Litteraturhusets podkast

Share

Vedhogst på Litteraturhuset. Lars Saabye Christensen og Erlend Loe i samtale

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». 

Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham.

Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon.

Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere.

På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning.

More Episodes

4/12/2022

Innføring i afrikansk litteratur: Afrikansk spekulativ fiksjon

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?Marta Mboka Tveiter stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på pan-afrikanske og norske framstillinger av framtiden. I dette foredraget ser hun nærmere på en sentral trend i afrikansk samtidslitteratur: framveksten av spekulativ fiksjon.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Litteraturliste:Romaner/novellesamlinger:“Theory of Flight” – Siphiwe Gloria Ndlovu (2021)“A killing in the sun” – Dilman Dila (2014)“Lagoon” – Nnedi Okorafor (2014)“Incomplete solutions” – Wole Talabi (2019)“Wormwood triologien” – Tade Thompson (2016)“Silence of the Wilting Skin” – Tlotlo Tsamaase (2020)“The old Drift” – Namwali Serpell (2019)“Club Ded” – Nikhil Singh (2020)Tilbakeblikk:“Who Remembers the sea” – Mohamed Dib (1962)“Woman of the aeroplanes” – Kojo Laing (1988)“Life and a half” – Sony Lab’ou Tansi (1979)“The Famished Road” – Ben Okri (1991)Antologier:“Africanfuturism” – Wole Talabi + Nnedi Okorafor (red.) (2020). (Gratis på nett)«AfroSF» (triologi) (2012 - 2018)«Africa risen» (2022)Filmer:“Airconditioner” (kort film) – (2020) Angola“Pumzi” (kort film) – (2015) Kenya (https://vimeo.com/46891859)“Crumbs” (film) – (2015), Etiopia“Les Saignantes” – (2005), Cameroon