Litteraturhuset Fredrikstad

4/22/2022

Kim Leine – Bakom alt lurer gullet

Kim Leineer blant våre fremste forfattere. Nå er han ute med siste bok i Grønlands-trilogien,Etter åndemaneren. VG triller terningkast 6 og kaller den et gedigent stykke klassisk romankunst. Samtalen ledes av Bjørg Gjærdingen.Kim Leinesier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanenKalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika.MedGrønlands-trilogiens første bind,Profetene i Evighetsfjorden(2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. OppfølgerenRød mann/Sort mann(2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien Etter åndemanerenhøster stor hyllest fra anmeldere og lesere.Tredje bind iGrøndlands-trilogien er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq.Samtidig som historien utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet.Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys.Og bakom alt lurer gullet, begravdifortiden, men hentet opp igjen.Lytt til episoden nå!
4/7/2022

Kira Jarmysj – fortellinger fra Putins fengsel

Hun er den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs høyre hånd – og var med ham da han ble forgiftet. Kira Jarmysj’ delvis selvbiografiske debutroman tar temperaturen på Putins Russland fra innsiden av en fengselscelle. Du møter henne i samtale med Kjell-Jørgen Holbye.Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanenUtrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3.Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet.Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som investerer i tuning av bryst og rumpe, Natasja, som har sonet i en ekte fangeleir, og Ira, som bytter sex mot øl og vodka.Boken er en roman, og speiler det russiske samfunnet i dag – sett med kvinneøyne – og Kira Jarmysj bruker denne boksamtalen til også å kommentere den dramatiske politiske situasjonen i hjemlandet og krigen i Ukraina, og ikke minst situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikerenAleksej Navalnyj,som risikerer 13 års fengsel.Samtalen ledes av Kjell Jørgen Holbye.NB: Samtalen foregår på engelsk.Lytt til episoden nå!
3/24/2022

Jan-Erik Smilden: Giganten som forsvant – Det osmanske riket

I mange hundre år regjerte osmanerne store deler av Europa. Journalist og forfatter Jan-Erik Smilden lar oss bli kjent med en myteompsunnen og ofte glemt del av europeisk historie.Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.Men var det virkelig slik?Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket fra Konstantinopel (dagens Istanbul). Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene.En kort introduksjon til Det osmanske riketviser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.Bli bedre kjent med en svært viktig, men ofte glemt, del av europeisk historie. Du møter forfatterJan-Erik Smildeni samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad,Roy Conradi Andersen.Lytt til episoden nå!
3/12/2022

Fengslende liv. Mina Hadjian om boken «Røverhistorier»

I fengsel blir de gode historiene fanga bak murene, sa Mina Hadjian da boken «Røverhistorier» kom ut i vår. Nå setter hun flere av historiene fri i samtale med eks-kriminelle Trond Henriksen og Borg-biskop Atle Sommerfeldt.Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert påRøverRadion,der innsatte i fengslene forteller sine historier.Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute. Men hvis du spør Mina Hadijan hva hun ville gjort med alle verdens fengsler, da ville hun svart: Riv dem og begynn på nytt!En som har vært i fengsel og så begynt på nytt er Trond Henriksen. Trond har blitt omtalt som «Norges farligste forbryter». Før det gikk så langt hadde han vært med på kidnappingen av to personer, blant annet en politimann i Horten. Vi ble bedre kjent med gutten bak all volden i dokumentarfilmenStore gutter gråter ikke (1995), som handlet om unge menn i fengsel. I dag jobber Trond for Kirkens Bymisjon og han har akkurat klart å samle inn 20 millioner kroner til et ungdomsprosjekt i Halden. Pengene skal brukes til å forebygge at ungdom kommer skeivt ut i livet. Et tidligere godshus på togstasjonen i Halden skal få ny drakt, og bli et hus for ungdom.Lytt til episoden nå!
2/6/2022

Den nye, kalde krigen – Jan Arild Snoen og Torbjørn Færøvik

Kina er i ferd med å bli en supermakt, først og fremst økonomisk, men også militært. Landet utfordrer USAs dominerende stilling i verden. Er dette begynnelsen på en ny kald krig?Selv om Kinas makt vokser, er det på ingen måte gitt at landet etter hvert kan måle seg med USA. Mens USA har allierte verden rundt, har Kina svært få. Også på hjemmebane står Kina foran store utfordringer. Arbeidsstyrken krymper, samtidig som antallet eldre eksploderer. En enorm gjeldsoppbygging, spesielt i eiendomssektoren, gjør økonomien sårbar.Xi-regimet har slukket håpet om at økonomisk fremgang skulle lede Kina i liberal retning. Et sterkere og mer selvhevdende Kina fører i stedet til økende konflikter med Vesten, ikke minst i handelspolitikken. Regimets stadig mer autoritære fremferd og menneskerettighetsbrudd, særlig mot uigurene og i Hongkong, har bidratt til en forverring av forholdet. Kinas naboer, særlig i Sør-Kina-havet, opplever et Kina som tar seg til rette, og trusselen mot Taiwan øker. Vi ser konturene av en ny kald krig.I sin bokDen nye kalde krigen –USA mot KINAsetter Jan Arild Snoen stormaktskonflikten inn i en historisk og geopolitisk sammenheng.Vi møter Jan Arild Snoen i samtale med Torbjørn Færøvik.Jan Arild Snoen(f. 1964) er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Han har i en årrekke vært en markant analytiker av amerikansk politikk og samfunnsforhold, og utga i 2020 bokenTrump-sjokket. Nå utfordres USAs posisjon av Kina, men Snoen argumenterer for at USA vil forbli verdens ledende makt i overskuelig fremtid. (Foto:Edvard ThoruTorbjørn Færøvik(f. 1948) er cand. philol. med kinesisk historie som hovedfelt. Han har nær tretti års praksis som journalist, blant annet fra NRK, hvor han var utenriksmedarbeider fra 1991 til 1999. I 2009 utga han kritikerrosteMidtens rike – En vandring i Kinas historie. Hans siste utgivelse er reisebokenOrientekspressen – en vårreise(2016). Han har nylig gitt bøkene India på 200 sider og Kina på 200 sider
1/31/2022

Dyra og vi

Aldri før har vi hatt så mye kunnskap om dyr og dyrevelferd, og aldri før har vi behandlet dyra våre så dårlig. Hvordan kan vi la det skje?Hvordan skal vi forstå dyr? Og hva slags dyr er vi selv, som behandler andre skapninger slik vi gjør i dag? Møt biolog Dag O. Hessen og historiker og journalist Kristoffer Hatteland Endresen i samtale med Morgenbladets Bernhard Ellefsen om dyra våre og oss.Med et industrielt syn på dyr som matproduksjon, lever dyrene våre under svært dårlige kår. I 2019 visteNRKs Brennpunktoss sjokkerende bilder av hvordan det faktisk stod til i norske grisefjøs. Landbruksminister Olaug Bollestad og hele kjøttbransjen lovet full opprydding i fjøsene. De garanterte for dyrevelferden. Men så, i juni 2021, avdekketNettverk for dyrs frihetsvært alvorlige lovbrudd på en rekke grisefarmer.Dette er griseindustriens brutte løfter. Seks av ti er opptatt av dyrevelferd når de handler mat.Kontrasten mellom et økende engasjement og et industrialiserte syn på dyrehold og matproduksjon, er slående. Nedslående.Nesten alt er råttent i dyrenes rike,skriver Bernhard Ellefsen iMorgenbladet 9. april 2021.Målt i vekt utgjør menneskene og husdyrene våre nå 96 prosent av verdens pattedyr. Siden 1970 har vi utslettet 60 prosent av de ville dyrepopulasjonene. På et enkelt år slakter vi halvannen milliard griser til kjøttproduksjon på verdensbasis.Kristoffer Hatteland Endresen skriver i debutboken sinLitt som oss – en fortelling om grisenat relasjonen mellom gris og menneske er komplisert. Grisen er en levende metafor for det skitne, stygge, skammelige og syndefulle. Grisen er utstøtt – eller rettere sagt innesperret, godt skjult fra menneskehetens blikk. Samtidig er den en uvurderlig medisinsk modell for menneskekroppen. Og den er det dyret vi har spist mest av de siste femti årene.Foto: Nettverk for dyrs frihet.