Litteraturhuset i Trondheim

«Å skrive en god sang er verken å etterape, kopiere eller å etterlikne, det er det motsatte», uttalte Nick Cave foraktfullt i en berømt kommentar til at ChatGPT hadde skrevet en sangtekst «i samme stil som Nick Cave». «Å skrive en sang er en handling av selv-drap som ødelegger alt en har forsøkt å skape i fortida. Det er slike farlige, hjertestansende utreiser som katapulterer kunstnere hinsides grensene for hva han eller hun anerkjenner som deres eget selv».Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med å synliggjøre på det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller må vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har Bår Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt å sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiåra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan påvirker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga Strümke og Bår Stenvik til samtale. Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for årets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. Bår Stenvik er forfatter og har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig døde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga på den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen.

Flere undersøkelser de siste åra tegner et nedslående bilde av fellesskapet i norsk skole. Elevundersøkelsen fra 2023 viser at mobbetalla øker betydelig i hele landet, også i Trondheimsskolen. Tilsvarende har trivselen og motivasjonen blant elevene gått vesentlig ned.Nylig kom elev- og lærlingeombudet i Oslo med en rapport som viser at “elever rangerer hverandre i A-, B- og C-grupper», og mobbeombudet i Trøndelag beskriver at mange elever opplever å bli stående utafor fellesskapet, og at voksne rundt dem tar valg på vegne av dem, som forsterker opplevelsen av utenforskap.Hvordan oppleves denne utviklinga av elevene sjøl? Hva er deres erfaringer med fellesskap og inkludering i skolen? Og hva mener de at skolen, voksne og de sjøl kan gjøre for å bedre situasjonen?Dette er tema for kveldens dialogmøte i regi av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL ved NTNU som undersøker inkludering fra et elevperspektiv.Møtet innledes av prosjektleder for INCLUSCHOOL-prosjektet, Marit Uthus, og mobbeombud i Trøndelag, Linda Hojem, før en panelsamtale mellom elever fra ulike skoler og trinn i Trondheimsskolen. Elevene som deltar er Azza, Sol Ylva, Ezgi, Tanikha og Frida. Møtet ledes av russepresident ved Byåsen videregående skole, Charles Muraya Mwangi, og førsteamanuensis ved NTNU Irmelin Kjelaas.

Ia Genberg debuterte i 2012 med romanen Söta fredag, og har siden skrevet romanen Sent farväl (2013) og novellesamlingen Klen tröst & fyra andra berättelser om pengar (2018).Hennes nyeste roman Detaljene ble en sensasjon da den utkom i Sverige i 2022, og i fjor ble den kåret til årets beste svenske bok det året. Romanen er en vakker og detaljrik bok om minner, livslange relasjoner og kaotisk kjærlighet, i det som har blitt omtalt som 90-tallets generasjonsroman.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og litteraturkritiker og regnes i dag som en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen Før du sovner og har til sammen utgitt sju romaner. For sin siste roman Jente, 1983 (2021) mottok hun strålende kritikker. Sammen med romanen De urolige (2015) utgjør boka de to første bindene i en planlagt trilogi. For begge utgivelsene har Ullmann blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris.Alt ligger med andre ord til rette for en spennende samtale, når de to forfatterne møtes på Litteraturhuset i Trondheim.

I den kritikerroste boka Utryddelsen (2023) forteller Espen Ytreberg historien om det første norske oljeeventyret fra arbeidernes perspektiv. Denne unike skildringen gir et nytt og rystende blikk på moderne norsk historie gjennom bilder og beretninger av dem som selv deltok i fangsten.Tirsdag 7. mai kommer Ytreberg til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om sitt arbeid med boka, både som forskningsformidling og litterær sakprosa.Espen Ytreberg er forfatter og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt to litterære sakprosabøker, En forsvunnet by (2014) og Kapp Hjertestein (2018), samt den historiske romanen Amundsen (2016). Ytreberg har også utgitt en rekke norske og inter­nasjonale fagbøker, senest A Social History of the Media (med Asa Briggs og Peter Burke, 2020) og Media and Events in History (2022).Samtalen ledes av Nina Lager Vestberg.Arrangementet er et samarbeid med forskergruppa «Media, Data, Museums» ved NTNU.Bildet viser flensere i arbeid, Grytviken. Fotograf: Theodor Andersson, 1922-1931. Hvalfangstmuseet. Bilde gjengitt med tillatelse fra Forlaget Press.

