Der livet leves

Forrige uke lanserte KS en ny og videreutviklet versjon av Utenfor‑regnskapet. Regnskapet viser hvilke kostnader som følger når unge havner i varig utenforskap – og hva samfunnet kan spare dersom flere fullfører utdanning og kommer i jobb.Utenfor‑regnskapet synliggjør kostnader knyttet til blant annet trygd, helse‑ og omsorgstjenester og tapt verdiskaping. Samtidig viser det hvilke gevinster som kan hentes ved målrettede tiltak tidlig i livsløpet.Når en ungdom havner i varig utenforskap, er det ofte kommunene som betaler regningen – i form av sosialhjelp, oppfølging og helse‑ og omsorgstjenester. Samtidig er det også i kommunene mye av løsningen ligger. Gir kommuner et kunnskapsgrunnlagVi snakker med Une Tangen, seniorrådgiver i KS, som har vært sentral i utviklingen av utenfor‑regnskapet, og som internt ofte omtales som «utenfor‑regnskapets mor».– Det nye med denne versjonen er at vi har videreutviklet metodikken og inkludert flere målgrupper, sier hun.Hun understreker at utenfor‑regnskapet ikke gir én fasit, men et kunnskapsgrunnlag.– Vi har manglet tall som viser konsekvensene over et helt livsløp. Nå kan kommuner i større grad bruke regnskapet til å vurdere hvor det lønner seg å sette inn innsatsen – både faglig og økonomisk.Inn i jobbInn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune.Inn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune. Vi snakker med Ingar Løkkeberg Jansen, fagansvarlig for prosjektet i Fredrikstad, og en av deltakerne, som i dag er i jobb.

Kommuner i Rogaland og Vestland prøver å løse de store utfordringene sammen i omstillingsnettverk som KS og Statsforvalteren samarbeider om. For et drøyt år siden startet KS Vestland opp et nettverk for å gi støtte til kommuner som var i gang med omstillingsprosjekt. Nå skal et nytt nettverk, som også omfatter Rogaland, i gang.Omstillingsnettverkene ser ikke bare på økonomi, men også på de store demografiske endringene som vil gi færre i yrkesaktiv alder, færre barn og unge og mange flere eldre. Endringer i skolestruktur og i organiseringen av helse- og omsorgstjenestene er temaer.På KS Vestlands strategikonferanse fikk «Der livet leves» høre mer om nettverket fra Frode Kyrkjebø, daglig leder i KS Vestland.Vi snakket også med Jenny Følling, ordfører i Sunnfjord kommune, som har vært med i det første nettverket, og Martin Kulild, rådmann i Voss herad, som ser fram til å delta i det nye. 

Denne uka arrangerte KS sine toppmøter for kommunedirektører og for ordførere.I denne episoden av «Der livet leves» kan du som satt i salen på toppmøtene få et gjenhør med noen av dem som stod på scenen. Du som ikke var der, kan få en gratis kortversjon.   Beredskap var den røde tråden på det kommunalpolitiske toppmøtet.Vi spør statsminister Jonas Gahr Støre hva som er hans viktigste budskap til kommuner og fylkeskommuner.Vi spør lokalstyreleder Terje Aunevik om demokratisk og militær beredskap på Svalbard.Og vi spør KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen om valgløftet lokale folkevalgte gir om et godt debattklima.

Etter flere magre år, ble 2024 et av tidenes verste kriseår for kommuneøkonomien. Driftsresultatet i kommuner og fylkeskommuner gikk i minus. Nå er resultatene snudd fra minus til pluss. Det skyldes både ekstra inntekter fra Stortinget og egen innsats med økonomistyring og omstilling av tjenestene.Det viser KS’ ferske regnskapsundersøkelse, som rundt 250 kommuner har besvart.Les mer om undersøkelsen herVi skal få høre mer om hva undersøkelsen viser fra KS’ kommuneøkonomer Sigmund Engdal og avdelingsdirektør Rune Bye. KS' styreleder Gunn Marit Helgesen ser 2025-resultatene i et politisk perspektiv. Og Ørjan Raknes Forthun, kommunedirektør i Askøy fra 2024, forteller hva som ligger bak tallene ute i kommunene.  

