Litteraturhusets podkast

Det var under den arabiske våren at egyptiske Youssef Rakha først begynte å skrive romaner. Marokkanske Soukaina Habiballah publiserte sin første diktsamling kort etter, mens fransk-marokkanske Leïla Slimani jobbet som journalist på den tiden, og rapporterte fra protestene som brøt ut i land etter land i Nord-Afrika og Maghreb-regionen, før hun gikk til fiksjonen.Hvordan har disse erfaringene formet litteraturen deres? Alle de tre forfatterne utforsker kampen for frihet, enten det er på et personlig eller kollektivt plan.Kan man snakke om en post-arabisk vår-litteratur, eller er det bare en hendig merkelapp for oss i Vesten?«Akkurat som arabiske muslimske liv, er ikke arabisk muslimsk litteratur verdt den siviliserte verdens oppmerksomhet,» skrev Rakha i et essay i Guernica i fjor.Soukaina Habiballah er en prisvinnende forfatter som står bak fire diktsamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill, Nini Ya Momo.Youssef Rakha ble valgt ut som en av de beste arabiske forfatterne under 40 av Hay-festivalen i 2009. Han er forfatter av en rekke kritikerroste romaner og poesiutgivelser, sist romanen The Dissenters.Leïla Slimani er en av de fremste forfatterne innenfor franskspråklig litteratur i dag. Hun vant den prestisjetunge Prix Goncourt for romanen Vuggesang i 2016, og har begeistret kritikerne med trilogien om en fransk-marokkansk familiesaga.Habiballah, Rakha og Slimani møtte journalist og kritiker Helene Hovden Hareide til samtale om frihet og revolusjoner, og om litteraturens kraft, for lesere, forfattere og til å bevege verden.

Abdulrazak Gurnah ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2021, som første afrikansk-fødte forfatter på nær 20 år, blant annet for å ha «belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne». Nå er han aktuell med sin første nye roman etter Nobel-tildelingen, og da har han beveget seg langt nærmere vår tid. Romanen (til norsk ved Ragnhild Eikli) har fått tittelen Tyveri. Men hva blir stjålet, og hvem er tyven?I et postkolonialt Øst-Afrika preget av omveltning tidlig på 1990-tallet, møter vi gutten Badar. Han sendes vekk fra Zanzibar av fosterforeldrene for å tjene hos en rik familie på fastlandet, i Dar-es-Salaam. Her føler han seg underlegen og uvitende, men blir snart tatt inn i varmen av sønnen i huset, Karim, og når Badar senere beskyldes for tyveri av arbeidsgiveren, får han flytte inn hos Karim og hans forlovede, Fauzia.I et finslipt og presist språk skildrer Gurnah de dypt menneskelige erfaringene til de tre unge gjennom oppvekst og prøvelser, og utforsker menneskelige relasjoner, med karakteristisk empati og blikk for ulikhet og utenforskap.Abdulrazak Gurnah er professor i postkolonial litteratur, og forfatter av elleve romaner, deriblant de kritikerroste Paradis og Etterliv. Gurnah er en antydningens mester, og gjennom et lavmælt språk skaper han svært gjenkjennelige karakterer, med feil og mangler, hele tiden med et særlig øye for dem som kjenner seg fremmedgjorte av omgivelsene.En av dem som har fulgt Gurnahs forfatterskap, og attpåtil hatt ham som mentor, er forfatterkollega og historiker Nadifa Mohamed. Her møter hun Gurnah til samtale om tyveri og svik, tillit og tilhørighet.Samtalen er på engelsk, og fant sted i Universitetets aula.Arrangementet er støttet av NORAD.

Fransk-marokkanske Leïla Slimanis egen familie er inspirasjonskilden for den kritikerroste trilogien hennes: De andres land, Se oss danse og årets utgivelse Jeg skal føre ilden videre (alle til norsk ved Agnete Øye).Vi følger familien Belhaj gjennom tre generasjoner, fra franske Mathilde følger med ektemannen Amine til hans hjemland Marokko etter andre verdenskrig, og deres strev med å finne seg til rette mellom to kulturer som til dels er fiendtlig innstilt til hverandre, deretter datteren Aïcha gjennom oppvekst i Marokko og studietid i Frankrike, før siste bind fører historien fram til vår tid gjennom Aïchas datter Mia.I den episke familiesagaen er det plass til kjærlighetshistorier og sex, vold og rasisme, mens Marokkos og den øvrige verdens historie og strømninger stadig påvirker familiens vei. Franske Mathilde strever med å tilpasse seg de trange rammene for kvinnerollen på den marokkanske landsbygda, mens datteren Aïcha føler seg beglodd og utenfor som marokkaner i Frankrike. I et levende og direkte språk skildrer Slimani familiemedlemmenes ulike kamper for å høre til, for å skape et hjem og et fellesskap.Leïla Slimani er en av våre mest sentrale franskspråklige forfattere. Hun slo for alvor gjennom med den prisbelønte thrilleren Vuggesang, som hun ble tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen for i 2016. Hun har siden skrevet en rekke kritikerroste romaner og sakprosatitler.Slimani møtte førsteamanuensis i fransk litteratur, Kjerstin Aukrust, til samtale om hjem, tilhørighet, og en familiehistorie.

Slitne pensjonater med odde karakterer, mystiske malerier som dukker opp og forsvinner igjen, illevarslende drømmer, og hemmeligheter som sakte rulles ut.Elementer som kunne vært hentet fra en klassisk mysterieroman, men som dukker opp i de nyeste romanene til både Rune Christiansen og Sigbjørn Skåden. På hver sin måte går forfatterne i aktiv dialog med mysterielitteraturen, samtidig som de setter sitt spesielle særpreg på bøkene, slik at alt er både litt kjent og helt nytt.Rune Christiansens roman Tragedie under drivende skyer følger Kerstin fra Norge til et lite sted på nordvest-kysten av Frankrike. Her tror hun at hun skal finne roen til å bearbeide farens død, men når en ung gutt dør, blir hun trukket inn i etterforskningen og i hemmelighetene i lokalsamfunnet. Christiansens sedvanlige poetiske og dvelende språk bygger under romanens mystiske stemning, og pakker elegant ut historien mot den gåtefulle løsningen.I Sigbjørn Skådens roman Planterhaug dras førstebetjent Huuva fra Oslo til den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten, hvor farens familie kommer fra. Han skal oppklare et gammelt dødsfall som ingen har stor interesse for, men blir fort fanget i nye dødsfall, lokal overtro, og skygger fra sin egen fortid. Skåden blander samisk folklore, nordnorsk gemytt og sprelsk fantasi sammen til et univers hvor bare én ting er sikkert: Du kjeder deg ikke.Rune Christiansen har vært en sentral stemme i norsk litteratur siden debuten i 1986, og har en lang rekke diktsamlinger, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger bak seg.Sigbjørn Skåden er forfatter av flere romaner og diktbøker på både norsk og samisk. Han er også en sentral samisk kulturaktør, og Planterhaug er parallellutgitt på norsk og tornesamisk under tittelen Láŋtdievvá.I denne samtalen snakker Christiansen og Skåden med forfatterkollega Erlend Loe om å skrive mysterielitteratur, og å bruke gåter til å utforske relasjoner mellom mennesker.

Forfatter-bauta Lars Saabye Christensen har gjennom snart femti år som forfatter klart å kombinere bred leserappell med fremragende litterær kvalitet. Oppvekstskildringene om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar har blitt folkeeie, og samtidig har han vunnet det meste av store litterære priser, deriblant Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. I 2024 ble han også belønnet med Brages hederspris for sin ruvende og rikholdige bibliografi.Saabye Christensens forfatterskap teller så langt over 70 utgivelser og viser en enorm bredde, og evne til stadig utforskning og fornyelse. Også som novelleforfatter står han sterkt, og i år er han ute med sin første novellesamling på over ti år. Novellene i Haren spenner fra hva som kan skje når en forsmådd debutant tar hevn på en etablert forfatterstjerne, via glemte og gjemte sanger, til folk som husket bryllupsdagen, men glemte ekteskapet. Her kommer særlig Saabye Christensens sorgmuntre grunntone godt frem, og hans unike evne til å trekke den nære samtiden inn i litteraturen gjennom fortetta og presise situasjonsbilder.Saabye Christensen begeistrer stadig nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling, og hans forfatterskap har vært en viktig inspirasjon for forfattere på tvers av generasjoner. En av disse er Mikkel Bugge, som også har markert seg som novelleforfatter. Han har fulgt forfatterskapet tett, og gikk også på skrivekurs hos Saabye som ung forfatterspire. Nå møtes de to til samtale om å skrive noveller, humørfylte skråblikk og Saabye Christensens omfangsrike forfatterskap.