Historien om Mats Steen, som døde bare 25 år gammel av en muskelsykdom, har rørt en hel nasjon.Da Mats døde, trodde foreldrene at han hadde levd et liv i ensomhet og fullt av begrensninger. Så begynte spillvennene hans å ta kontakt. Fra hele verden. Det viste seg at Mats hadde et rikt sosialt liv som karakteren Ibelin i World of Warcraft.Alle mennesker har sin vei til frihet. Men veien til frihet blir ofte ekstra synlig hos mennesker som må virkeliggjøre den på tross av begrensninger i hverdagen. Er det mulig å leve et fullverdig og godt liv i det digitale? Hva skal til for å bli et fritt menneske i en kropp som gir motstand? Hva er i det hele tatt frihet?Litteraturhuset i Trondheim har invitert til en samtale om frihet. Til samtalen har vi invitert Ola Schrøder Røyset, som selv lever med en muskelsykdom som krever personlig assistanse 24 timer i døgnet. Han har vært opptatt av den analoge friheten, og mener det er fullt mulig å leve et liv i «ekte» frihet så lenge det legges til rette for det. Elisabeth Sivertsen, bedre kjent som Arevya, er en kjent Twitch-profil og innholdsskaper som arbeider for å gjøre gaming mer tilgjengelig. Hun har selv en funksjonsnedsettelse. Samtalen ledes av Heine Alexander Holmen, filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.Bildet viser f.v. Ola Schrøder Røyset, Heine Alexander Holmen (foto: NTNU) og Elisabeth Sivertsen.

Då tjuvar tok seg inn på Fannremsgarden i Orkdal var det ikkje berre eit lovbrott. Det var óg eit brott mot husfreden og mot Jon Fredrik Skauge si sjelefred.I vekene etter innbrotet brukte han mykje tid på å rydde opp i kvart rom, i kvart skap og i kvar skuffe. Han måtte finne ut kva som var borte. I denne prosessen byrja han å skrive ned historiene til tinga.No er nokre av desse epistlane samla i boka Dei tapte tinga. Den kan inspirere oss til å sette meir pris på dei eldre gjenstandane som me har rundt oss.Me møter Jon Fredrik Skauge i samtale med Daniel Johansen. Dei vil snakke om bakgrunnen for og innhaldet i boka «Dei tapte tinga».Jon Fredrik Skauge (f. 1978) er historikar, bunadstilverkar, kulturformidlar og bonde frå Orkland i Trøndelag fylke. I 2019 fekk han Trøndelag fylkeskommunes kulturpris.Daniel Johansen er førsteamanuensis ved NTNU. Han har PhD i kunsthistorie frå NTNU og underviser i arkitekturhistorie.

Åndshistorien domineres av betydningsfulle menn. Men gjennom et mangeårig arbeid har filosofen Kristin Gjesdal vist at ikke bare finner vi mange eksempler på kvinnelige filosofer som både var til stede og som preget samtida de levde i, de har også blitt skrevet ut av filosofihistorien seinere i den grad at vi knapt vet at de fins.I boka «Opprørerne – Kvinner som endret filosofien» trekker Gjesdal fram en rekke kvinner som kom med banebrytende og radikale bidrag til filosofien som er like relevante – og opprørske – den dag i dag.Litteraturhuset i Trondheim har invitert Kristin Gjesdal til samtale med Hannah Winther, postdoktor i filosofi på NTNU. Gjesdal er til vanlig professor i filosofi ved Temple Unive

Den 25. april lanseres Marit Daaland Lesjøs nyeste bok "Normal hverdag med økt beredskap" på Litteraturhuset i Trondheim.«Normal hverdag med økt beredskap» handler om Elin. Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg.«Normal hverdag med økt beredskap» er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.Marit Daaland Lesjø er født i 1980 og er fra Ringebu. Hun er bosatt i Trondheim. «Normal hverdag med økt beredskap» er hennes andre roman.Samtalen ledes av psykolog Susann Ødegård.Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Aschehoug forlag.

Flere generasjoner med nordmenn har et forhold til den ikoniske tegneseriefiguren Donald Duck.I år er det 75 år siden den første utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt på norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I løpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trøndersk. Kjente ambassadører for dialektene har fått i oppgave å oversette historiene.På Litteraturhuset 20. april kan du få se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og høre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trøndersk i DD&Co nr. 17/2024.Velkommen!