En giftig partikultur, gjensidig hat og maktkamper herjet Arbeiderpartiet på 1980-tallet. Bak sto en mystisk mann. Han ble kalt «Edderkoppen». Hør partiveteran Martin Kolberg i samtale med tidligere NRK-journalist Viggo Johansen og samtaleleder Jens Olav Simensen. Gjør klar for en en podkast basert på sannhet, humør, latter – og god hukommelse. Tv-serien&nbsp;Makta&nbsp;har samlet hundretusener foran skjermene denne vinteren. I denne episoden dykker vi dypt inn i det virkelige dramaet som preget landets største parti.Her avslører tidligere partisekretær Martin Kolberg hva som egentlig skjedde i kulissene i Ap-hovedkvarteret på Youngstorvet og i regjeringskvartalet da Odvar Nordli, Gro Harlem Bruntland, Kåre Willoch og Torbjørn Jagland var statsministere i Norge. Men ikke bare det: I tillegg blir vi kjent med en av norsk politikk største mysterier. Arvid Engen var møbelhandleren fra Jessheim som i det skjulte hadde et fortrolig forhold til en rekke av toppene i arbeiderbevegelsen. Med hemmelige telefonopptak, og et nært forhold til landets ledende journalister, fikk han en av hovedrollene i 80-tallets storpolitiske thriller mellom Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Odvar Nordli og flere andre kjente Ap- og LO-topper. Men hvem var han egentlig? Hvordan kunne denne mystiske mannen med kontakter helt til topps i Arbeiderpartiet, LO og politiet få så stor betydning for den interne maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet?Opererte han på egen hånd, eller sto mektigere folk bak ham? Hvem var den ukjente mangemillionæren og hvordan ble han en hemmelige brikke i Ap?I 1989 kom NRK-journalist Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen ut med boken Edderkoppen. Boka skapte et politisk jordskjelv, og er en av de store politiske avsløringene i etterkrigstiden. Johansen er med i sendingen. Denne samtalen er et opptak av en samtale som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. mars 2024. Foto. Agnete Brun / NTB

Ap-maktkampen: Noen av oss har snakket sammen

Gjengkriminalitet er som en kreftsvulst som spiser opp samfunnet innenfra. I denne podkastepisoden møter vi Óscar Martínez, forfatter og internasjonalt prisbelønnet&nbsp;journalist fra El Salvador. Han er en av de viktigste journalistene som har dykket ned i gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i&nbsp;Mellom-Amerika. Bli med på en reise inn i et samfunn paralysert av vold, drap, og politiovergrep, men også av håp og menneskelighet. Samtalen foregår på engelsk og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. El Salvador. Det lille landet i Mellom-Amerika, med omtrent like mange&nbsp;innbyggere som Norge, har blant verdens høyeste drapsrater. Sammen med&nbsp;Honduras og Guatemala – som til sammen utgjør det såkalte Nordtriangelet – er dette verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en&nbsp;krigssone. De fleste av landets mange drap blir begått av medlemmer av&nbsp;gjenger som de ekstremt voldelige&nbsp;Mara Salvatrucha&nbsp;(MS-13) og&nbsp;Barrio 18.&nbsp;Gjengene er involvert i narkotikasmugling, utpressing og&nbsp;grensekonflikter, og volden de påfører samfunnet er en av hovedårsakene&nbsp;til at tusenvis hvert år ser seg tvunget til å flykte landet og begi seg&nbsp;ut på den farlige ferden mot en usikker fremtid i USA. Óscar Martínez er en av Latin-Amerikas viktigste journalister når det&nbsp;kommer til gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i&nbsp;Mellom-Amerika. Nå er han aktuell med boka «<a href="https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/historie-og-dokumentar/debatt-og-samfunn/de-dode-og-journalisten" rel="noopener noreferrer" target="_blank">De døde og journalisten</a>»&nbsp;(Camino, 2024, oversatt fra spansk av Kristian Aaser). Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken&nbsp;beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe?&nbsp;Ved å gjennomgå tre store drapssaker han har vært med på å grave fram,&nbsp;borer han i disse i dag høyaktuelle problemstillingene, i en tid da journalister lever farligere enn noen gang, sosiale medier og falske&nbsp;nyheter truer og mediene opplever stadig større kritikk for sin dekning,&nbsp;for mangel på objektivitet, dybdeundersøkelser og å la seg styre av&nbsp;klikkveldet. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad mandag 12. februar 2024.

Óscar Martínez: Alene mot verdens farligste gjenger

Vi vet mye om hvordan autisme ser ut fra utsiden, men hvordan er det egentlig å være inne i hodet til en med denne diagnosen? Den kjente rapperen Jon-Are Masternes (KLISH) gir oss sin historie – fra innsiden av hans eget hode.<blockquote>Jeg har faste regler for hvordan jeg skal være når jeg handler, når jeg tar bussen, hvordan hver dag skal være, hvordan andre mennesker skal være og hva jeg ikke burde snakke om når jeg møte andre.</blockquote>Dette skriver&nbsp;Jon-Are Masternes. Han er kjent som den nordnorske rapperen KLISH og fikk diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) da han var 35 år. Nå får vi bli med inn i hodet hans og bli kjent med en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom.<blockquote>Autismen er til å leve med, men det krever nitid planlegging og utmattende tankearbeid.</blockquote>Jon-Are er en skarp iakttaker. Han forteller ærlig og sårbart om hvorfor kommunikasjon kan være så vrient, men også om psykiatri, rus, selvskading, musikk, tunge tanker, om ikke å passe inn – og om det å bli glad i sin egen annerledeshet.Samtalen ledes av&nbsp;Trond «Kurte» Andreassen. Kurte er en ildsjel og en velkjent leder med stort nettverk innen Fredrikstad-idretten. Her har han hjulpet ungdom hele sitt liv, både i skolen og i idretten. Han har vært lærer på ungdomstrinnet i 36 år, de siste 14 årene som spesiallærer. Han har også vært sosiallærer i fem år.

Autisme – når hodet blir kaos

Han er en av Russlands mest anerkjente og prisvinnende forfattere, hans roman&nbsp;Venushår&nbsp;regnes som et av de sentrale verk i nyere russisk litteratur. I denne podcasten intervjues Mikhail Sjisjkin av tidligere NRK-journalist Ole Torp. Sjisjkin bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse … et slikt land kan ikke være mitt Russland.»Nå er han aktuell med den nye boken&nbsp;Fred eller krig&nbsp;(tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket’, om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina.Boka åpner med de seks ordene «det gjør vondt å være russer», en setning som klinger gjennom hele teksten. Det er en dypt personlig tekst, men også preget av&nbsp;Sjisjkins&nbsp;enorme historiske, kulturelle og litterære kunnskaper, her flettes de lange linjene i historien sammen med sylskarpe, dagsaktuelle politiske analyser og filosofiske refleksjoner. Til den norske utgaven har&nbsp;Sjisjkin&nbsp;skrevet to nye kapitler om Putin og Ukraina-krigen.

Mikhail Sjisjkin: Mitt oppgjør med Russland

Verdenskjente artister og forfattere flokket seg rundt de radikale teoriene hans. Hvem var egentlig denne psykiateren, psykoanalytikeren, kommunisten, seksualopplyseren, energiutforskeren og Norges-flyktningen Wilhelm Reich som så mange lyttet til? Håvard Friis Nilsen, som jobber ved Høgskolen i Østfold, har skrevet en av de mest bejublede og oppsiktsvekkende sakprosabøkene og historiene i Norge på svært lenge: <a href="https://aschehoug.no/du-ma-ikke-sove-2" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Du må ikke sove</a>Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden. Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf». Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 7. september 2023. Den ledes av Agnetha Thormodsdatter.

Wilhelm Reich – en myteomspunnet skikkelse

De fleste forskerne er enig: Det gir ingen mening å snakke om «menneskeraser». Likevel lever forestillingen videre – inne i hodene til mange. I denne podkastepisoden drøfter historikeren og forfatteren Jon Røyne Kyllingstad hvordan disse teoriene oppsto – og hvordan de har vært brukt for å undertrykke mennesker. Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust. Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin. I den nye boken&nbsp;Rase&nbsp;viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi. Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust. «Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av Christine Haugsten Ellefsen.

Raseteoriene: Vår mørke historie

Ewa&nbsp;Sapieżyńska&nbsp;er én av mange tusen polakker i Norge. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir&nbsp;Sapieżyńska&nbsp;oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. Boken hennes&nbsp;Jeg er ikke polakken din er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre. Polakker er den desidert største minoriteten i Norge, men de er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan kjennes det egentlig på kroppen å være polsk i Norge i dag? Mange føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av&nbsp;René Svendsen, sjefredaktør i Fredriksstad Blad.

Jeg er ikke polakken din

Hvordan takler vi som samfunn minnene og beretningene om våre egne holdninger, som et godt stykke på vei liknet de man fant i Nazi-Tyskland? I denne podkastepisoden møter du Bjørn Westlie, som er aktuell med boken Mørke år. Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte. I sin nye bok&nbsp;Mørke år, viser forfatter Bjørn Westlie hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i norske avisers begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende. Bjørn Westlie&nbsp;er journalist, forfatter og historiker. Han har gitt ut en rekke bøker om Norge og nazismen – og om vår behandling av jødene før og under 2. verdenskrig. I boken&nbsp;<a href="https://www.ark.no/boker/Bjorn-Westlie-Fars-krig-9788203291647?gclid=Cj0KCQiA5NSdBhDfARIsALzs2EAdq44XHzL28gCwi5sJS5PEff04YeqGcF1EfKvUZgKF6WjbzXNHSd4aAvKYEALw_wcB&amp;gclsrc=aw.ds#product-description" rel="noopener noreferrer" target="_blank">Min fars krig&nbsp;</a>forteller han om sin egen far – Petter – som var&nbsp;frontkjemper og nazist. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. april 2023 – og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Bjørn Westlie | Mørke år – Norge og jødene på 1930-tallet

Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdenstoppen, sier Norges Bondelag. I denne podkastepisoden møter du dyrerettsforkjemper, Norun Haugen, som er aktuell med boken&nbsp;Til dyrene. Haugen mener at sannheten er mer ubehagelig enn vi liker å tro. I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt. I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn. Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av Hans Bårdsgård. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu

Norun Haugen | Sannheten om norsk dyrevelferd

Kultur, debatt, samtaler og underholdning fra Litteraturhuset Fredrikstad

Hør det beste fra Litteraturhuset Fredrikstad om litteratur og samfunn. Vi byr på samtaler, foredrag og debatter fra vårt rikholdige program.

Litteraturhuset Fredrikstad

Følg

Follow