Share

cover art for My African Reading List: Masande Ntshanga

Litteraturhusets podkast

My African Reading List: Masande Ntshanga

Masande Ntshanga er forfatter og poet, redaktør for New Contrast Magazine og underviser i kreativ skriving. Debutromanen hans The Reactive vant Betty Trask Award, og hans neste roman, Triangulum, ble nominert til Nommo Prize for beste spekulativ fiksjonsroman skrevet av en afrikaner. Hans seneste utgivelse er chapboka Native Life in the Third Millennium, utgitt i 2020.


Dette er Masandes leseliste:


Imraan Coovadia, Tales of the Metric System

                          A Spy in Time

K. Sello Duiker, The Quiet Violence of Dreams

Njabulo Ndebele, Fools and Other Stories


I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn.

Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. 

Musikk av Ibou Cissokho 

Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

More episodes

View all episodes

  • Rasende historiefortelling: Om Jean Rhys, Jamaica Kincaid og Jane Eyre

    45:34
    Foredrag ved Denise DeCaires NarainJean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap.For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys’ og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante.Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.Foredraget er på engelsk.
  • My African Reading List: Leila Aboulela

    30:05
    Leila Aboulela er en sudansk forfatter som bor i Skottland. Hun er forfatter av seks kritikerroste og prisvinnende romaner, blant annet The Translator (1999), Bird Summons (2019) og River Spirit (2023), samt en rekke skuespill og flere novellesamlinger. Abouela var den aller første vinneren av Caine Prize for Fiction, og hun er valgt inn i The Royal Society of Literature.Dette er Leila Aboulelas leseliste:Maaza Mengiste, The Shadow King (Skyggekongen)Tayeb Salih, Season of Migration to the North (Trekket mot nord)                             The Wedding of ZeinNaguib Mahfouz, The Cairo Trilogy (Palace Walk, Palace of Desire, Sugar Street) - Kairo-trilogien (Mellom to slott, Begjærets palass, Sukkerhuset)                               The Thief and the dogs Ahdaf Soueif, In the Eye of the SunFatin Abbas, Ghost Season Isabella Hammad, The Parisian (Pariseren)                               Enter Ghost (Gjenferdet inn) I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenker til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.  Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård LahnRedigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.
  • Lucys mange liv: Elizabeth Strout og Kjersti Skomsvold

    57:46
    Elizabeth Strout har etablert seg som en av den amerikanske samtidslitteraturens mest egenartede stemmer, elsket av lesere og kritikere. Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som Strout vant Pulitzerprisen for i 2009, og som også ble adaptert til en prisbelønt miniserie. Siden har hun skrevet fire bøker i Lucy Barton-serien, Jeg heter Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Åh, William! og Lucy ved havet, alle oversatt av Hilde Rød-Larsen.Romanene om Lucy forteller om utsatthet, fattigdom, sorg og barndomstraumer – men også om verdien av håp, kunst og kjærlighet. Lucy vokser opp i en fattig og dysfunksjonell familie på landsbygda i Illinois, men klarer å bli forfatter mot alle odds. Romanene sirkler inn småbylivet og ulike epoker i Lucys liv, fra den langsomme oppvåkningen mot å bli forfatter, en som forteller, en som gir mening til verden med ord.Det er i det stillferdige, hverdagslige livet at de store dramaene utspiller seg i Strout sine romaner og noveller, med dybde, varme og kompleksitet skildres vanlige folks følelsesliv, samtidig som hun har et skarpt blikk for større samfunnsstrukturer og systemer som mennesket bevisst og ubevisst inngår i.Strout møter forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til samtale om felleskap, familie og forandring.Samtalen foregår på engelsk.
  • Ikke gi deg. Foredrag ved Elizabeth Strout

