Litteraturhusets podkast

Det er et nederlag når Cal må reise hjem fra storbyen Edinburgh til den lille øya Isle of Harris. Ikke nok med at han ikke har noen jobb å vise til tross den dyre utdannelsen, verre er det at han må forlate storbylivets frihet der han endelig kunne leve ut sin tiltrekning til menn. Det er utenkelig hjemme, der alle kjenner alle, og faren leder allsangen i den strengt puritanske menigheten.I skotske Douglas Stuarts nye roman John av John (til norsk ved Hilde Stubhaug) følger vi en far og en sønn, og et forblåst og fraflytningstruet øysamfunn. Her er det mennene som har kontrollen på saueholdet og i menigheten, og som holder den gamle tradisjonen med tweed-veving i hevd. Cal passer ikke inn i de trange rammene, men snart blir det klart at også faren har sine hemmeligheter, både om hvorfor kona forlot ham da Cal var liten, og om hvem som egentlig eier gård og grunn. Stuarts fortelling skildrer øybeboernes fellesskap og trangsynthet, og øyas albuerom og begrensninger.Douglas Stuart har på få år blitt en av vår tids mest sentrale kronikører av fattigdom, utenforskap og skeive erfaringer. For debutromanen Shuggie Bain vant han blant annet den prestisjetunge Bookerprisen, og både debuten og andreboka Unge Mungo ble omfavnet av både kritikere og lesere.På Litteraturhuset møtte Stuart forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt til samtale om moral og skam, bygdedyr, kjærlighet og ensomhet.Arrangementet inngikk i Litteraturhusets pride-program og er støttet av Bufdir.

«Gerd Minde har vært glad på andres vegne lenge nok».På Oslos vestkant, i Munkedamsveien 21, bor husmoren Gerd Minde i en leilighet som bare har navnet til ektemannen Gerhard på dørskiltet. Den dagen vi møter henne skal den giddeløse sønnen Kai omsider flytte ut og bo for seg selv i Sogn Studentby. Dette er Gerd Minde både lei for og lettet over. Som andre kvinner i sin generasjon er hun opplært til å leve for andre, så hva skal hun fylle dagene med nå? En foraktelig bemerkning fra ektemannen Gerhard, om at det å vinne i lotto er umoralsk, setter i gang noe i henne. Snart blir loddene fra Norsk Pengelotteri en altfor stor fristelse til at Gerd greier å stå imot.I romanen Kjøkken får vi et fornøyelig og innsiktsfullt portrett av en type kvinneliv og kvinnefellesskap som knapt finnes lenger, ført i pennen av en av Norges fremste nålevende forfattere, Lars Saabye Christensen. Kløktig og stilsikkert skrives syttitallshverdagen med sine vaner og tankesett fram, fra sladder om friserdamen og firmafest «med fruer» til møte i husmorlaget og hverdager med lungemos på middagsbordet. Saabye greier både å få frem monotonien og ensomheten i dagene som ligner hverandre, og alle gledene de tross alt også rommer.Siden han debuterte som forfatter i 1976 har Lars Saabye Christensen etablert seg som en av landets mest allsidige og folkekjære. Romanen Beatles (1984) er en av de største lesersuksessene i Norge noensinne, og har blitt utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman. Det nære forholdet til Oslo vest spiller en sentral rolle i forfatterskapet til Saabye, også i årets roman, der det også dukker opp saabyeske typer som den tafatte studenten.På Litteraturhuset møtte han forfatter Tove Nilsen til samtale om 70-tallets husmødre, ensomhet og lotto.

Fra Epstein-avsløringer til USA og Israels krig mot Iran: Vårens begivenheter har satt søkelyset på betydningen av og begrensningene til internasjonalt diplomati og samarbeid.Utenriksminister Espen Barth Eide er en av mange som nå må navigere i ukjent farvann. Gjennom mange års innsats i norsk utenrikspolitikk har han arbeidet for dialog og brobygging mellom ulike land og folk. Nå kan det synes som de etablerte spillereglene er kastet ut vinduet, og små stater som Norge er ekstra sårbare i møte med stormakter som tar seg til rette.Det var ikke vår samtid den nederlandske stjernehistorikeren Geert Mak hadde i tankene da han bestemte seg for å skrive om betydningen av Franklin D. Roosevelts i dag relativt ukjente høyre hånd. Men underveis i skrivingen ble parallellene mellom tiden han beskrev – opptakten til andre verdenskrig, den spanske borgerkrigen og fascismens framvekst – og dagens situasjon stadig tydeligere.I Mellommannen (til norsk ved Guro Dimmen), viser Mak hvordan sosialarbeideren Harry Hopkins, som ble Roosevelts høyre hånd, la grunnlaget for den moderne velferdsstaten, og var sentral i å knytte diplomatiske bånd mellom Europa og USA i en tid preget av fascismens fremvekst. Hva kan historien om Hopkins fortelle oss om betydningen av brobyggere, mellommenn og diplomati – i en tid der den transatlantiske alliansen svekkes av både indre og ytre krefter, og mange av oss har mistet tillit diplomatiets verden?Med bøker som Jan Six og hans mange liv og storverket Europa. En reise gjennom det 20. århundre, har Geert Mak etablert seg som en sentral kronikør innen nyere europeisk og amerikansk historie. Barth Eide har bakgrunn som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og fra sentrale stillinger i FN og Verdens økonomiske forum, så vel som de mange årene i norsk politikk.I juni møtes Mak og Barth Eide til samtale om Hopkins og diplomatiets rolle i dag. Samtalen ledes av journalist og forfatter Tove Gravdal.

Foredrag ved Hege DuckertFor drøyt hundre år siden kunne ikke europeiske kvinner stemme, de var ikke myndige og de hadde ikke råderett over egne penger og eiendom. De første feministene kjempet rundt forrige århundreskifte for grunnleggende sosiale og politiske rettigheter, for kvinners rett til å ta del i samfunnet på like fot med menn.I Storbritannia var frontene i debatten steile, og stemmerettsforkjemperne, eller «suffragettene», som de ble kalt, så seg nødt til å ta i bruk kontroversielle metoder, som å knuse ruter, sprenge postkasser og storme parlamentet, for å bryte gjennom lydmuren og sette saken på den offentlige agendaen. I Norge gikk ikke kampen like dramatisk for seg, men også her var det splittelser og uthenging av kvinnesakskvinnene.Hvordan var de første feministenes kamp for rettigheter, og hva kan vi lære av dem – og motstanden de møtte – i dag?Hege Duckert er journalist og forfatter, blant annet av Norsk kvinnehistorie på 200 sider og en biografi om Katti Anker Møller. Nå gir hun oss en innføring i de første feministenes kamp for stemmerett og myndighet over eget liv.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Foredrag ved Tore Linné EriksenHelt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948.Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste.Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag?Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Arrangementet er støttet av NORAD.

Foredrag ved Ketil RaknesPå 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite.Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler.Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag?Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

Foredrag ved Mikkel Berg-NordlieAlta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann.Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie.Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken?Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid.

VM-gøy for deg som er mest opptatt av bøker!På kvelden for Norges første VM-kamp stiller vi spørsmålet alle lurer på: Hvilke norske forfattere hadde egnet seg best på banen? Hvem er best på retoriske finter — Dag Solstad eller Vigdis Hjorth? Kan Jon Fosses repetitive formuleringer slite ut motstanderlaget i sluttminuttene? Og hvem bedre til å lede supportere som ror i takt enn Petter Dass, mannen som diktet om åretak i Nordlands Trompet?Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har tatt på seg trenerjobben. Med litteraturhistorien i den ene hånden og taktikktavla i den andre setter hun sammen sitt litterære drømmelag for Norge — og forklarer underveis hvorfor akkurat disse spillerne fortjener plassen. Hva slags formasjon krever norsk litteratur? Hvilke spillere har ufortjent blitt sittende på benken? Og — ikke minst — har vi i det hele tatt en sjanse i en internasjonal turnering?

Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar.Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs.Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt?Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio.