Der livet leves

Stadig flere elever har bekymringsfullt høyt skolefravær. Det skjer i Norge og flere andre vestlige land. I denne podkast-episoden spør vi hva kommuner og den enkelte skole kan gjøre.De fleste skoleledere og -eiere opplever at skolefraværet øker, særlig i grunnskolen. Fraværet oppfattes også som mer alvorlig og komplekst enn tidligere.Årsaker til fravær er sammensatt, og gjerne med flere faktorer som spiller sammen. Det som er sikkert er at konsekvensene for eleven og deres familie er store, men det er også et alvorlig samfunnsproblem.Hva handler skolefraværet egentlig om?For å forstå litt mer av hva skolefraværet egentlig handler om snakker vi med Maren-Johanne Nordby, seniorrådgiver i Statped sørøst. Hun har jobbet med elever med alvorlig skolefravær i en årrekke. Ofte har de som blir henvist til Statped nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, eller psykisk sykdom.Nordby er også med på å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for bekymringsfullt skolefravær. Retningslinjene publiseres 31. mai.Kristiansand kommune: SkoleportenI 2025 mottok Statsforvalteren i Agder 76 meldinger om utrygt skolemiljø. I flere av sakene hadde elevene høyt og langvarig skolefravær. Statsforvalteren minnet kommunen og den enkelte skole på deres plikt til å sørge for at elever med fravær blir fulgt opp. Men hvor langt strekker skolens ansvar seg, og hva kan gjøres?Kristiansand kommune har etablert et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom skole, kommune, ABUP, PPT og Statped. «Skoleporten» er etablert på Tinntjønn ungdomsskole, og vi snakker med rektor Jarle Langeland, som har mer enn 10 års erfaring med å ta imot elever med bekymringsfullt fravær.Suksesskriteriene? Å etablere et tilbud for hele familien, og ikke bare den enkelte elev. Lytte til familien og lag et individuelt opplegg som passer den enkelte. Og ta den tiden det tar og begynn i det små.Lørenskog kommune: FraværsteametI 2019 etablerte Lørenskog kommune et eget fraværsteam, som gir hjelp til elever i grunnskolen som har bekymringsfullt fravær. Teamet jobber i tett samarbeid med elev, foresatte og skole for økt skoleoppmøte. Her jobber ansatte fra ulike tjenester i kommunen (barneverntjenesten, forebyggende psykisk helse (FPH), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten).Vi snakker med koordinator Nina Dalby om hvordan fraværsteamet fungerer, og hva slags erfaringer teamet har gjort seg om hvorfor skolefraværet øker. 

Norske kommuner står midt i et historisk teknologisk veivalg. Nye elektroniske pasientjournalsystemer skal bidra til bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer bærekraftige helse‑ og omsorgstjenester i årene som kommer.Samtidig er dette blant de største og mest krevende digitale investeringene kommunene har gjort på mange år. Det er både kostbare og komplekse prosjekter. Gevinstene tas ikke ut over natten, men på sikt handler det både om bedre tjenester, økt effektivitet, bedre beslutningsgrunnlag og tryggere pasientforløp. Gjester i ukens episode: Terje Wistner, avdelingsdirektør for eHelse i KS, Monica Simone Johannessen, leder for e-helseavdelingen i Bodø kommune, Marte Walstad, kommunalsjef for medisinske tjenester og faglig leder for primærhelsetjenesten i Helseplattformen, og Line Kristoffersen, rådgiver i Helseplattformen

Forhandlingene i tariffoppgjøret i kommunesektoren er i gang. KS forhandler som arbeidsgiverorganisasjonen på vegne av alle kommuner og fylkeskommuner – unntatt Oslo - med de fire hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden i kommunesektoren – LO, Unio, YS og Akademikerne.Fristen for å bli enige er 30. april. Eventuell mekling starter 7. mai, med frist 28. mai.Etter at denne episoden ble spilt inn, er det blitt meklingsløsning i frontfaget i industrien. Lønnsveksten i frontfaget er anslått til 4,4 prosent.Følg tariffoppgjøret i kommunesektoren på ks.no.

Forrige uke lanserte KS en ny og videreutviklet versjon av Utenfor‑regnskapet. Regnskapet viser hvilke kostnader som følger når unge havner i varig utenforskap – og hva samfunnet kan spare dersom flere fullfører utdanning og kommer i jobb.Utenfor‑regnskapet synliggjør kostnader knyttet til blant annet trygd, helse‑ og omsorgstjenester og tapt verdiskaping. Samtidig viser det hvilke gevinster som kan hentes ved målrettede tiltak tidlig i livsløpet.Når en ungdom havner i varig utenforskap, er det ofte kommunene som betaler regningen – i form av sosialhjelp, oppfølging og helse‑ og omsorgstjenester. Samtidig er det også i kommunene mye av løsningen ligger. Gir kommuner et kunnskapsgrunnlagVi snakker med Une Tangen, seniorrådgiver i KS, som har vært sentral i utviklingen av utenfor‑regnskapet, og som internt ofte omtales som «utenfor‑regnskapets mor».– Det nye med denne versjonen er at vi har videreutviklet metodikken og inkludert flere målgrupper, sier hun.Hun understreker at utenfor‑regnskapet ikke gir én fasit, men et kunnskapsgrunnlag.– Vi har manglet tall som viser konsekvensene over et helt livsløp. Nå kan kommuner i større grad bruke regnskapet til å vurdere hvor det lønner seg å sette inn innsatsen – både faglig og økonomisk.Inn i jobbInn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune.Inn i jobb er et KS‑prosjekt som hjelper kommuner, i samarbeid med Nav og fylkeskommunene, med å få unge mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, inn i kommunale jobber.Blant kommunene som deltar, er Fredrikstad kommune. Vi snakker med Ingar Løkkeberg Jansen, fagansvarlig for prosjektet i Fredrikstad, og en av deltakerne, som i dag er i jobb.

Kommuner i Rogaland og Vestland prøver å løse de store utfordringene sammen i omstillingsnettverk som KS og Statsforvalteren samarbeider om. For et drøyt år siden startet KS Vestland opp et nettverk for å gi støtte til kommuner som var i gang med omstillingsprosjekt. Nå skal et nytt nettverk, som også omfatter Rogaland, i gang.Omstillingsnettverkene ser ikke bare på økonomi, men også på de store demografiske endringene som vil gi færre i yrkesaktiv alder, færre barn og unge og mange flere eldre. Endringer i skolestruktur og i organiseringen av helse- og omsorgstjenestene er temaer.På KS Vestlands strategikonferanse fikk «Der livet leves» høre mer om nettverket fra Frode Kyrkjebø, daglig leder i KS Vestland.Vi snakket også med Jenny Følling, ordfører i Sunnfjord kommune, som har vært med i det første nettverket, og Martin Kulild, rådmann i Voss herad, som ser fram til å delta i det nye. 

Denne uka arrangerte KS sine toppmøter for kommunedirektører og for ordførere.I denne episoden av «Der livet leves» kan du som satt i salen på toppmøtene få et gjenhør med noen av dem som stod på scenen. Du som ikke var der, kan få en gratis kortversjon.   Beredskap var den røde tråden på det kommunalpolitiske toppmøtet.Vi spør statsminister Jonas Gahr Støre hva som er hans viktigste budskap til kommuner og fylkeskommuner.Vi spør lokalstyreleder Terje Aunevik om demokratisk og militær beredskap på Svalbard.Og vi spør KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen om valgløftet lokale folkevalgte gir om et godt debattklima.

Etter flere magre år, ble 2024 et av tidenes verste kriseår for kommuneøkonomien. Driftsresultatet i kommuner og fylkeskommuner gikk i minus. Nå er resultatene snudd fra minus til pluss. Det skyldes både ekstra inntekter fra Stortinget og egen innsats med økonomistyring og omstilling av tjenestene.Det viser KS’ ferske regnskapsundersøkelse, som rundt 250 kommuner har besvart.Les mer om undersøkelsen herVi skal få høre mer om hva undersøkelsen viser fra KS’ kommuneøkonomer Sigmund Engdal og avdelingsdirektør Rune Bye. KS' styreleder Gunn Marit Helgesen ser 2025-resultatene i et politisk perspektiv. Og Ørjan Raknes Forthun, kommunedirektør i Askøy fra 2024, forteller hva som ligger bak tallene ute i kommunene.  

Tilliten til både politikere, diplomater og kongehuset i Norge har fått seg et skudd for baugen med avsløringene om tette forbindelser til overgriperen Jeffrey Epstein. Hvordan kan kommunene ruste seg?  Tor Dølvik, spesialrådgiver fra Transparency International Norge, er vår gjest. Bare dager etter nye avsløringer om overgriperen Jeffery Epstein ble han intervjuet av Dagsrevyen. Hva sier han nå om hvordan saken har preget debatten om åpenhet og korrupsjon? Og har egentlig saken noen parallell til norske kommuner og fylkeskommuner i det hele tatt? Dølvik er også medlem av Kommunesektorens etikkutvalg, som skal gi råd og anbefalinger til kommuner og fylkeskommuner om spørsmål knyttet til etikk og antikorrupsjon. Hva slags anbefalinger gir utvalget om hva lokalt folkevalgte særlig må være oppmerksomme på når det gjelder habilitet, påvirkning og gråsoner? Stortinget diskuter høylytt konsekvenser og tiltak. Er det på tide med et lobbyregister for for å få større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne nasjonalt? Vi snakker med Lise Selnes, tidligere ordfører, politiker fra Arbeiderpartiet og nå medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Arbeiderpartiet har snudd og støtter nå en utredning av et lobbyregister på Stortinget, noe som sikrer flertall for forslaget sammen med Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og Sp.Flere kommuner har allerede i årevis forsøkt å innføre et lobbyregister, men uten å lykkes. Vi snakker med ordfører i Trondheim, Erling Moe (V), som tok initiativ til et register allerede i 2017. Vi spør hva som har vært så krevende med å få dette på plass, og hvilke råd han har til andre som ønsker større åpenhet om hvem som påvirker hvem i lokalpolitikken.  

Mange kommuner samarbeider tettere for å løse viktige velferdsoppgaver godt og effektivt. KS trapper opp støtten. Noen kommuner har satt i gang sammenslåingsprosesser. Andre velger tettere og mer forpliktende samarbeid som løsning.Med økende knapphet på både arbeidskraft og penger, så tvinger det seg fram tettere samarbeid om store og viktige velferdstjenester. Det har KS fått laget en utredning om, som vi skal høre mer om.Les utredningen herKS lanserer mandag 23. februar en ny temaside på sine nettsider om interkommunalt samarbeid og eierstyring.Les mer her   Vi skal også få høre mer om samarbeidet mellom fire kommuner i Vestre Varanger – Tana, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby – som har pågått siden 2021. I Indre Namdal skal de fire kommunene Grong, Lierne, Namsskogan og Røyrvik i gang med et forsøk med felles legetjeneste.