Litteraturhusets podkast

Er forskningen fri?Krig, konflikt og kriser utfordrer den akademiske ytringsfriheten, da forskere må forholde seg til betente og skiftende politiske debatter før de kan dele av sin kunnskap. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 senket terskelen for å beskylde forskere for å løpe aggressorens ærend. Hva har det hardnede ytringsrommet å si for forskningen og for ordskiftet?Julie Wilhelmsen er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), der hun spesialiserer seg blant annet på russisk innenriks- og utenrikspolitikk. Hun mottok Fritt Ord-prisen for 2023 for sine nyanserende analyser av russisk utenrikspolitikk før og etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.I dette foredraget diskuterer Wilhelmsen utfordringene ved å forske på Russland og Ukraina-krigen mens konflikten pågår, og belyser presset forskere opplever når krig politiserer ekspertisen deres og påvirker tilgang til kilder og data.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.

Er forskningen fri?Vi tenker gjerne på forskning som adskilt fra politikken, men studier har vist at forskerne selv stemmer overveldende på partier på venstresiden. Er døren åpen for alle meninger i akademia? Hva har det å si for akademias legitimitet at brorparten av forskere er venstreorienterte?Kristin Clemet er tidligere utdannings- og forskningsminister og leder i dag tankesmien Civita. Bak seg har hun en lang karriere som politiker og i næringslivet, samt en rekke styreverv, blant annet for Universitetet i Oslo og Den Norske Nobelkomité.I dette foredraget diskuterer hun ideologisk ensretting i forskningsmiljøer og behovet for meningsmangfold i høyere utdanning og forskning.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.

Er forskningen fri?Kjønnspolitisk debatt påvirker hva det forskes på og hvordan. Et eksempel er debatten om «guttekrisen», som blant annet handler om gutters problemer i dagens skolesystem. Hvordan har forskningen forholdt seg til denne debatten? Og hvordan forholder debatten seg til forskningen? Hvordan kan vi best forstå forholdet mellom forskning og politikk?Cathrine Holst er professor i vitenskapsteori og demokrati ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka Hva er feminisme. Hun studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Holst er leder for forskergruppen Vitenskap og demokrati og forskningsprosjektet Eksperters innflytelse på politikken, og er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.I dette foredraget belyser Holst hvordan kjønnspolitisk debatt påvirker forskningen, både i utlandet og i Norge, og konsekvensene dette har for den akademiske friheten.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.

Er forskningen fri?I en stadig mer polarisert offentlighet, der klima- og miljøspørsmål er hyppig gjenstand for politisk debatt, møter klimaforskere spesielle utfordringer når de vil kommunisere sine funn. Hvordan begrenses forskere av det politiske miljøet, og hvilke følger har det for forskningen?Bjørn Hallvard Samset er fysiker og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og han har tidligere vært del av FNs klimapanel. Han undersøker blant annet hvordan klimaspørsmål kommuniseres og betinges i offentlige rom, og diskuterer ofte press fra både klimafornektere og aktivister.I dette foredraget forteller Samset om hvordan forskere håndterer politisering av klimavitenskap og utfordringene som truer den forskningsbaserte debatten om klima i dag.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.

Er forskningen fri?Siden Trumps innsettelse som USAs president i januar i år, har amerikanske styresmakter gått til angrep på en rekke høyere utdanningsinstitusjoner og universiteter og kuttet milliarder i føderale bevilgninger. Både likestillings- og mangfoldsinitiativer, under rubrikken DEIA, samt forskning på relaterte temaer, er sterkt rammet. Dette gjelder en rekke sentrale institusjoner som Harvard, Columbia og UC Berkeley.En av dem som har fulgt utviklingen tett, er norske Jan Grue. Han er forfatter og professor i sosiologi, med språk, makt, annerledeshet og kropp som spesialfelt. Siden høsten 2024 har han vært på forskningsopphold i nettopp Berkeley, som har spilt en helt egen rolle i den amerikansk rettighets- og rettferdighetskampen som nå er under ekstremt press.Tilbake i Norge snakket han om sine erfaringer fra det siste årets hendelser i USA, samt den historiske konteksten de inngår i.Arrangementet inngikk i foredragsserien «Er forskningen fri?», som ble arrangert høsten 2025 og undersøkte økende press på akademisk ytringsfrihet.

Vikingtidshistorie fortelles ofte ovenfra og ned, gjennom mektige skikkelser som høvdinger, hærførere og kongelige, der hærtokt, plyndring og krig utgjør kjernen i fortellingen. Men hva med alle andre? Hvordan var det egentlig å leve et vanlig liv som bonde, kjøpmann, kone eller barn?Dette spørsmålet står i sentrum i britiske Eleanor Barracloughs bok Historiens glør (til norsk ved Rune R. Moen). Her tar hun utgangspunkt i arkeologiske funn for å fortelle om vanlige folks liv under vikingtiden, og viser at det under overflaten finnes historier som er like dramatiske som i de store heltefortellingene.På scenen møter hun sin norske forfatter-kollega Tore Skeie. Med bøker som Jomfruen fra nord, Hvitekrist og den kommende Hardråde, skildrer Skeie en levende og brutal vikingtid full av utslagsgivende hendelser. Skeies metode er oftest å tilnærme seg historien gjennom overklassen, som Olav den hellige og adelsmannen Alv Erlingsson.Skeie og Barraclough skriver vikingtidshistorie fra hvert sitt perspektiv – nedenfra og opp og ovenfra og ned. Hva kan disse måtene å lese historien på lære av hverandre?Samtalen ble ledet av forfatter, kritiker og norrønfilolog Carline Tromp.Arrangementet fant sted på Norsk sakprosafestival 2025.

Er det mulig å gjøre opp for en urett begått for lenge siden? Og i så fall: Hvem gjør man det for – den andre, eller seg selv?Per Petterson kan som ingen annen beskrive mannlig ensomhet, skyldfølelse og selvrefleksjon. I romanen Du er hjemme nå gjør han det igjen. Med den presise, kresne språkføringen som har gjort ham til en av våre mest anerkjente forfattere, fortelles historien om familiefaren Kasper som reflekterer over fortiden og en umulig kjærlighetshistorie.For to-tre tiår siden bodde Kasper med kona Inger og to barn i det han i ettertid ser på som et mellomrom i tid og geografi. Hverdagen består av barnehageleveringer, skiftarbeid og lange nattlige bussturer. I dette mellomrommet utspiller det seg en umulig forelskelse, i vennen Signe. I ettertid tenker han at han kunne gjort ting annerledes den gangen, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Til mer enn bare en?Du er hjemme nå er Pettersons første roman på syv år, skrevet frem med hans gjenkjennelige språklige nerve og driv. Ikke ett ord er tilfeldig i bøkene til et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.Petterson har også fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Bøkene hans er oversatt til over femti språk, og superlativene har blitt hentet frem hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, og han har mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur.På Litteraturhuset møtte han journalist og forfatter Karin Haugen til samtale om skriving og mannlig ensomhet, eksistensiell fortvilelse og om forsøket på å leve sannferdig.

Arinze Ifeakandu is a literary shooting star from Nigeria, with a characteristic, lyrical prose, who has been advocated by authors such as Damon Galgut og Colm Tóibín. God’s Children Are Little Broken Things from 2022 is his literary debut, winning him several literary prizes, including the prestigious Dylan Thomas Prize. In addition to the short story collection, Ifeakandu has published several shorter pieces of both fiction and non-fiction, and is currently working on his first novel. This is Ifeakandu's reading list:* Chinua Achebe* Peter Abrahams, Mine Boy* Imbolo Mbue, Behold the Dreamers* NoViolet Bulawayo, We Need New Names* Chimamanda Ngozi Adichie, Half of a Yellow Sun * Toni Morrison* James Baldwin* Maya Angelou * Gbenga Adesina * I.S. Jones* Ebenezer Agu* Logan February, Painted Blue with Salt Water* Gbenga Adeoba* Esther Ifesinachi Okonkwo, The Tiny Things Are Heaviest* Eloghosa Osunde, Vagabonds!* Chukwuebuka Ibeh, Blessings* Gbolahan Adeola* Otosirieze Obi-Young from Open country magazine   The host in this episode is Madeleine Gedde MetzEditing and production by the House of LiteratureMusic by Ibou Cissokho The House of Literature’s project to promote African literature is supported by NORAD.

Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen. I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?Litteraturliste fra foredraget:W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)Jane Austen – Pride and Prejudice (1813) Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)Emily BrontëSabrina CarpenterCharles DarwinFriedrich EngelsWilliam Godwin Ted HughesMiranda July – All Fours (2024)Immanuel KantKarl MarxJohn Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)William MorrisMaggie NelsonSylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)Jean-Jacques RousseauAnne SextonMary ShelleyPercy Bysshe ShelleyTaylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)Sigrid Undset Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)Virginia Woolf – A Room of One’s Own (Women & Fiction) (1929)