Share

cover art for Det blanke ark. Per Petterson og Tone Selboe

Litteraturhusets podkast

Det blanke ark. Per Petterson og Tone Selboe

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.

For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.

Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.

Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.

Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018.

More episodes

View all episodes

  • Kjønn, klasse og svik: Glenn Bech, Andrew McMillan og Kristofer Folkhammar

    01:13:27
    Forfatter og psykolog Glenn Bech åpnet en større klassedebatt i Danmark med den selvbiografiske romanen Farskipet og manifestet Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, som begge nå er ute på norsk i Kyrre Andreassens oversettelse.I romanen Farskipet skildres en brutal oppvekst preget av vold, svik og giftig maskulinitet, men også ømhet og kjærligheten for familiene og arbeideklassemiljøet som skildres. Romanen ble omfavnet av den litterære offentligheten, og året etter fulgte Bech opp med Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet, et rasende manifest om klassekamp, proletariat og elite. Her angriper han klasseforakten og den økonomiske blindheten i den kulturelle middelklassen i en selvransakende, høylytt og insisterende prosa som skildrer hva det vil si å være utsatt som homofil og fattig.Maskulinitet, homofobi og klasse er også tema i den britiske forfatteren Andrew McMillans kritikerroste romandebut Synd, oversatt av Bjørn Alex Herrman. Gjennom tre generasjoner tas leseren fra kullindustriens storhetstid, med lange dagers blodslit i gruvene, til en nåtid preget av arbeidsløshet og ensomhet, særlig blant menn. Med et poetisk og følsomt språk utforsker McMillan den moderne mannsrollen og hvordan fortiden spiller inn i nåtiden. Samtidig er boken en hyllest til arbeiderklassen og en oppfordring til refleksjon, forandring og aksept.Nå møter McMillan og Bech forfatter og journalist Kristofer Folkhammar til en samtale om fattigdom, klasse og giftige kjønnsroller.
  • Vrakrestene av Vesten: Theis Ørntoft og Bjørn Vatne

    58:38
    Theis Ørntoft har på kort tid etablert seg som en av dansk litteraturs unge, nyskapende forfattere, noe som nylig ble belønnet med en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.Romanen Jordisk, oversatt Kyrre Andreassen, maler fram den vestlige samfunnsutviklingen som en negativ spiral av resignasjon, fremmedgjøring og dekadanse. Gjennom en familie på tre generasjoner illustreres det hvordan samfunnet skifter fra håndgripelige til abstrakte verdier, og nåtidens avstumpede tilværelse kobles tydelig til dette skiftet.I dette store, misantropiske lerretet, som strekker seg fra 1967 til 2036 og hopper fra oljeplattformer til økokollektiver til en svipptur til Månen, kritiserer Ørntoft det vestlige samfunnets utvikling og menneskehetens påvirkning på kloden. Er det bare familien og det mellommenneskelige som fortsatt har et snev av håp?Theis Ørntoft debuterte i 2009 med diktsamlingen Yeahsuiten, som ble tildelt den viktige danske debutantprisen Munch-Christensens Kulturlegat, og etablerte ham fra start som en av sin generasjon mest markante stemmer. Han har siden utgitt Dikt 2014 og romanen Solar, begge til stor begeistring og flere priser. Forfatterskapet er åpent samfunnskritisk, preget av klimakrise, avmakt og en nærstående følelse av dommedag, men inneholder også gode doser galgenhumor, surrealisme og hedonisme. For Jordisk er Ørntoft nominert til Nordisk råds litteraturpris, Danmarks Radios romanpris og Politikens Litteraturpris.Ørntoft møter forfatter og leder i Den Norske Forfatterforeningen Bjørn Vatne til samtale om klimakrise, avmakt og fremmedgjøring.
  • Historien i fotnotene: Leila Aboulela, Maaza Mengiste og Bhakti Shringarpure

    01:03:55
    Historien skrives av seierherrene. Men trenger vi ikke også å høre historien fra den andre siden, fra vanlige mennesker fanget midt i historiens omveltninger, tvunget til å velge side, eller bare forsøke å overleve? Til de som forvises til fotnotene i historiebøkene, eller som aldri nevnes.Dette kan sies å være utgangspunktet i romanene til sudansk-skotske Leila Aboulela og etiopisk-amerikanske Maaza Mengiste, som begge skriver med utgangspunkt i sine hjemlands historiske begivenheter.I Aboulelas nye roman River Spirit er bakteppet den dramatiske tiden i Sudans historie på slutten av 1800-tallet. I løpet av få år gikk landet gjennom flere okkupasjoner og en blodig revolusjon anført av en mann som påsto å være al-Mahdi (islams Messias). Gjennom et flettverk av ulike stemmer som havner på ulike sider i konfliktene, og med den foreldreløse ungjenta Akuany som omdreiningspunkt, tar Aboulela oss med gjennom Sudans nyere historie.En ung, fattig kvinne er også sentral i Maaza Mengistes roman Skyggekongen (til norsk ved Hilde Stubhaug), som forteller historien om da Etiopia i 1935 ble invadert av Mussolinis Italia. Fortalt fra så forskjellige perspektiver som Etiopias keiser Haile Selassie, den italienske soldaten Ettore og tjenestejenta Hirut, gir romanen et mangefasettert bilde av begivenhetene. Mengiste har selv sagt at hun var særlig opptatt av å utforske kvinnenes rolle i motstandskampen.Mengiste er født i Etiopia, og bor i dag i USA. Hun har utforsket Etiopias historie i begge sine kritikerroste romaner, debuten Beneath the Lion’s Gaze og Skyggekongen, sistnevnte ble kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen. Mengiste har også gjort seg bemerket som fotograf og essayist.Aboulela er født i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke prisvinnende romaner, novellesamlinger og skuespill. River Spirit er første roman i en planlagt serie som utforsker Skottlands rolle i britenes kolonisering av Sudan.På Litteraturhuset møter Aboulela og Mengiste forfatter og kunstnerisk leder for Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om å skrive historiske romaner, og om å løfte fram kvinners og hverdagsmenneskers opplevelser i den store historien.
  • Informasjonskrigen i Vest-Afrika. Foredrag ved Samba Dialimpa Badji

    52:25
    Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk.
  • Fra asken til ilden? Vest-Afrikas flørt med Russland. Foredrag ved Morten Bøås

    01:07:22
    De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien.
  • Kolonimakten som ikke dro. Foredrag ved Kjerstin Aukrust

    59:24
    På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien.
  • Ensomhet og begjær: Wencke Mühleisen og Sissel Gran

    58:16
    «Jeg kan ikke gå i tog og demonstrere mot ensomheten og det fortærende savnet etter en annens kropp, det eneste jeg kan gjøre er å betale for et tinderabonnement.»I Alt jeg frykter har allerede skjedd blir hovedpersonen dumpet av livspartneren sin. Kjærlighetssorgen er altoppslukende. Hvordan skal hun finne glede i livet nå? Eller vise seg naken for et nytt menneske igjen?Enklere blir det ikke av at hovedpersonen er 69 år, og både hun og de potensielle mennene hun kan date er på vei inn i pensjonsalder. Klarer hun tanken på sin egen eller andres gamle kropper, orker hun være åpen for nye partnere, og vil noen i det hele tatt åpne for henne?Wencke Mühleisen er medieviter, kjønnsforsker og forfatter. Hun debuterte skjønnlitterært med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har så langt utgitt fem bøker. Litteraturen hennes reflekterer ofte over spesifikt kvinnelige erfaringer, og viser hvordan de universelle menneskelige følelsene forblir de samme, uavhengig av alder. I Alt jeg frykter har allerede skjedd utfordrer hun tabuene rundt begjær og seksualitet hos eldre mennesker, analyserer ensomhetens sosiopolitiske side, og stiller spørsmålstegn ved vårt sterke behov for å leve i par.Sissel Gran er psykolog, samlivsekspert og forfatter av blant annet Men størst av alt er begjæret, Inni er vi alltid unge og Det er slutt. Hun møter Mühleisen til samtale om ensomhet, begjær og å tørre å åpne seg for kjærligheten på nytt.
  • Palestina finnes ikke på kartet: Adania Shibli og Maaza Mengiste

    01:09:01
    Året er 1949, og staten Israel er i sin spede begynnelse. Langt sør i landet, i Negev-ørkenen, har israelske sikkerhetsstyrker satt opp leir med oppdrag å «renske ut» de araberne som måtte være igjen i området etter krigen året før. De kommer over en beduin-familie, deriblant en tenåringsjente som de voldtar, dreper og begraver i ørkenen.I nåtidens Ramallah kommer en ung kvinne over denne hendelsen gjennom en liten notis i avisen. Den fanger oppmerksomheten hennes fordi hendelsen fant sted på dagen 25 år før hun ble født. Kvinnen blir besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde der i ørkenen, og legger ut på en svært risikabel reise for å komme til bunns i historien.Adania Shibli er en kritikerrost palestinsk forfatter og har doktorgrad i medie- og kulturstudier. Hittil har hun utgitt tre romaner på arabisk. En liten detalj er den første som er oversatt til norsk (ved Oda Winsnes). Den er liten og tynn, men rommer langt mer enn hva det knappe sidetallet antyder. Her utforsker hun temaer som tilhørighet og tap, og hun skildrer absurditeten i hverdagen under en normalisert okkupasjon. Shiblis språk er presist og økonomisk, fortellingen stramt komponert. De mange utelatelsene i fortellingen skaper en dirrende uro og uhygge som bare vokser for hver side.Romanen var kortlistet til den internasjonale Bookerprisen i 2021, og vant i 2023 Tysklands prestisjetunge LiBeraturpreis. De valgte imidlertid å utsette prisutdelingen på ubestemt tid etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober og Israels påfølgende angrep på Gaza, til sterk kritikk fra internasjonalt hold.På Litteraturhuset møter Shibli forfatterkollega Maaza Mengiste til en samtale om språk, om fortiden, om grenser og om alle de små detaljene som utgjør virkeligheten.
  • Smørbrød og skilsmisse: Helle Helle og Marie Aubert

    01:04:51
    «Hafni forteller…..at hun skal skilles.»Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.