Litteraturhusets podkast

«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aids i Norge, og Det ligger i blodet er resultatet av mange år med forskning, arkivarbeid og intervjuer.Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet med hiv tidlig på 1980-tallet, og er en av de som har levd lengst med diagnosen i Norge. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen Pluss, en av forgjengerne til HivNorge. Prusik kommer for å fortelle om sin erfaring fra hiv/aids-miljøet og møtet med helsevesenet på 80- og 90-tallet.Bjørn André Widvey er rådgiver ved Skeivt arkiv, hvor han blant annet har intervjuet flere tidsvitner om aids-epidemien. Nå møtes Slagstad, Prusik og Widvey til samtale om norsk aids-historie og utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og i hodet renner det over av minner av alt han har gjort galt og ikke har fått til.Shy (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) er en formmessig ambisiøs og språklig lyrisk karakterstudie med utenforskap som sitt hovedobjekt. Gjennom hyppige tilbakeblikk og tankeinnskytelser fortelles historien om en vanskelig oppvekst og en ung mann på randen av selvutslettelse. Shy er en øm og vond fortelling om depresjon og det å ikke passer inn, fortalt med stor følsomhet og omsorg. Samtidig er romanen en energisk ode til nittitallets outsidere, musikken og kulturen som omfavnet dem, de som ingen andre ville ha.Max Porter er en britisk forfatter og forlagsredaktør i forlaget Granta. Med sine eksperimentelle og nyskapende romaner, ikke minst debuten Sorg er den greia med fjær (til norsk ved Arne Ruste), har han markert seg som et av Storbritannias fremste forfattere og ervervet seg en stor tilhengerskare både blant kritikere og hos allmennheten. Også andre forfattere som Douglas Stuart, PJ Harvey og George Saunders har utpekt Porter som blant sin generasjons viktigste stemmer.En annen som har fulgt Porter med nysgjerrighet, er forfatter og forlagsredaktør Mattis Øybø. Nå møter han Porter til samtale om Shy, maskulinitet og hvordan hente inn igjen de som faller utenfor.

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket. Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Hvilken pris har han måttet betale for suksessen? Faust-myten skinner gjennom i Hadelands liv, og romanen reiser spørsmål om hva en kunstner må være villig til å ofre for kunsten sin.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden, og med storverket Min kamp etablerte han seg som en av de store nålevende forfatterne både nasjonalt og internasjonalt. Siden har han blitt oversatt til over 35 språk, og han har vunnet flere priser i Norge og utland, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Sunday Times Award for Literary Excellence. Knausgård gjestet Litteraturhuset første gang i 2009, og har siden fylt husets saler en rekke ganger. Jessika Gedin er forlegger, skribent og programleder særlig kjent for SVTs litteraturprogram Babel. I Den Norske Opera & Ballett møtte hun Knausgård til samtale om hvordan kunst skapes, hva prisen for et kreativt liv er, og hvordan menneskeliv kan ødelegges.

Som barn er man i sine foreldres vold, har den svenske forfatteren Sara Stridsberg sagt. For hovedpersonene i Vigdis Hjorths siste roman, Gjentakelsen, og Lars Ramslies roman Fjellet, geværet, vannet, er det definitivt virkeligheten. De skildrer begge hjerteskjærende vonde og brutale relasjoner mellom foreldre og barn, (en kjærlighet som tåler og tåler,) der foreldrene vokser seg store og altoppslukende i sine barns liv, også lenge etter at barna har blitt voksne. Begge kretser rundt tematikk vi kan gjenfinne tidligere i forfatterskapene deres, Ramslie i Biopsi og Hjorth i Arv og Miljø og Tredje person, entall.Hvorfor er det noen minner som vender tilbake til oss, som vi aldri blir ferdige med? Hva kan litteraturen lære oss om minnets og hukommelsens kraft?Lars Ramslie har vært en markant litterær stemme helt siden debuten Biopsi i 1997, som han høstet Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han har gitt ut en rekke kritikerroste romaner, deriblant Fatso og Uglybugly. Fjellet, geværet, vannet er hans sjuende roman.Vigdis Hjorth er en av våre fremste forfattere, og står hittil bak 38 titler, prisvinnende og kritikerroste romaner, barnebøker og essaysamlinger. Hun har blant annet blitt tildelt Gyldendalprisen, Brages Hederspris, og Aschehougprisen, og romanen Er mor død? ble i år langlistet til den prestisjefylte internasjonale Bookerprisen.På Litteraturhuset møter Hjorth og Ramslie forfatter og journalist Marte Spurkland til samtale om hvordan barndommen og ungdommen former oss, om minner og traumer, om selvdestruktivitet og litterær tankekraft.

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden.Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv?I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai gå inn på med romanen Fjellene synger (til norsk ved Lene Stokseth). Her følger vi vekselvis jenta Huong og bestemoren Diệu Lan.Mens resten av familien er spredd for alle vinder, forsøker Huong og Diệu Lan å komme seg gjennom dagene ved hjelp av historier. Huong forsvinner inn i bøker som Pinocchio og Skatten på sjørøverøya, eller lytter til bestemoren som forteller sin livshistorie. Her tar Nguyễn oss med gjennom Vietnams historie gjennom det siste hundreåret, fra landet var kolonisert av Japan og kommunistregimets brutale reformer på 50-tallet og til de grufulle årene som er Vietnamkrigen. Er forsoning i det hele tatt mulig etter tiår med overgrep og familier som har blitt revet i stykker?Nguyễn Phan Quế Mai har en rekke poesiutgivelser bak seg på vietnamesisk, og i Fjellene synger, som er hennes første roman på engelsk, kommer bakgrunnen fra poesien tydelig fram. Hun balanserer den mørke historien med et sanselig og lyrisk språk, og med romanens flerstemmighet utfordrer hun det svart-hvite bildet vi kjenner fra historiebøker og Hollywood-filmer. For romanen vant hun blant annet International Book Awards og PEN Oakland/ Josephine Miles Literary Award.Da Nguyễn gjestet Litteraturhuset, møtte hun oversetter og kunstnerisk rådgiver ved Norsk litteraturfestival, Yukiko Duke, til samtale om minner, forsoning og Vietnams blodige historie.

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro.

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad.Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkjærlighet til opium. En junidag i 1914 blir han vitne til attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, og brått kastes Pinto inn i livet som soldat i første verdenskrig. I felten møter han Osman, en vakker muslimsk soldat som sjarmerer Pinto med sin modighet og talent for historiefortelling, og en grenseløs kjærlighet blomster mellom dem, som skal følge dem gjennom krigen og til verdens ytterpunkter.Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer (til norsk ved John Erik Bøe Lindgren) er en storslått historisk roman som kombinerer fortidens fakta med en rik og fabulerende prosa. Med handlingen satt til et multikulturelt Europa i stor sosial omveltning, bruker Hemon bevisst et lyrisk språk som blander uttrykk fra alle kanter og kulturer, som viser en bred historie og reflekterer en mangfoldig verden. Resultatet er en original, men også arketypisk fortelling om urokkelig kjærlighet og én manns kamp for å berge noe å leve for når verden slik han kjenner den er i ferd med å gå under.Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemon er en av sin generasjons mest sentrale forfattere. Med romaner som blant annet Lazarus-prosjektet (til norsk ved Bente Lodgaard) og Nowhere Man (Knut Ofstad), i tillegg til sine mange noveller, har han skrevet seg inn i en moderne amerikansk kanon og fått lesere over hele verden. I år er han ute med Verden og alt den rommer, hans kanskje mest ambisiøse prosjekt så langt.I samtale med Hemon er kritiker, redaktør og forfatter John Freeman. Han har fulgt Hemons forfatterskap i mange år, og de to møttes til samtale om kjærlighet i krig og litteraturens sprengkraft.

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Vekten av skyld har han utforsket vestlig og østlig historieskriving og mytologisering av landssvikere. Kollaboratørene utvider forfatterskapet med et empatisk og velskrevet nærbilde av tre problematiske figurer fra andre verdenskrig.Journalist og forfatter Marte Michelet satte spørsmål om skyld blant Norges krigshelter på agendaen med boka Hva visste hjemmefronten?, som ble gjenstand for stor debatt. Hun har lest Kollaboratørene med stor iver, og møtte Buruma til en samtale om urett, skyld og ettertidens historieskriving.

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i et mektig mor-datter-portrett blir vi med Destiny og moren på en reise tilbake til en del av landets blodige historie som lenge har vært tiet i hjel.Resultatet er en mesterlig satirisk fortelling der Bulawayo evner å løfte fram universelle temaer som frihet og undertrykkelse, håp og rettferdighet, og vise hvordan fortellingen er like relevant utenfor Zimbabwes grenser, der stadig flere land beveger seg i en autoritær retning.Forfatter NoViolet Bulawayo har klart kunststykket å bli nominert til den prestisjefylte Booker-prisen for begge sine romaner, både debuten Vi trenger nye navn (overs. Ina Vassbotn Steinman) i 2013 og Den gamle hesten i 2022. Hun har undervist i skriving ved Stanford University gjenom flere år, og hennes egen litteratur har vunnet en rekke priser og anerkjennelse fra kritikere.På Litteraturhuset møtte Bulawayo poet og skribent Priya Bains til samtale om fabler og dyr, litterær lekenhet og Zimbabwes nyere historie.