    42:03
    Elizabeth Strout er en av de fremste stemmene i amerikansk samtidslitteratur, og både leserne og kritikerne setter henne høyt. Hun begynte å skrive i ung alder, men det kom til å ta mange år før hun fikk noe utgitt. Den gangen var mantraet hennes «ikke gi deg.»I år er Strouts debutroman, Amy og Isabelle, endelig tilgjengelig på norsk (oversatt av Hilde Rød-Larsen). Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som hun ble tildelt Pulitzerprisen for i 2009, og som senere ble adaptert til en prisvinnende miniserie med samme navn. Siden da har hun skrevet fire bøker i serien om Lucy Barton: Mitt navn er Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Lucy ved havet og Åh, William! – og gjennom disse har Strout vist seg som en både uredd og dypt empatisk forfatter.«Du kan ikke skrive litteratur og ta forbehold,» har Strout sagt. I likhet med hennes romankarakter Lucy Barton, vokste Strout opp på et lite tettsted i en streng familie. Da var bøker mirakler og tilfluktssteder, der hun forsto at hun ikke var alene.I dette personlige foredraget vil Strout snakke om sin vei fra tidlige skriverier til å bli en publisert forfatter, og underveis vil hun trekke fram noen av forfatterne og bøkene som har formet og påvirket henne underveis, deriblant Alice Munro, Eudora Welty og Ernest Hemingway. Strout har alltid observert menneskene rundt seg, og i foredraget vil hun snakke om hvor hun finner inspirasjon til romankarakterene sine, og hvordan hun klarte å gi slipp på forbeholdene.Foredraget er på engelsk.
  • Et liv i ruiner: Historien om Gaza

    01:03:41
    Marte Heian-Engdal i samtale med Sylo Taraku om Gazas historie og de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt.Når Iyas legger seg om kvelden den 6. oktober 2023, er han trøtt etter å ha grillet og badet på stranda med familien sin. Han våkner av øredøvende smell rundt huset. Han er bare 12 år, men gammel nok til å ha opplevd krig før, så lyden av raketter kjenner han igjen.Fire kriger har familien hans overlevd ved å forskanse seg i hjemmet sitt i Gaza by, men dette ligner ikke på noe de har opplevd tidligere. Når familien flykter, vet Iyas godt hva foreldrene snakker om når de ser menneskemengden på vei sørover på Gazastripen: «Nakba», sier de. Katastrofen. De som flyktet da ble for alltid kalt «1948-flyktningene».Kommer de til å bli husket som 2023-flyktningene?I boka Et Gaza-liv følger vi fire generasjoner palestinere gjennom Gazas historie fra før opprettelsen av staten Israel, gjennom krigene, intifadaene, maktkampene og fram til i dag. Vi kommer tett på en familie som gjør det de kan for å holde seg unna politiske konflikter, men som stadig havner midt i storpolitikken, bare ved å bo i hjemmet sitt.Marte Heian-Engdal er historiker og en av Norges fremste eksperter på Israel og Palestina-konflikten. Hun har bodd flere år i Jerusalem, en kortere periode i Libanon og tok doktorgraden sin om flyktningene i 1948. Tidligere har hun skrevet boka Israel: Historie, politikk og samfunn.På Litteraturhuset møter Marte Heian-Engdal forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda, Sylo Taraku, til samtale om Gazas historie og om de vanlige menneskene som plutselig befinner seg midt i krig og konflikt.
  • Kjønn, klasse og svik: Glenn Bech, Andrew McMillan og Kristofer Folkhammar

    01:13:27
    Forfatter og psykolog Glenn Bech åpnet en større klassedebatt i Danmark med den selvbiografiske romanen Farskipet og manifestet Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, som begge nå er ute på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse.I romanen Farskipet skildres en brutal oppvekst preget av vold, svik og giftig maskulinitet, men også ømhet og kjærligheten for familiene og arbeideklassemiljøet som skildres. Romanen ble omfavnet av den litterære offentligheten, og året etter fulgte Bech opp med Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, et rasende manifest om klassekamp, proletariat og elite. Her angriper han klasseforakten og den økonomiske blindheten i den kulturelle middelklassen i en selvransakende, høylytt og insisterende prosa som skildrer hva det vil si å være utsatt som homofil og fattig.Maskulinitet, homofobi og klasse er også tema i den britiske forfatteren Andrew McMillans kritikerroste romandebut Synd, oversatt av Bjørn Alex Herrman. Gjennom tre generasjoner tas leseren fra kullindustriens storhetstid, med lange dagers blodslit i gruvene, til en nåtid preget av arbeidsløshet og ensomhet, særlig blant menn. Med et poetisk og følsomt språk utforsker McMillan den moderne mannsrollen og hvordan fortiden spiller inn i nåtiden. Samtidig er boken en hyllest til arbeiderklassen og en oppfordring til refleksjon, forandring og aksept.Nå møter McMillan og Bech forfatter og journalist Kristofer Folkhammar til en samtale om fattigdom, klasse og giftige kjønnsroller.
  • Vrakrestene av Vesten: Theis Ørntoft og Bjørn Vatne

