Share

cover art for Minnelinjer på telefonlinje. Linn Ullmann og Klaus Rothstein

Litteraturhusets podkast

Minnelinjer på telefonlinje. Linn Ullmann og Klaus Rothstein

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.

Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.

Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.

Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio.

More episodes

View all episodes

  • Smørbrød og skilsmisse: Helle Helle og Marie Aubert

    01:04:51
    «Hafni forteller…..at hun skal skilles.»Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.
  • Når sannheten blir relativ: Johannes Anyuru og Priya Bains

    01:02:24
    «De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.
  • Slekt mot slekt: Mikael Niemi og Jonas Bals

    01:00:13
    En streik bryter ut på 1930-tallet i Pajala i Nord-Sverige. På den ene siden står skogseierne, på den andre «torperne», de som ikke eier egen jord. På hver sin side står også to brødre: Wilhelm, som har arvet familiegården, og Eino, som er torper og må arbeide for andre.Stein i silke (til norsk ved Erik Krogstad) av Mikael Niemi er både en arbeiderroman, et historisk perspektiv på utbyggingen av Nord-Sverige, og en medrivende slektskrønike. Skjulte familiehemmeligheter rulles gradvis opp i generasjonene, gjennom Saaras hemmelige silkesjal, Matha som bryter med familien, og Siw som har noe mystisk i seg som drar henne nordover og bakover i tid.Svenske Mikael Niemi, kjent for Populærmusikk fra Vittula og Koke bjørn, er nå tilbake med sin kanskje mest omfattende roman, med handling som strekker seg fra 1920-tallet fram til i dag. Historien er satt til Tornedalen, som er befolket av en finskspråklig minoritet (tilsvarende kvener/norskfinner i Norge), og som danner en rød tråd gjennom Niemis forfatterskap. Stein i silke skildrer området og dens beboere med kjærlighet, om det så er hvordan man brenner tjære, det møysommelige arbeidet med å dra stubber opp av bakken, eller den uante luksusen ved et silkesjal.Jonas Bals er rådgiver i LO, historiker og forfatter av blant annet Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet og Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940. Han møter Niemi til samtale om arbeiderkamp, Tornedalens historie og nedarvede hemmeligheter.
  • Hemmeligheten som endret Europa: Thorvald Steen og Aina Basso

    01:05:20
    Vi befinner oss i 1204. Massimo Gasparino er med på det som skal bli historiens fjerde korstog for å gjenvinne Jerusalem for Europas sanne kristne. Men de er ikke i Jerusalem, de er i Konstantinopel, og Gasparino er innesperret på et rom mens hans overordnede, dogen av Venezia Enricho Dandolo, gir ordren om å plyndre det som på dette tidspunktet er verdens rikeste by. Hvordan kunne dette skje? Gasparino skriver et brev til Paven for å bekjenne sviket de begge har blitt utsatt for, men vil han klare å smugle det ut?Gjennom et fortettet kammerspill tar Thorvald Steen oss i Påklederen med til en lite kjent del av vår historie, og kompliserer ytterligere vårt bilde av korsfarerne. Hvilke likheter finner vi mellom disse maktsyke og plyndrende korsfarerne og dagens «hellige krigere» – enten de ikler seg symbolene fra kristendommen eller islam? Hvorfor forsvinner enkelte hendelser fra vår kollektive historie?Thorvald Steen har gitt ut mer enn 40 romaner, skuespill, diktsamlinger og barnebøker, deriblant en rekke historiske romaner, som Kamelskyer, Konstantinopel og Løvehjerte. Bøkene hans er oversatt til mer enn 26 språk. Han har tidligere ledet Den norske forfatterforening og vært tillitsvalgt i Norsk PEN, samt instrumentell i historie- og kultursatsningen Saladindagene på Litteraturhuset gjennom mer enn ti år.En annen som har lang erfaring med å lage romaner ut av historisk stoff, er historiker og forfatter Aina Basso. Hun har fulgt Steens prosjekt med nysgjerrighet, og møter ham på Litteraturhuset til samtale om å grave fram ukjente sider av historien, om å formidle gjennom skjønnlitteraturen, og hva historien kan lære oss om vår egen samtid.
  • Slektskap: Jonas Hassen Khemiri og Marte Spurkland

    57:35
    Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt på innsiden. Er det virkelig en forbannelse som følger søstrenes familie, og hvilke hemmeligheter er det moren deres bærer på?Jonas Hassen Khemiris roman Søstrene, oversatt av Andreas E. Østby, er en familiekrønike som strekker seg på tvers av landegrenser og over mange tiår. Samtidig skildrer romanen et Sverige i endring, og løfter spørsmål om rotløshet, fremmedgjøring og lengselen etter å høre til.I 20 år nå har Jonas Hassen Khemiri vært en nyskapende stemme i den svenske litterære offentligheten. Siden debuten Et øye rødt fra 2003 har han tematisert identitet, diskriminering, språk, makt og maskulinitet i skrivingen sin, gjennom romaner, dramatikk, noveller og avisartikler. Han har mottatt en lang rekke priser for forfatterskapet sitt, blant annet Augustprisen og P.O. Enquist-prisen, og for Søstrene ble han igjen nominert til Augustprisen.På Litteraturhuset møter Khemiri forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om oppvekst, tilhørighet og slektskap.
  • Forbudte bøker: Sensur og sedelighet med Kjersti Løken Stavrum

    43:28
    Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Pulp og moralpanikk med Rebecca Scherr

    47:40
    Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Moral og majoritetsmakt med Trond Haugen

    51:35
    Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.
  • Forbudte bøker: Karikaturer og kulturkamp med Erle Marie Sørheim

    50:56
    Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag.