimbabwes nyere historie.

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet.

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.Korsgaard har et litterært slektskap med forfattere som Édouard Louis, Tove Ditlevsen og forfatterkollega Vigdis Hjorth, som også har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og erfaring i flere romaner. Nå møtes Korsgaard og Hjorth til samtale om vanskelige familieforhold, fattigdom, klasse og å skrive utfra seg selv.

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft.

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD.

Har kunstnere noe sosialt ansvar? Eller bør kunsten være «ren» og løsrevet fra etiske eller politiske spørsmål? Hva er de ulike motstridende synene på disse tingene, og hva er egentlig kunstens rolle? Dette er spørsmål den amerikanske forfatterlegenden Joyce Carol Oates har befattet seg med gjennom et langt liv, både som forfatter og som professor i skrivekunst ved blant annet Princeton University og UC Berkeley.Oates har gitt ut mer enn hundre bøker, og står bak uforglemmelige titler som Blond, De der, Natten. Søvnen. Døden. Stjernene., Svart vann, Graverens datter, og Vi var familien Mulvany. Hun har vært blant favorittene til Nobelprisen i litteratur de siste tjuefem årene, og vært en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid. I dette foredraget snakker hun om kunstens rolle og inspirasjon i lys av nålevende forfattere og poeter.

«Det er den attende november. Hver kveld når jeg legger meg til å sove på gjestesenga i rommet, er det den attende november, og hver morgen når jeg våkner, er det den attende november.»I Solvej Balles romansyklus Om utregning av romfang, oversatt av Trude Marstein, har tiden stoppet opp. Mens Tara Selters tid går som vanlig, opplever de rundt henne den samme dagen som om det var for første gang, igjen og igjen. Med ett foregår Taras liv på et helt annet plan, noe som også endrer tilknytningen hennes til andre mennesker. Hvordan kan man leve sammen uten helt grunnleggende fellesnevnere som tid og sted?Solvej Balle debuterte med romanen Lyrefugl i 1986, og skrev seg raskt inn dansk samtidslitteratur med Ifølge loven: fire beretninger om mennesket fra 1993. Etter mange år med få utgivelser er Balle nå tilbake med et nytt storverk med Om utregning av romfang, som skal bli 7 romaner totalt. Romansyklusen om Tara Selter beskrives som et moderne mesterverk i dansk litteratur, og for de første tre bøkene i serien ble Balle tildelt Nordisk råds litteraturpris 2022.Balle møter forfatterkollega Erlend Loe til samtale om Om utregning av romfang I og II, om tid, eksistens og å leve sammen.

Masande Ntshanga er forfatter og poet, redaktør for New Contrast Magazine og underviser i kreativ skriving. Debutromanen hans The Reactive vant Betty Trask Award, og hans neste roman, Triangulum, ble nominert til Nommo Prize for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hans seneste utgivelse er chapboka Native Life in the Third Millennium, utgitt i 2020.Dette er Masandes leseliste:Imraan Coovadia, Tales of the Metric System                          A Spy in TimeK. Sello Duiker, The Quiet Violence of DreamsNjabulo Ndebele, Fools and Other StoriesI denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn.Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Maaza Mengiste er forfatter og fotograf, og underviser i kreativ skriving ved Wesleyan University. Debutromanen hennes fra 2010, Beneath the Lion's Gaze, skildrer den blodige revolusjonen i Etiopia på 1970-tallet, og ble kåret til en av de beste afrikanske samtidsromanene av avisa the Guardian. Hennes seneste roman, The Shadow King, tar for seg 1930-tallets italo-etiopitske krig, og ble kortlistet til den prestisjefylte Booker-prisen i 2020.Dette er Maaza Mengistes leseliste:Ama Ata Aidoo, Our Sister KilljoyMaya Binyam, HangmanMihret Sibhat, The History of a Difficult ChildTsitsi Dangarembga, Nervous Conditions (Nervøse tilstander, overs. Merete Alfsen, 2023)I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.