    58:38
    Theis Ørntoft har på kort tid etablert seg som en av dansk litteraturs unge, nyskapende forfattere, noe som nylig ble belønnet med en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.Romanen Jordisk, oversatt Kyrre Andreassen, maler fram den vestlige samfunnsutviklingen som en negativ spiral av resignasjon, fremmedgjøring og dekadanse. Gjennom en familie på tre generasjoner illustreres det hvordan samfunnet skifter fra håndgripelige til abstrakte verdier, og nåtidens avstumpede tilværelse kobles tydelig til dette skiftet.I dette store, misantropiske lerretet, som strekker seg fra 1967 til 2036 og hopper fra oljeplattformer til økokollektiver til en svipptur til Månen, kritiserer Ørntoft det vestlige samfunnets utvikling og menneskehetens påvirkning på kloden. Er det bare familien og det mellommenneskelige som fortsatt har et snev av håp?Theis Ørntoft debuterte i 2009 med diktsamlingen Yeahsuiten, som ble tildelt den viktige danske debutantprisen Munch-Christensens Kulturlegat, og etablerte ham fra start som en av sin generasjon mest markante stemmer. Han har siden utgitt Dikt 2014 og romanen Solar, begge til stor begeistring og flere priser. Forfatterskapet er åpent samfunnskritisk, preget av klimakrise, avmakt og en nærstående følelse av dommedag, men inneholder også gode doser galgenhumor, surrealisme og hedonisme. For Jordisk er Ørntoft nominert til Nordisk råds litteraturpris, Danmarks Radios romanpris og Politikens Litteraturpris.Ørntoft møter forfatter og leder i Den Norske Forfatterforeningen Bjørn Vatne til samtale om klimakrise, avmakt og fremmedgjøring.
  • Historien i fotnotene: Leila Aboulela, Maaza Mengiste og Bhakti Shringarpure

    01:03:55
    Historien skrives av seierherrene. Men trenger vi ikke også å høre historien fra den andre siden, fra vanlige mennesker fanget midt i historiens omveltninger, tvunget til å velge side, eller bare forsøke å overleve? Til de som forvises til fotnotene i historiebøkene, eller som aldri nevnes.Dette kan sies å være utgangspunktet i romanene til sudansk-skotske Leila Aboulela og etiopisk-amerikanske Maaza Mengiste, som begge skriver med utgangspunkt i sine hjemlands historiske begivenheter.I Aboulelas nye roman River Spirit er bakteppet den dramatiske tiden i Sudans historie på slutten av 1800-tallet. I løpet av få år gikk landet gjennom flere okkupasjoner og en blodig revolusjon anført av en mann som påsto å være al-Mahdi (islams Messias). Gjennom et flettverk av ulike stemmer som havner på ulike sider i konfliktene, og med den foreldreløse ungjenta Akuany som omdreiningspunkt, tar Aboulela oss med gjennom Sudans nyere historie.En ung, fattig kvinne er også sentral i Maaza Mengistes roman Skyggekongen (til norsk ved Hilde Stubhaug), som forteller historien om da Etiopia i 1935 ble invadert av Mussolinis Italia. Fortalt fra så forskjellige perspektiver som Etiopias keiser Haile Selassie, den italienske soldaten Ettore og tjenestejenta Hirut, gir romanen et mangefasettert bilde av begivenhetene. Mengiste har selv sagt at hun var særlig opptatt av å utforske kvinnenes rolle i motstandskampen.Mengiste er født i Etiopia, og bor i dag i USA. Hun har utforsket Etiopias historie i begge sine kritikerroste romaner, debuten Beneath the Lion’s Gaze og Skyggekongen, sistnevnte ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen. Mengiste har også gjort seg bemerket som fotograf og essayist.Aboulela er født i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke prisvinnende romaner, novellesamlinger og skuespill. River Spirit er første roman i en planlagt serie som utforsker Skottlands rolle i britenes kolonisering av Sudan.På Litteraturhuset møter Aboulela og Mengiste forfatter og kunstnerisk leder for Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om å skrive historiske romaner, og om å løfte fram kvinners og hverdagsmenneskers opplevelser i den store historien.
  • Informasjonskrigen i Vest-Afrika. Foredrag ved Samba Dialimpa Badji

    52:25
    Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk.