Litteraturhuset i Trondheim

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. I boka Krigens laboratorium utforsker forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn?Bli med på lansering av boka kor vi møter Unni Eikeseth i samtale med Skald-redaktør Janne Nygård.Unni Eikeseth er kjemiker og universitetslektor ved NTNU. Ho er tidlegare vitenskapsjournalist i NRK, og har vært programleder for Newton. Unni har skrive fleire populærvitenskapelige bøker, blant anna Jakten på stedsansen – hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter (2018) og Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss (2023). Krigens laboratorium (2026) er hennar nyaste utgiving.Janne Nygård (1989) er forlagsredaktør i Skald. Ho er utdanna ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda og har ein master i nynorsk skriftkultur. Janne har tidlegare arbeidd i Det Norske Samlaget og i tidsskriftet Syn og Segn.

Annie Ernaux (f. 1940) er en av Frankrikes viktigste forfattere. Hun debuterte med romanen Les Armoires vides / Tomme skap i 1974 og har skrevet en lang rekke bøker siden det. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner der hun utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving, samtidig som hun alltid er politisk og opptatt av kjønn og klasse. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over. I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur.Vi går tilbake til starten og ser på hvordan Ernaux’ nå 50 år gamle debutroman Tomme skap peker framover mot et forfatterskap som har pløyd ny mark både formmessig og tematisk. Hva er karakteristisk for Annie Ernauxs litterære stil og metode? Hvordan har hun blitt lest og fortolket? Hva er det med Ernauxs litteratur som nå – etter mange tiår der hun først og fremst ble lest i Frankrike – treffer lesere over hele verden?På scenen møter vi forfatter og journalist Sandra Lillebø og Trude Kolderup, førsteamanuensis i fransk litteratur ved NTNU. Samtalen er ledet av redaksjonssjef i Morgenbladet, Ane Farsethås.Sandra Lillebø (f. 1978) er forfatter, journalist og kritiker. Hun debuterte som forfatter i 2011 og har siden skrevet romaner som Tingenes tilstand (2020) og En fransk familie (2023). Hun har møtt og intervjuet Annie Ernaux ved flere anledninger, og er en av de i Norge som kjenner forfatterskapet aller best.Trude Kolderup (f. 1973) er førsteamanuensis ved den franske seksjonen ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun er en av forfatterne bak boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019) som fikk strålende anmeldelser av kritikerne. Under filmfestivalen Kosmorama i 2022 holdt hun et foredrag om Annie Ernaux’ roman Hendelsen, i forbindelse med visningen av filmen som er basert på boka.Ane Farsethås (f. 1973) er redaksjonssjef i Morgenbladet og er kjent som en av Norges mest markante kritikere. Hun har stor interesse for Ernaux’ forfatterskap og gjorde nylig et intervju med forfatteren, i forbindelse med debutromanen Tomme skap (1974), som nå er oversatt til norsk.

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe. Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Denne kvelden møter vi Birger Emanuelsen i samtale med Marianne Danielsen.Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter, og han debuterte i 2012 med For riket er ditt. Siden har han gitt ut en rekke romaner, samt essays, fortellinger og sakprosa. Oddyseen (2025) er hans siste utgivelse.Marianne Danielsen er forfatter, foredragsholder, podkaster og “demensfluenser”. I 2024 utkom boken hennes Ikke lett å glemme, som omhandler demens i nære relasjoner. Hun har podkast med samme navn. 

Da Roy Jacobsen gikk bort høsten 2025, etterlot han seg et rikt og mangfoldig forfatterskap som spenner fra slektskrøniker, kriminalgåter, barnebøker, metaromaner til sterke samtidsfortellinger. Romanene hans har formet vår forståelse av Norges historie på 1900-tallet. Han var langt mer enn en folkekjær heimstadsdikter, han ble lest og hyllet også utenfor Norge for sin fortrolige fortellerstil og varme skildringer om enkeltmennesket plass i historiens strøm.I en tid preget av fragmenterte verdensbilder, ble han de store fortellingenes mester. Flere av hans verk, særlig Seierherrene (1991) og serien om livet på Barrøy er betraktet som milepæler i norsk litteraturhistorie.Hvorfor ble Roy Jacobsens romaner så populære?Hva gjorde ham til en unik fortellertype som vil bli savnet etter hans bortgang? Hvordan fant han veien inn i den norske leserheimen, og hvordan kunne han treffe mange tusen lesere i utlandet som aldri hadde satt sin fot i Norge.Og hva er kunsten å lese Jacobsen nå, når vi ser forfatterskapet i sin helhet?Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur og har hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU.

