Litteraturhuset i Trondheim

Kunstig intelligens er den første teknologien i verdenshistorien som ikke bare er et verktøy for mennesker, men som i tillegg kan operere på egen hånd. Den kan – i hvert fall tilsynelatende – erstatte både den kreative tankeprosessen og håndverket som kreves for å skape et kunstverk. Mange av de prosessene som krever menneskelig dømmekraft i dag kan være automatiserte i løpet av de neste 25 år. Hva skjer da med bøker, musikk og billedkunst?Vil treg, dyr og kompleks menneskekunst bli erstattet av billig og kjapp KI-kunst som er lett å like? Er forfattere, oversettere, musikere og billedkunstnere snart bare et romantisk minne? I så fall, hva er det vi mister? Finnes det en genuint menneskelig komponent i kunsten, som vi bør verne om? Og hvordan gjør vi i så fall det? Eller er dette bare enda et teknologisk skifte lik de vi har sett før, og er frykten hos kunstnerne dermed overdrevet?Velkommen til en visjonær samtale om vår nære framtid mellom fysiker, forfatter og KI-ekspert Inga Strümke (NTNU), og forfatter og leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne.Introduksjon ved NTNU-professor og kunstner Alexandra Murray-Leslie, kjent fra kunstkollektivet Chicks on Speed. Murray-Leslie har brukt AI som verktøy i kunstprosjekter, og har den siste tiden fordypet seg i den verdenskjente forskeren Isabelle Stengers begrep Slow science. Sammen med Sophia Efstathiou (NTNU) har Murray-Leslie arbeidet med å omforme akademiske tekster til poplåter i det de kaller Slow Song Science (SSS), som utgjør en slags motvekt til de store språkmodellenes symbolske kultur.

For sakprosaen vakte stortingsmeldingen «Kunstnerkår» bekymring da den ble lansert i 2023. I dette sentrale strategidokumentet ble sakprosaen nemlig definert som et felt i «kunstens randsone», og dermed sett fra politikernes side gitt en mindre sentral stilling enn andre litterære uttrykksformer. Dette har vekket oppsikt i flere forfattermiljøer, spesielt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).Hvor viktig er egentlig sakprosaen for litteraturen, og er egentlig sakprosa skrivekunst? Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres i denne samtalen. I panelet finner vi forfatterne Ivo de Figueiredo, Erika Fatland, Torgeir E. Sæveraas, og Arne Vestbø, der sistnevnte også er generalsekretær i NFFO. Samtalen ledes av Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTNU.Erika Fatland er sosialantropolog, eventyrer og forfatter. Hun er kjent for sine reiseskildringer fra blant annet Sentral-Asia, tidligere Sovjetstater og Himalaya. I år utkommer hennes siste bok Sjøfareren – en reise gjennom Portugals tapte imperium.Torgeir Sæveraas er forfatter og historiker, og er en del av Basta Sakprosafestivals programkomité.Ivo de Figueiredo er historiker, biograf og kritiker. Han er for tiden aktuell med andre bind av biografien om Edvard Munch.Arne Vestbø er forfatter og generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige universitet. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.

Ingrid Storholmens nye bok “Bloddråpetall” tar utgangspunkt i HUNT, den store helseundersøkelsen som har pågått i Trøndelag, og som har 40 års jubileum i år. Bak tallene i undersøkelsen er det fortellinger om menneskene som berøres av sykdom, enten som pasienter eller pårørende. Det er dette boka handler om.Møt Ingrid Storholmen i samtale med skuespiller Øyvind Brandtzæg. Brantzæg vil også gjøre et kort stunt, der han dramatiserer en av tekstene i boka.Ingrid Storholmen er forfatter fra Verdal. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger, romaner og barnebøker. Hun har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. Sultprisen, Ole Vig Prisen, Bokhandlernes forfatterstipend mfl og har vært nominert til Brageprisen, Kritikerprisen mm.Øyvind Brantzæg er skuespiller, musiker og sanger oppvokst i Steinkjer. Han har siden 1996 vært tilknyttet Trøndelag Teater hvor vi kjenner ham fra mange roller i både klassisk og moderne drama, komedier, musikaler og barneteaterforestillinger.

Mímir Kristjánsson vokste opp med en far han beundret og etterlignet. Når faren dør, spør Mímir seg om hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. I boka “Pabbi – en familiesaga om drukkenskap” skriver han, med varme, humor, og en god dose alvor om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.Åsa Linderborg om boka: “«Pabbi» er en dialektisk mesterprøve, en sjeldent klarsynt beskrivelse av misbrukets mørke. Jeg har lest mange barndomsskildringer og mye om alkoholisme, men det Mímir Kristjánsson gjør, er noe av det beste i begge sjangre.”Vi møter ham i samtale om fyll, alkohol og arvesynd, med Jo Røed Skårderud, journalist og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.Mímir Kristjánsson (f.1986) er politiker, realitykjendis, forfatter, og glad i øl. Han er stortingsrepresentant for partiet Rødt og har blant annet skrevet bøkene “Mamma er trygda,” “Frihet, Likhet, Island” og “Hjelp – de flyr til Sveits.”Jo Røed Skårderud (f.1985) er journalist i avisen Klassekampen og programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hvordan kan NTNU, Trondheim kommune og kulturfeltet samarbeide om at Trondheim blir en attraktiv, kunnskapsbasert og mangfoldig kunst- og kulturby? Både for dem som skal leve av kultur og de som skal bruke kulturbyen.NTNU og Litteraturhuset i Trondheim inviterer alle interesserte til engivende kveld med konstruktiv dialog og kreativ idémyldring, som kan gi mer innsikt i Trondheim som kulturby og hva slags kunstnerisk kunnskap NTNU har. NTNU har mange skapende og utøvende kunstfag, både i utdanning og forskning, som arkitektur, design, film, visuell kunst, musikk, dans og ulike former for scenekunst.I samtalen vil du blant annet lære mer om kunstnerisk utviklingsarbeid, som er forskningsdelen av NTNUs kunstneriske aktiviteter. Det kan innebære at en ansatt både er forsker og kunstner, og at forskningsaktivitetene skjer i og gjennom kunsten. Deltakerne vil tenke høyt rundt hvilken verdi denne spisskompetansen på kunst kan ha for kulturlivet. Du vil oppleve folk med høy kompetanse, fra kommunen, NTNU og kulturfeltet, diskutere hva som er de beste løsningene for samarbeid. Slik at du kan få mest mulig ut av å delta i det fantastiske kultur- og kunstmiljøet i Trondheim.Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friidrett i Trondheim kommuneSara Brinch, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNUNora Bilalovic Kulset, instituttleder ved Institutt for musikk, NTNUSilje Engeness, direktør KosmoramaMarit Album Kvernmo, direktør Posten Moderne

Hilde Merete Klungerbo og Marianne Danielsen er to pårørende døtre til foreldre med demens. De har delt opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med hverandre underveis, og på denne måten funnet forståelse og støtte i hverandre. Nå har de skrevet en bok om temaet.Den 22. oktober kan du høre dem bli bokbadet av Klaus Sonstad på Litteraturhuset i Trondheim.Her vil de dele sine opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med publikum. Venninnene gir deg råd, fra hjerte til hjerte, om hvordan du skal greie å overleve som pårørende til en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.Alle følelser er lov – ingen følelser er feil.Marianne Danielsen står også bak podcasten med samme navn, «Ikke lett å glemme», og bokbadet blir tatt opp under samtalen og publisert som en egen episode.

I mars 2020 var koronapandemien på full fart inn i Norge. I flere land var sykehusene allerede fulle og helsevesenet knaket i sammenføyningene, mens smitten spredde seg tilsynelatende ukontrollert. Dødstallene steg i været. Basert på tilgjengelig forskning på viruset, fryktet Gunhild Nyborg, forsker og lege, en virusutløst massedød i Norge hvis ikke befolkning og myndigheter tok situasjonen på tilstrekkelig alvor. Hun rykket ut i Aftenposten, og Debatten på NRK, med anbefalinger om munnbind, karantene, og tøffe tiltak til situasjonen var under kontroll.Det skulle koste henne dyrt. Nyborg ble idiotforklart. Kolleger vendte seg mot henne, og varslingen fikk konsekvenser for jobben hennes. Nyborg møter Jo Skårderud, programmedarbeider ved Litteraturhuset, til samtale om å stå alene i stormen, og hvilket ansvar enkeltmennesket har når faren truer.

Når foreldre ikke blir enige om delt bosted ved samlivsbrudd ender barna i mer enn 80 prosent av tilfellene med mor som hovedbosted. Det gir mor rettigheter til å bestemme hvor barnet skal gå i barnehage, og hvor i landet det skal bo. Mange fedre opplever at de frarøves kontakt med barna.Nå har regjeringens Mannsutvalg kommet med flere forslag som skal styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Domstolene skal i større grad idømme delt bosted ved konflikt, og fedre skal kunne bestride mors rett til å flytte til en annen del av landet ved konflikt. Forslagene møter sterk motstand fra kvinnebevegelsen som mener forslagene kan gi voldelige menn makt over utsatte kvinner og barn. Hva er egentlig best for barna?Stockmanndagene har invitert Arne Børke, medlem i regjeringens Mannsutvalg og tidligere leder i organisasjonen Mannsforum, Maiken Sætran Lium, nestleder i Kvinnefronten, og Borgunn Ytterhus, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie til debatt om en aktuell og krevende problemstilling.

Over to år etter Russlands invasjon av Ukraina er det ingenting som tyder på at noen av sidene vil vinne en klar seier. Alle vet at krigen, med stor sannsynlighet, vil ende ved forhandlingsbordet. På tross av titusenvis av døde på begge sider, er det knapt noen som snakker om hva en forhandlingsløsning skal kunne innebære, og hvordan komme dit. Flere av de som har tatt til orde for at det internasjonale samfunnet bør jobbe for forhandlinger er blitt stemplet som medløpere for Putin-regimet.En av de som likevel snakker høyt om at fred gjennom forhandlinger må være et mål er tidligere FN-utsending og toppdiplomat Kai Eide. Stockmanndagene har invitert ham til å holde foredrag om hvordan han mener det internasjonale samfunnet og Norge bør jobbe for fred i Ukraina.Innledningen blir fulgt av samtale mellom Kai Eide og Gaute Skjervø, Utøya-overlevende og nestleder i AUF, ledet av Øyvind André Haram.