Litteraturhuset i Trondheim

Når foreldre ikke blir enige om delt bosted ved samlivsbrudd ender barna i mer enn 80 prosent av tilfellene med mor som hovedbosted. Det gir mor rettigheter til å bestemme hvor barnet skal gå i barnehage, og hvor i landet det skal bo. Mange fedre opplever at de frarøves kontakt med barna.Nå har regjeringens Mannsutvalg kommet med flere forslag som skal styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Domstolene skal i større grad idømme delt bosted ved konflikt, og fedre skal kunne bestride mors rett til å flytte til en annen del av landet ved konflikt. Forslagene møter sterk motstand fra kvinnebevegelsen som mener forslagene kan gi voldelige menn makt over utsatte kvinner og barn. Hva er egentlig best for barna?Stockmanndagene har invitert Arne Børke, medlem i regjeringens Mannsutvalg og tidligere leder i organisasjonen Mannsforum, Maiken Sætran Lium, nestleder i Kvinnefronten, og Borgunn Ytterhus, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie til debatt om en aktuell og krevende problemstilling.

Over to år etter Russlands invasjon av Ukraina er det ingenting som tyder på at noen av sidene vil vinne en klar seier. Alle vet at krigen, med stor sannsynlighet, vil ende ved forhandlingsbordet. På tross av titusenvis av døde på begge sider, er det knapt noen som snakker om hva en forhandlingsløsning skal kunne innebære, og hvordan komme dit. Flere av de som har tatt til orde for at det internasjonale samfunnet bør jobbe for forhandlinger er blitt stemplet som medløpere for Putin-regimet.En av de som likevel snakker høyt om at fred gjennom forhandlinger må være et mål er tidligere FN-utsending og toppdiplomat Kai Eide. Stockmanndagene har invitert ham til å holde foredrag om hvordan han mener det internasjonale samfunnet og Norge bør jobbe for fred i Ukraina.Innledningen blir fulgt av samtale mellom Kai Eide og Gaute Skjervø, Utøya-overlevende og nestleder i AUF, ledet av Øyvind André Haram.

Med 370 døde til overdoser i 2023 er Norge blant landene med flest narkotikarelaterte dødsfall i Europa. Overdosetallene er et av flere tegn på at narkotikapolitikken ikke fungerer. Bruken av kokain skyter i været blant unge, og gjengkriminalitet drevet frem av inntekter fra narkotikasalg er økende. Likevel virker politikerne handlingslammet. I flere år har ruspolitikken vært fanget mellom ønsket om å hjelpe de som sliter med rusproblemer, og ønsket om å avskrekke narkotikabruk gjennom et strafferegime.Stockmanndagene har invitert Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk og Norges ledende ruspolitiske aktivist til å holde årets Stockmannforedrag. Han skal snakke om sine levde erfaringer med norsk ruspolitikk og veien videre.Foredraget følges opp med ruspolitisk debatt mellom: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk, Lars Sandlund, ungdomspolitiker for Senterpartiet i Trøndelag og Jonas Ali Ghanizadeh, TikTok-influenser og fylkespolitiker for MDG, mfl.

Forventet antall barn per kvinne i Norge har sunket fra to til 1,4 i løpet av 15 år. I media trygler ministre kvinner om å få flere barn, og lover økonomiske tiltak for småbarnsforeldre. Men er det penger som er problemet? Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen argumenterer for at det er langt mer kompliserte årsaker til at fødselsraten faller. Hennes innledning blir etterfulgt av en debatt hvor vi blant annet møter fagfolk som jobber for å snu den fallende fødetrenden. Er de fallende fødetallene et samfunnsproblem, eller en privatsak? Hvem har skylda? Og hvorfor er det så mange som blir sinte på kvinner som velger å leve som frivillig barnløse?Stockmanndagene har invitert Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen til å utforske temaet. Hun møter Guro Korsnes Kristensen, professor i kjønns-, likestilling og mangfoldsstudier ved NTNU, og Maren Grøthe, politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet til samtale.

Krigen mellom Israel og Hamas er katastrofal for både for den palestinske og israelske befolkningen. Også her hjemme merkes ringvirkningene. Vår felles samtale har brutt sammen.Den lille jødiske minoriteten i Norge opplever at de blir ansvarliggjort for Israels krigshandlinger og er mer utrygge enn noen gang siden annen verdenskrig. Skoler avlyser markering av Krystallnatten fordi temaet oppleves for “polarisert.” Samtidig opplever ungdom og folk med bakgrunn fra Midtøsten at deres fortvilte og ærlige engasjement for Palestina stemples som antisemittisme og støtte til terror. Hvordan snakker vi med hverandre når krigen herjer? Hvor går grensene for hva man kan si i kampens hete?Litteraturhuset inviterer til samtale mellom engasjerte aktører. Vi møter Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, Martin Bodd fra Mosaisk Trossamfund, Kathy Barolsky, medlem av Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred og førsteemanuensis i drama og teater ved NTNU, Asher Serussi, medlem i Med Israel for fred (MIFF) og forstander i Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST).Arrangementet er særlig rettet inn mot elever i videregående skole i Trøndelag, og vi samarbeider med lokale samfunnsfagslærere slik at mange unge får anledning til å delta i denne viktige samtalen. Det vil settes av godt med tid til spørsmål og dialog med publikum.

Etter å ha sittet innesperret i årevis og truet med 175 års fengsel for å ha lekket informasjon om amerikanske krigsforbrytelser, ble journalist og redaktør for Wikileaks, Julian Assange, sluppet fri i vår. Hva kan vi lære av Assange-saken? Endte den som en seier for varslere og modige journalister? Eller er det de som ønsker å kneble varslerne som vant? Hvordan håndterte institusjonene som skal verne om varslere og ytringsfrihet prosessen mot Julian Assange? Og hva blir de langsiktige konsekvensene av “Assange” saken?Stockmanndagene har invitert Gisle Selnes, professor og forfatter av boka “Forfølgelsen av Julian Assange”, og Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, til debatt om temaet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i 2023. Et av de definerte målene i rapporten er økt forsoning mellom de nasjonale minoritetene i Norge og majoritetsbefolkningen. Men målet var omdiskutert allerede da rapporten skulle skrives. Risikerer vi at et erklært mål om forsoning virker stikk i mot sin hensikt? Vi har invitert den samiske politikeren Ida Marie Bransfjell, journalist Anki Gerhardsen og og historiker Håkon Hermannstrand til diskusjon om temaet. 

Mange hadde knapt stiftet bekjentskap med Fosses tekster tidligere. Noen av disse ble raskt ivrige tilhengere, som ble fascinert av hans unike stil og tematikk. Andre ble direkte skuffet og forstod lite av hva som var så “nyskapende” og “usigelig” ved hans prosa og drama.Hvordan skal vi nærme oss dette forfatterskapet, som teller mange titalls bøker i alle tenkelige sjangre, fra barnebøker og små fortellinger til skuespill og romaner? Er det noe i ryktet om at han er vanskelig?I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Fosses litterære univers. Vi vil dykke dypere inn i aspekter ved Fosses forfatterskap som vi mener har blitt for lite vektlagt, som for eksempel hans bruk av humor. Samtidig vil vi også utforske temaer som er uadskillelig knyttet til Fosses tekster, som hans dyptgående utforskning av religiøsitet. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Fosses verden, enten du er en ivrig Fosse-leser, en skeptiker, eller bare nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.Om deltakerne:Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. I 2007 utga hun boka Røff guide til samtidslitteraturen og i 2017 oppfølgeren Oppdateringar frå lykkelandet: røff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur, og har gjennom sin karriere hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.Zsofia Domsa er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. I 2009 skrev hun en doktorgradsavhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk med tittelen Vakkert, stygt og sårt. Helt siden sitt første møte med Fosses tekster i 1997 har hun vært en engasjert formidler av hans forfatterskap gjennom forskning, gjendiktning og undervisning.

Edith Notowicz er den siste i Norge som overlevde Auschwitz.Da hun var 15 år gammel ble hun skilt fra familien sin og deportert til nazistenes mest kjente og beryktede konsentrasjonsleir. Her ble hun utsatt for “dødsengelen” Dr. Mengeles eksperimenter, og frarøvet muligheten til å få barn for alltid. Til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, er hun kjent for sitt lyse sinn. “Man kan ikke gå rundt og hate hele livet”, pleier hun å si som forklaring på at hun er så full av livsglede.Vi møter Edith Notowicz til en samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist. Notowicz vil fortelle om oppveksten i Ungarn, og det etterhvert gryende jødehatet hun kjente på kroppen fram mot krigsutbruddet. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne som i seg selv kan drepe, og om hatets siamesiske tvilling, som er dårlig samvittighet.