I den nye sakprosaboken Født fri tar Marta Breen leseren med på en engasjerende og opplysende reise gjennom religionenes påvirkning på kvinners rettigheter verden over. Inspirert av aktuelle hendelser som kvinneopprøret i Iran og Talibans maktovertakelse i Afghanistan, setter Breen disse utviklingene inn i en større historisk og global sammenheng.I samtale med scenekunstner og minoritetsrådgiver Azra Halilovic utforsker Breen temaer som tvangsekteskap, klesregler, utdanningsforbud og myter om kvinnekroppen – og hvordan religiøs fundamentalisme fortsatt truer kvinners frihet, også i vestlige land.Født fri bygger videre på Breens suksesser Kvinner i kamp og Patriarkatet faller, og løfter fram den pågående globale kampen for kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.Dette blir en kveld som inviterer til refleksjon og samtale om religion, likestilling og menneskerettigheter.Marta Breen (f. 1976) er sakprosaforfatter, organisasjonsleder, foredragsholder og journalist. Hun har skrevet en rekke bøker om feminisme, kjønnsroller og kvinners kulturhistorie. Blant hennes mest kjente utgivelser er 60 damer du skulle ha møtt, Kvinner i kamp og Patriarkatet faller. Kvinner i kamp er oversatt til 27 språk og vant Kulturdepartementets fagbokpris i 2018.Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.

Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser.Willy Pedersens bok Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren har samlet funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.26. januar kan du møte forfatteren Willy Pedersen i samtale med filosof Heine Alexander Holmen. Velkommen!Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har også sin doktorgrad fra samme universitet. Han har gjort mye forskning på ungdommer, med spesielt fokus på områder som rus, sosial marginalisering, seksualitet, kriminalitet og adferdsproblemer. Han har skrevet stortingsmelding om narkotikapolitikk, vært en aktiv debattant og var en av initiativtakerne bak ungdomsforskningen til NOVA/OsloMet.Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt ved filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har ledet en rekke samtaler ved Litteraturhuset i Trondheim.

Velkommen til boklansering og samtale om integreringens mest krevende spørsmål! I Integreringen som ikke gikk seg til beskriver Almir Martin det mange ser, men få snakker høyt om: kulturkollisjoner i skolen og på arbeidsplassen, æresrelatert vold i lukkede miljøer, unge som slites mellom verdier – og et storsamfunn som ofte svarer med unnfallenhet.Boken peker på konkrete utfordringer i alt fra barnevern og voksenopplæring til skolen, og viser hvordan vi kan styrke integreringsarbeidet gjennom tydelighet, kunnskap og verdibevissthet. Martins analyser bygger både på forskning og hans egne erfaringer fra integreringsfeltet.Vi møter Martin i samtale med Jarle Holberg. Sammen diskuterer de hva som må til for å lykkes med integrering, hvilke tiltak som faktisk virker – og hvilket ansvar som ligger hos både storsamfunnet og innvandrermiljøene.Almir Martin (f. 1984) er statsviter, samfunnsdebattant og fagspesialist innen negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Han har lang erfaring fra integreringsfeltet, og har tidligere jobbet som mangfoldsrådgiver i IMDi, UDI og skoleverket. Som førstegenerasjons innvandrer fra Nord-Makedonia med muslimsk bakgrunn, har han en unik innsikt i interkulturelle utfordringer.Jarle Holberg er jurist, og har hatt forskjellige lederstillinger i privat og offentlig sektor i Trondheim. Han har bekledd flere styreverv, i alt fra bank til Helse Midt-Norge. Holberg har i mange år engasjert seg aktivt i den offentlige debatten om integrering og innvandring.

Forbanna ungdom er en rå og ærlig roman om Noh, som sammen med kompisen sin blir sendt på ART – et sinnemestringskurs som mer forvirrer enn hjelper. Gjennom møter med voksne som ikke forstår, konflikter med jevnaldrende og utfordringer i eget nærmiljø, prøver Noh å finne sin egen vei. Dette er en bok om utenforskap, rasisme, småkriminalitet og frustrasjon, skrevet med humor og brutal ærlighet.På Litteraturhuset i Trondheim får vi besøk av forfatteren selv, i samtale med Elise Farstad Djupedal, stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. Samtalen vil dreie seg om ungdom, oppvekst, autoritet og det å bli sett for den man er.Aon Raza Naqvi (f. 1989) er tekstforfatter, forfatter, journalist, foredragsholder, gründer, poet og art director. Han var redaktør for antologien og den kollektive selvbiografien Third Culture Kids (Gyldendal, 2019). Han har i tillegg vært programleder i NRK P3 og for Broshow på NRK. Naqvi er opprinnelig fra Larvik, men bor i Oslo. Forbanna ungdom er hans debutroman.Elise Farstad Djupedal er skoleforsker på Institutt for lærerutdanning (NTNU). Hun har en bred interesse for politikk, skole, ulikhet og inkludering.