«Vi tenkte vel at kjærligheten var denne plassen i lyset der ingenting kan ta en, men vi visste ikke hvordan vi skulle holde oss fast der.»En kvinne søker trøst i den vinterlige Berzelli-parken i Stockholm, mens hun venter på at faren skal dø. En far som aldri var mye til far. Hvor mye kan man tilgi en alkoholisert pappa? Hovedpersonen Nina Stjärne minnes en familie fylt av tapere og opphøyde enere, hvor nesten alle blir psykisk syke og drukner én etter én. De finnes i innsjøer, hav, fjorder eller forsvinner i alkoholen, «søvnens svarte vann» mens badekar renner over.Sara Stridsbergs sjette roman, Farvel til Panic Beach, oversatt av Monica Aasprong, er et mektig familieepos som følger den friksjonsfylte Stjärne-familien fra 1917 frem til i dag, en familie som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. Om somrene reiser de til Panic Beach, et barndomsparadis, med skjell, måkeskrik og bikinikropper, men også et sted hvor håpet drukner. I grenselandet mellom myter og sosialrealisme, i et poetisk skinnende språk skriver Stridsberg frem en broket familiekrønike om omsorg, misbruk og hengivelse. Og vannet.Sara Stridsberg er en av våre aller fremste nordiske samtidsforfattere. Med kritikerroste noveller, skuespill og romaner som Drømmefakultetet, Hunter i Huskvarna, Beckomberga og Kjærlighetens Antarktis, har hun skapt et litterært univers som blander et grensesprengende poetisk språk med en ubehagelig, men samtidig magnetisk, utforskning av menneskets mørkeste sider. Her kan du høre henne i samtale med forfatter og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin om minner, håp og familier i oppløsning.

Jenny Erpenbeck er unik i sine kunnskapsrike, dyptloddende og fryktløse skildringer av tysk og europeisk historie. Forfatterskapet hennes omtales som et av vår tids viktigste, og kritikerne snakker ofte om når, og ikke hvis Erpenbeck får Nobelprisen i litteratur. I år ble også hennes siste roman Kairos belønnet med den internasjonale Bookerprisen. Her følger vi et stadig mer dysfunksjonelt kjærlighetsforhold, som speiler den autoritære og langsomt døende DDR-staten der romanen foregår. Det handler om kjærlighet og lidenskap, men minst like mye om makt, kunst og kultur.I forfatterskapet kombinerer Erpenbeck sterk historisk bevissthet med et formsikkert og fintfølende språk, og skriver frem Europas nære historie med skarp og særegen stemme. Bøkene hennes undersøker temaer som identitet og hukommelse, og viser oss de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Hvordan fortsetter fortiden å forme nåtiden og fremtiden?Forfatterskapet til Erpenbeck inkluderer noveller, essays, skuespill og en rekke kritikerroste romaner, og fire av dem er hittil utgitt på norsk i Ute Neumanns oversettelse: Gå, gikk, har gått, Alle dagers ende, Hjemsøkelse og Kairos.Når Erpenbeck gjestet Litteraturhuset 5. november 2024, møtte hun forfatter og forlegger Mattis Øybø til en samtale om mørk og brennhet europeisk historie.Arrangementet er på engelsk.

«Bygge og druknes. Bygge. En gang skulle de få igjen for all tiden de hadde stjålet fra henne.»Når Rávdná, datteren Ingá og resten av gruppen med nomadiske samer vender tilbake til sommerbyen, ligger hele dalen under vann. Den lokale innsjøen har blitt demmet opp, uten forvarsel og uten hensyn til de som bor der deler av året. Mens de ror på sjøen for å samle opp eiendeler som flyter i vannet, ser de takene på gammene sine under seg.I sin første roman Dra ikke til havet (til norsk ved Erik Krogstad), tar Elin Anna Labba leseren tilbake til første halvdel av 1900-tallet, en tid da samiske levemåter måtte vike for framveksten av et moderne Sverige og vannkraftverkene, infrastrukturen og gruvene som fulgte med den nye industrien.Spenningen mellom det tradisjonelle og det nye speiles i forholdet mellom mor og datter, med den steile og stolte Rávdná, som vil tvinge staten til å behandle dem som folk, og den konfliktskye og usikre Ingá, som vil gå inn i det nye samfunnet og bli som de andre. Det moderne samfunnet vokser stadig tettere rundt dem, og de må finne ut av hvem de skal være i en ny tid, både som folkegruppe og som individer.Elin Anna Labba er en svensk-samisk journalist og forfatter. Sakprosadebuten Herrene sendte oss hit, som dokumenterer den historiske tvangsflyttingen av nomadiske samer på starten av 1900-tallet, begeistret både kritikere og publikum, og ble tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Boka ble rost for å gi stemme til de som ble tvangsflyttet og fortelle historien på deres premisser. Når Labba nå beveger seg over i skjønnlitteraturen med Dra ikke til havet, fortsetter hun arbeidet med å fortelle samisk historie fra et samisk perspektiv, med komplekse karakterer, vonde konflikter, og et vakkert og billedrikt språk.Labba møter forfatterkollega Amalie Kasin Lerstang til samtale om tradisjoner og modernitet, mødre og døtre, og vann som både livgivende og truende element.

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati?