Litteraturhusets podkast

Share

Høyreekstremisme: Nasjonale symboler. Øystein Sørensen, Carl Emil Vogt og Mala Wang-Naveen

Runer, ornamentikk fra vikingtida, det norske flagget: norske nasjonale symboler brukes ofte for å styrke ideen den urnorske eller ariske overlegenheten. Middelalderkonger, polarhelter og andre nasjonale storfigurer har blitt gjort til frontfigurer for retningen, med varierende belegg. Hva slags rolle har nasjonale symboler spilt for høyreekstrem ideologi, og hvordan skiller denne bruken seg fra annen nasjonalisme? Øystein Sørensen gir en intro til hvordan nasjonale symboler har blitt brukt i nasjonalistisk ideologi, før Carl Emil Vogt går i dybden på hvordan Frithjof Nansen ble annektert av NS etter sin død. Etter disse to innledningene møter Sørensen og Vogt Mala Wang-Naveen til samtale om bruk av nasjonale symboler i høyreradikale strømninger.

Øystein Sørensen er professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, med særlig kompetanse på politiske ideers historie. Han har utgitt en rekke bøker om politisk historie og politisk ideologi. Carl Emil Vogt er historiker, forfatter og spesialrådgiver ved HL-senteret. Han er forfatter av blant annet biografien Fridtjof Nansen. Mannen og verden og Nansens kamp mot hungersnøden i Russland. Mala Wang-Naveen er forfatter og journalist, og jobber til daglig som kommunikasjonssjef i forskningsinstituttet SINTEF

Arrangementet inngår i Litteraturhusets serie om høyreekstremisme i Norge.

More Episodes

3/5/2023

Den universelle mannen Caroline Criado Perez og Linn Stalsberg

Den verden vi lever i er i all hovedsak designet og bygd for «idealmannen»: Størrelsen på mobiltelefoner, setebelter i biler, utviklingen av medisiner – eksemplene er utallige. Og det aller meste av dette tar vi for gitt, så vant er både kvinner og menn til at mannen er normen, den universelle.Hvis noe skal endres i vår verden som systematisk overser kvinner, så må vi først bli klar over at det skjer, mener forfatter Caroline Criado Perez. I boka Usynlige kvinner gir hun oss tallenes tale: Data og statistikk fra alle samfunnsområder og en rekke land viser det samme bildet. «Når vi ser det, så ser vi det. Men noen må vise det frem,» skriver Linn Stalsberg i et essay om nettopp usynlige kvinner hos Agenda magasin. Og Criado Perez viser det fram. Hvor går vi herfra? Hvilke endringer kan vi se for oss i design og politikk dersom verden også begynner å ta kvinners erfaringer med i beregningen?Criado Perez er en kritikerrost forfatter, journalist og aktivist bosatt i Storbritannia, der hun blant annet har tatt til orde for å avbilde kvinner på britiske pengesedler og reise statuer av suffragetter.Linn Stalsberg er journalist og forfatter, blant annet av bøkene Det er nok nå og Etter pandemien.Denne kvelden vil Criado Perez gi en innføring i prosjektet for å avdekke den mannlige normen som styrer samfunnet, før hun møter Stalsberg til samtale.Arrangementet var på engelsk.
2/26/2023

Krigens kvinnelige ansikt. Maaza Mengiste og Sofi Oksanen

Ungjenta Hirut får tjeneste hos et rikt par, men havner snart i sentrum for parets mange krangler, sjalusi og sorg over tapet av et barn. Vi befinner oss i Etiopia på 1930-tallet. Bedre blir det ikke når Italia med Mussolini i spissen invaderer landet, og Hiruts herre må lede en motstandshær. Kona nekter å sitte hjemme og vente på mannen, og danner sin egen styrke, av kvinner. I hovedstaden forsøker keiser Selassie å drukne ute den prekære virkeligheten med lyden av opera.I romanen The Shadow King har forfatter Maaza Mengiste tatt utgangspunkt i et sentralt kapittel i etiopisk historie, og sin egen familiehistorie. Hun tar oss med inn i fortellingene til tjenestejenta Hirut og husfruen hennes, men også til hærføreren Kidane, den italienske soldaten Ettore og keiser Haile Selassie. Resultatet er en flerstemt roman som utfyller bildet om Etiopias motstandskrig, om enkeltmenneskenes liv i den store historien.Mengiste ble født i Etiopia, men familien hennes forlot landet på slutten av 70-tallet, under den etiopiske revolusjonen, som er tema i debutromanen Beneath the Lion’s Gaze. Både debuten og The Shadow King har begeistret kritikere, og har blitt oversatt til en rekke språk.Sofi Oksanen har, i likhet med Mengiste, skrevet fiksjon ut fra historiske hendelser, blant annet fra et Sovjet-okkupert Øst-Europa under andre verdenskrig i romanene Stalins kyr og Utrenskning. Også her står kvinnenes erfaringer sentralt.Nå er det igjen krig, både i Etiopia og i Ukraina. Sofi Oksanen møter Maaza Mengiste til en samtale om litteraturens rolle i å hjelpe oss med å forstå historien og vår egen samtid.Samtalen er på engelsk.Litteraturhusets satsning på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.