Tilliten til både politikere, diplomater og kongehuset i Norge har fått seg et skudd for baugen med avsløringene om tette forbindelser til overgriperen Jeffrey Epstein. Hvordan kan kommunene ruste seg?  Tor Dølvik, spesialrådgiver fra Transparency International Norge, er vår gjest. Bare dager etter nye avsløringer om overgriperen Jeffery Epstein ble han intervjuet av Dagsrevyen. Hva sier han nå om hvordan saken har preget debatten om åpenhet og korrupsjon? Og har egentlig saken noen parallell til norske kommuner og fylkeskommuner i det hele tatt? Dølvik er også medlem av Kommunesektorens etikkutvalg, som skal gi råd og anbefalinger til kommuner og fylkeskommuner om spørsmål knyttet til etikk og antikorrupsjon. Hva slags anbefalinger gir utvalget om hva lokalt folkevalgte særlig må være oppmerksomme på når det gjelder habilitet, påvirkning og gråsoner? Stortinget diskuter høylytt konsekvenser og tiltak. Er det på tide med et lobbyregister for for å få større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne nasjonalt? Vi snakker med Lise Selnes, tidligere ordfører, politiker fra Arbeiderpartiet og nå medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Arbeiderpartiet har snudd og støtter nå en utredning av et lobbyregister på Stortinget, noe som sikrer flertall for forslaget sammen med Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og Sp.Flere kommuner har allerede i årevis forsøkt å innføre et lobbyregister, men uten å lykkes. Vi snakker med ordfører i Trondheim, Erling Moe (V), som tok initiativ til et register allerede i 2017. Vi spør hva som har vært så krevende med å få dette på plass, og hvilke råd han har til andre som ønsker større åpenhet om hvem som påvirker hvem i lokalpolitikken.  

Mange kommuner samarbeider tettere for å løse viktige velferdsoppgaver godt og effektivt. KS trapper opp støtten. Noen kommuner har satt i gang sammenslåingsprosesser. Andre velger tettere og mer forpliktende samarbeid som løsning.Med økende knapphet på både arbeidskraft og penger, så tvinger det seg fram tettere samarbeid om store og viktige velferdstjenester. Det har KS fått laget en utredning om, som vi skal høre mer om.Les utredningen herKS lanserer mandag 23. februar en ny temaside på sine nettsider om interkommunalt samarbeid og eierstyring.Les mer her   Vi skal også få høre mer om samarbeidet mellom fire kommuner i Vestre Varanger – Tana, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby – som har pågått siden 2021. I Indre Namdal skal de fire kommunene Grong, Lierne, Namsskogan og Røyrvik i gang med et forsøk med felles legetjeneste.

KS har vist at Norge, gjennom å endre en tilsynelatende liten definisjon i norsk forskrift, kan dempe deler av konsekvensene av EUs nye avløpsdirektiv. Det kan gi milliardbesparelser for kommunene – samtidig som kravene til god vannkvalitet ivaretas.Forrige uke møtte KS Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, der EUs avløpsdirektiv stod på agendaen. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er tydelig på at handlingsrommet som ligger i avløpsdirektivet må brukes. Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre og Ole Herman Sveian fra Senterpartiet sitter begge i Energi- og klimakomitéen på Stortinget. Hva slags tanker gjør de seg etter møtet med KS om avløpsdirektivet? Og hva med regjeringen? De sier de vil innføre direktivet, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til de pågående forhandlingene i EU. Vi har snakket med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hva regjeringen vet – og ikke vet – akkurat nå. Han har et budskap til ordførere og kommunedirektører helt til slutt.

Regjeringen har foreslått å innføre en ny integreringsstønad med faste satser, som skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for flyktninger de første fem årene etter bosetting. Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Målet er å få flere flyktninger i jobb – men vil tiltakene treffe?Vi spør arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng selv hvilke konsekvenser hun mener forslaget vil få, og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om hva som er KS’ sin første reaksjon. Press på tjenesteneKommunene har de siste årene tatt imot et historisk høyt antall flyktninger, særlig etter krigen i Ukraina. Det har gitt økte sosialkostnader, press på tjenestene og det er stor mangel på boliger. Samtidig ligger sysselsettingen blant flyktninger fortsatt på rundt 50 prosent – langt under resten av befolkningen. I sum gjør dette at flere kommuner nå varsler at de ikke kan ta imot så mange som IMDi ber om.For å forstå hvordan forslagene treffer hverdagen ute i kommunene – har vi også med kommunedirektør i Lillestrøm, Bjørn Gudbjørgsrud.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslaget om en ny integreringsstønad på høring. Høringsfristen er 23. april 2026.