Litteraturhusets podkast

«Vektaren elskar babyar. Kanskje fordi babyar ikkje stel.Babyar elskar vektaren. Kanskje fordi han ikkje drar med seg babyar på utsal.»I ein Sephora-butikk på Champs-Élysées i vår tid står ei sikkerheitsvakt og betraktar kundane. Tidleg på 70-talet kjem Ferdinand til Paris og må læra seg dette nye landet å kjenne. På 90-talet jobbar venane Ossiri og Kassoum nattskift i den parisiske undergrunnen.Tre generasjonar innvandrarar fortel historiene sine i Betalt for å stå, den sensasjonelle debutromanen til Armand Patrick Gbaka-Brédé, betre kjent som Gauz’. Med leikent språk, drivande handling og mykje observasjonshumor, er Betalt for å stå (til norsk ved Tove Bakke) ein fandenivaldsk komedie om fransk koloniarv sett frå ståstaden til serviceklassen.Gauz’ er forfattar, redaktør og dokumentarfilmskapar frå Elfenbenskysten. Romanen Debout-Payé vart hylla av meldarane då han kom i 2014, og den engelske omsetjinga vart i 2023 kortlista til den høgthengande prisen Booker International.På Litteraturhuset møter Gauz’ journalist og forfattar Yohan Shanmugaratnam til samtale om klasse, kapitalisme og rolla som sikkerheitsvakt.Samtalen er på engelsk.

«Og dette er eigentleg det verste med historier: at dei må forteljast. Dei kan ikkje berre kome susande som ein komet og eksplodere på himmelen.»Helga Mork har forsona seg med å leve åleine, som den smått isolerte forfattaren i vestlandsbygda Volke. Heilt til det flyttar inn eit forfattarpar i nabohuset i den vesle bygda, og Helga dessverre fell pladask for den gifte Even.Med Her kjem sola har Gunnhild Øyehaug skrive ein kjærleiksroman, men i kjent øyehaugsk stil er det langt frå nokon rett fram-forteljing: Det er like mykje ei bok om språk, om det alternative universet Verkelegheita, om Hervor frå campingen og hønene hennar – og litt om Hamlet.Gjennom femten romanar, novelle-, dikt- og essaysamlingar har Gunnhild Øyehaug etablert seg som ei av våre mest originale og leikne forfattarar. Få evnar som Øyehaug å få fram det makelause i det heilt kvardagslege, eller å skrive så liketil om alternative univers og overnaturlege hendingar.Øyehaug har fått mellom anna Sultprisen og Doublougprisen for sin forfattarskap, og er gjendikta til ei rekke språk. I år kjem også dei samla novellene hennar ut i eit band.Ein som har følgt Øyehaugs forfattarskap heile vegen, er forfattarkollega Johan Harstad. No møter han henne til ein samtale om brennande kjærleik, historieforteljing og alternative univers.

«Water remembers. It is humans who forget.»En vanndråpe finner veien fra oldtidens Mesopotamia til en gategutt i London på 1840-tallet, så videre til en yazidisk familie i dagens Irak. Tre personers liv og skjebner bindes sammen gjennom to elver – Themsen og Tigris – og vannet som renner gjennom dem.I romanen Det er elver på himmelen (til norsk ved Bente Klinge) vever Elif Shafak sammen svunne riker, kolonitidens plyndringer, moderne konflikter og læren om vannets kretsløp, i en handling som strekker seg fra oldtiden og frem til dagens konflikter i Midtøsten. Med spenning, humor og et dyptloddende språk, er Det er elver på himmelen en bok som begeistrer og fascinerer, og har blitt hyllet av forfattere som blant annet Ian McEwan, Arundhati Roy og Mary Beard.Tyrkisk-britiske Elif Shafak er en av verdens fremste forfattere av historiske romaner. Gjennom sine fjorten romaner på tyrkisk og engelsk, har hun utforsket kulturelle spenninger og sosioøkonomiske ulikheter mellom øst og vest. Hun har i tillegg vært en aktiv stemme i kampen for ytringsfrihet og kvinners rettigheter, en samfunnsaktivisme som preger både skjønnlitteraturen og sakprosaen hennes. Hun bor i selvvalgt eksil i London, etter stadige rettslige trusler i Tyrkia mot virket hennes som forfatter.På Litteraturhuset møtte Shafak journalist og forfatter Marte Spurkland til en samtale om tid, aktivisme og vannets hukommelse.Samtalen er på engelsk.

Jennifer Nansubuga Makumbi er en ugandisk-britisk forfatter, kjent for debuten Kintu, så vel som novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman. Hun har blant annet blitt tildelt Commonwealth Short Story Prize og Windham-Campbell Literature Prize, samt blitt kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike afrikanerne av New African magazine. Dette er Makumbis leseliste:Brit Bennett, The Vanishing HalfYvonne Battle-Felton, Curdle CreekChinua Achebe, Things Fall Apart                           Arrow of GoodNgugi wa Thiong’oWole SoyinkaNamwali Serpell, The Old Drift                            The FurrowsAyọ̀bámi Adébáyọ̀, Stay With MeAyesha Haruna Attah, The Hundred Wells of SalagaLeila Aboulela, Lyrics Alley                        River Spirit 

Ein stad under jorda ligg eit voksbarn gravlagt. Voksbarnet, på storleik med underarmen på eit menneske, er forma av bivoks, og utstyrt med negler og hår fra ein person som er meint å lide. I 400 år har det liggje nedgravd, fått med seg menneske som har kome og gått, alle endringane i omgivnadene. Men aller først tilhøyrde voksbarnet adelskvinna Christenze Kruckow, og følgde henne i 40 veker, fram til ho og hennar venninner vart brent på bålet mistenkt for bruk av trolldom.Med utgangspunkt i trolldomsprosessane på Sydfyn og Aalborg rundt 1596-1621, gir Olga Ravn med boka Voksbarnet, til norsk ved Inger Bråtveits, eit historisk blikk på vald mot kvinner, tru og trolldom. Historia blir skildra med både humor og varme gjennom voksbarnets auge, som gjennom si udødelegheit verkar som ein portal mellom hendingar i samtid og datid. Kva er det med voksbarnet, eit ikkje-levande objekt, som gjer at det blir den perfekte forteljar?Olga Ravn er ei av Danmarks fremste forfattarar. Ho har utgitt ei rekke kritikarroste titlar, slik som Dei tilsette som ho òg blei nominert til Den internasjonale Booker-prisen for, og Arbeidet mitt som ho fekk Politikens litteraturpris for.No vender ho attende til Litteraturhuset for å snakke med forfattar og kjønnsforskar Wencke Mühleisen om kvinnelege fellesskap og hekseri.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway.

I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert.Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer.Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord.Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer.Samtalen er på engelsk.

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.Verk nevnt:Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952) Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)Ben Okri – The Famished Road (1991)Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006) Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008)Lauren Beukes – Zoo City (2010)Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012) Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016)Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)Namwali Serpell – The Old Drift (2019)Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020) Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo SunstrumNnedi Okorafor – «Spider the Artist»Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)Pemi Aguda – Ghostroots (2024)Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021)

I Kathrine Nedrejords roman Sameproblemet drar Marie brått tilbake til Márkannjárga, til begravelsen til Áhkku, mormoren. Den fire måneder gamle babyen hennes blir igjen i Paris med den franske samboeren. Tilbake i Sápmi må Marie forholde seg til sin samiske side igjen, som hun har flyttet vekk fra og ikke engang fortalt samboeren om. Hva er igjen av den samiske identiteten hennes etter generasjoner med fornorskning, diskriminering og hat? Og hva vil den bety for datteren i framtida?I Mödramärg av Tina Harnesk flytter Majalis tilbake til Vuojat i Norrbotten fra Dublin, nysingel og gravid. Moren hennes har dødd, som den siste av foreldrene. Mens hun rydder i huset begynner Majalis å lese i morens dagbok, som setter både deres forhold og hennes egen graviditet i perspektiv. Samtidig går hun inn i den lokale kampen mot et omfattende gruveprosjekt, som fører historien tilbake til lulesamenes kamp mot gruvearbeid i området på 1600-tallet.Både Nedrejord og Harnesk hører til en ny generasjon forfattere som skriver fram den historiske undertrykkelsen av samer. Gjennom skjønnlitteraturen tar de et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag.Kathrine Nedrejord er forfatter og dramatiker, med et titalls utgivelser bak seg for ungdom og voksne, kjent for en analytisk og kompromissløs penn. Hun har blant annet blitt tildelt Havmannprisen og Oktoberprisen, og for sin siste roman Forbryter og straff ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.Svenske Tina Harnesk debuterte i 2022 med romanen Folk som sår i snö, som også trekker linjer bakover i samisk historie, til tvangsflyttingen av reinsamer på svensk side tidlig på 1900-tallet. Romanen høstet store lovord da den kom, og ble tildelt den høythengende leserprisen Årets bok i Sverige.Nå møter Nedrejord og Harnesk forfatter og historiker Aina Basso til samtale om slektskap, samisk tilhørighet og alle de små historiene som utgjør den store historien om Sápmi.