Der livet leves

Tilliten til både politikere, diplomater og kongehuset i Norge har fått seg et skudd for baugen med avsløringene om tette forbindelser til overgriperen Jeffrey Epstein. Hvordan kan kommunene ruste seg?  Tor Dølvik, spesialrådgiver fra Transparency International Norge, er vår gjest. Bare dager etter nye avsløringer om overgriperen Jeffery Epstein ble han intervjuet av Dagsrevyen. Hva sier han nå om hvordan saken har preget debatten om åpenhet og korrupsjon? Og har egentlig saken noen parallell til norske kommuner og fylkeskommuner i det hele tatt? Dølvik er også medlem av Kommunesektorens etikkutvalg, som skal gi råd og anbefalinger til kommuner og fylkeskommuner om spørsmål knyttet til etikk og antikorrupsjon. Hva slags anbefalinger gir utvalget om hva lokalt folkevalgte særlig må være oppmerksomme på når det gjelder habilitet, påvirkning og gråsoner? Stortinget diskuter høylytt konsekvenser og tiltak. Er det på tide med et lobbyregister for for å få større åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politikerne nasjonalt? Vi snakker med Lise Selnes, tidligere ordfører, politiker fra Arbeiderpartiet og nå medlem av Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Arbeiderpartiet har snudd og støtter nå en utredning av et lobbyregister på Stortinget, noe som sikrer flertall for forslaget sammen med Venstre, MDG, Rødt, SV, KrF og Sp.Flere kommuner har allerede i årevis forsøkt å innføre et lobbyregister, men uten å lykkes. Vi snakker med ordfører i Trondheim, Erling Moe (V), som tok initiativ til et register allerede i 2017. Vi spør hva som har vært så krevende med å få dette på plass, og hvilke råd han har til andre som ønsker større åpenhet om hvem som påvirker hvem i lokalpolitikken.  

Mange kommuner samarbeider tettere for å løse viktige velferdsoppgaver godt og effektivt. KS trapper opp støtten. Noen kommuner har satt i gang sammenslåingsprosesser. Andre velger tettere og mer forpliktende samarbeid som løsning.Med økende knapphet på både arbeidskraft og penger, så tvinger det seg fram tettere samarbeid om store og viktige velferdstjenester. Det har KS fått laget en utredning om, som vi skal høre mer om.Les utredningen herKS lanserer mandag 23. februar en ny temaside på sine nettsider om interkommunalt samarbeid og eierstyring.Les mer her   Vi skal også få høre mer om samarbeidet mellom fire kommuner i Vestre Varanger – Tana, Båtsfjord, Berlevåg og Nesseby – som har pågått siden 2021. I Indre Namdal skal de fire kommunene Grong, Lierne, Namsskogan og Røyrvik i gang med et forsøk med felles legetjeneste.

KS har vist at Norge, gjennom å endre en tilsynelatende liten definisjon i norsk forskrift, kan dempe deler av konsekvensene av EUs nye avløpsdirektiv. Det kan gi milliardbesparelser for kommunene – samtidig som kravene til god vannkvalitet ivaretas.Forrige uke møtte KS Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, der EUs avløpsdirektiv stod på agendaen. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er tydelig på at handlingsrommet som ligger i avløpsdirektivet må brukes. Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre og Ole Herman Sveian fra Senterpartiet sitter begge i Energi- og klimakomitéen på Stortinget. Hva slags tanker gjør de seg etter møtet med KS om avløpsdirektivet? Og hva med regjeringen? De sier de vil innføre direktivet, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til de pågående forhandlingene i EU. Vi har snakket med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hva regjeringen vet – og ikke vet – akkurat nå. Han har et budskap til ordførere og kommunedirektører helt til slutt.

Flere kommuner vurderer nå sammenslåing som en del av løsningen på sine utfordringer med mangel på penger og arbeidskraft.Sist torsdag signerte ordførerne i Gjøvik, Østre og Vestre Toten en intensjonsavtale om sammenslåing - etter to år med utredninger og diskusjoner. Les mer på nettsiden for sammenslåingenHelt nord i Innlandet har Lesja og Dovre startet en prosess for sammenslåing.Kommunekommisjonen sier i sin første utredning at større kommuner har bedre forutsetninger for å bruke ressurser og tilby tjenester effektivt, og for å drive godt omstillingsarbeid. I sin neste utredning skal kommisjonen se på hvordan staten kan gjøre det lettere for kommuner å slå seg sammen eller samarbeide tettere – blant annet gjennom økonomiske insentiver.Også generalistkommuneutvalget var krystallklare i sine anbefalinger i 2023: Hvis alle kommuner skal klare å løse alle sine oppgaver, må mange slå seg sammen og bli større. De etterlyste en aktiv statlig politikk for å stimulere til det. 

Regjeringen har foreslått å innføre en ny integreringsstønad med faste satser, som skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for flyktninger de første fem årene etter bosetting. Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Målet er å få flere flyktninger i jobb – men vil tiltakene treffe?Vi spør arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng selv hvilke konsekvenser hun mener forslaget vil få, og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om hva som er KS’ sin første reaksjon. Press på tjenesteneKommunene har de siste årene tatt imot et historisk høyt antall flyktninger, særlig etter krigen i Ukraina. Det har gitt økte sosialkostnader, press på tjenestene og det er stor mangel på boliger. Samtidig ligger sysselsettingen blant flyktninger fortsatt på rundt 50 prosent – langt under resten av befolkningen. I sum gjør dette at flere kommuner nå varsler at de ikke kan ta imot så mange som IMDi ber om.For å forstå hvordan forslagene treffer hverdagen ute i kommunene – har vi også med kommunedirektør i Lillestrøm, Bjørn Gudbjørgsrud.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslaget om en ny integreringsstønad på høring. Høringsfristen er 23. april 2026.

Vi lever i en farligere verden, og det er krig i Europa. Derfor er 2026 Totalforsvarsåret. Blir det alvorlig krise eller i verste fall krig, må det militære forsvaret og hele det sivile samfunnet jobbe sammen for å trygge Norge.Les mer om Totalforsvarsåret herI denne episoden forteller Jan Hagfors Greve i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hva Totalforsvarsåret er og særlig hva det betyr for kommuner og fylkeskommuner. Og vi skal høre hvordan KS jobber med både Totalforsvarsåret og med samfunnssikkerhet og beredskap, fra Torill Neset og Rolf Sturla Velde. Over 600 personer har meldt seg på KS' nye nettverk, som hadde første møte sist fredag.Les mer om nettverket herBåde DSB og KS er enige om at kommuner og fylkeskommuners rolle i totalforsvaret må avklares bedre, og tror at Totalforsvarsåret kan bidra til det. Arbeidet er også i gang med en veileder om kommunesektorens rolle.