Kjønnsavdelingen

Aksjoner, bevisstgjøringsgrupper, tidsskrifter og lesbisk teori på dagsorden. Nyfeminstene snudde opp-ned på det meste på 70-tallet og satte i gang erfaringenes politikk. Hør Trine Rogg Korsvik, Tone Hellseund og Gro Nylander i en ny episode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge.Kilder: "Bak slagordene" av Runa Haukaa, kvinnehistorie.no: artikler om nyfeministene og den nye kvinnebevegelsen og om Lesbisk bevegelseProgramleder: Hanne Skogvang StorkKlipp: Portapod

I denne episoden om kvinner som forandret Norge, går vi inn på etableringen av Ammehjelpen i 1968 og hvordan det hang sammen med den framvoksende kvinnebevegelsen - og også litt ammehistorie.I episoden hører du: Gro Nylander - nyfeminist, lege og forfatter; Trine Rogg Korsvik, Kildens hushistoriker; Birgitta Haga Gripsrud, brysthistoriker - og professor i humanistisk helseforskning og psykososiale studier ved Universitetet i Stavanger, og Ellen Lerberg, formidler ved Nasjonalmuseet.Programleder: Hanne Skogvang StorkKilder:På kvinnehistorie.no ligger flere artikler om og med Elisabet HelsingAmming i offentligheten: Når den sexy puppen blir babymat på kjonnsforskning.noPupp? - fortellinger og fakta om amming. Kristin Grue og Mina Lystad.Mitt liv. Gro Harlem BrundtlandGro Harlem Brundtland i Intervju med Ammehjelpen https://www.youtube.com/watch?v=SMDK6X7CvuETil minne om Elisabet Helsing. Tidsskrift for ernæring. Anne Bærug m.fl.Lactivism. Courtney Jung.Episoden er laget med støtte fra Fritt Ord.

Den 30. april, 1924 åpnet Oslo Mødrehygienekontor dørene i Øvre Slottsgate. Her kunne man få tak i litt av hvert: barselpakker, spedbarnstøy - og beskyttelsesmidler. Hva var egentlig det for noe? Og hva skulle egentlig foregå på disse kontorene? I denne episoden ser vi nærmere på Katti Anker Møller og hennes kamp for de ugifte mødrene, etableringen av mødrehygienekontorene og seksualreformbevegelsen - og fri abort.Gjester er Hege Duckert, forfatter og journalist og Kari Tove Elvbakken, professor ved Universitetet i Bergen.Programleder/manus: Hanne Skogvang Stork. Innlesning ved Kristine Sundvor SolvinKilder:Katti Anker Møller. Å bestemme over livet, av Hege Duckert. (Bl.a. brev og dagboksnotatene er hentet herfra)Den norske kvinnebevegelsens historie. Anna Caspari Agerholt.Linjer i abortlovens historie. Kari Tove Elvbakken.Farlig fødselskontroll Om stenging og likvidering av mødrehygienekontorer under annen verdenskrig. Kari Tove Elvbakken.

Kvinnedagen har både samlet og splittet kvinnebevegelsen. I dag er fortsatt 8. mars preget av stort engasjement, politiske konflikter og tidvis turbulent organisering. Parolene og toget på kvinnedagen er på mange måter det viktigste symbolet for kvinnebevegelsen, og kampen om kvinnedagen var - og er - en kamp om definisjonsmakt. I denne episoden av Kjønnsavdelingen tar vi deg med på en historisk reise gjennom kvinnedagsmarkeringer i Norge – fra den første markeringen på et internasjonalt fredsmøte i 1915, via det kommunistiske husmorlaget på Odda i mellomkrigstiden, til det rekordstore toget i Oslo i 2014. I studio sitter journalist og sovjethistoriker Hilde Danielsen, og historiker Trine Rogg Korsvik, fagansvarlig for kvinnehistorie.no. Du hører også Yngvild Sørbye. Journalist i Kildens nyhetsmagasin, Hanne Skogvang Stork, er programleder. Kjønnsavdelingen er en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no. Den nye sesongen handler om kvinner som forandret Norge, og er støttet av Fritt Ord. Kilder: 100 år med kvinnedag (kjonnsforskning.no) Kvinnedagen 8. mars (arbark.no) Likestillingsloven 1978 (kvinnehistorie.no) Boka «Da det personlige ble politisk». Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 70-tallet, redigert av Hilde Danielsen.

Kunstner, feminist, opprører – Aasta Hansteen var blant de første kvinnene som tok malerutdanning. Hun ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, og hun representerte Norge på verdensutstilling i Paris. Hun engasjerte seg i samfunnet langt utover forventningene man hadde til datidens kvinner, startet kvinneforeningen Nemesis. Men ble også karikert og latterliggjort. Hva gjør det med hvordan hun blir husket som kunstner? I episoden hører du kunsthistoriker Marit Paasche og Trine Rogg Korsvik, historiker og ansvarlig for kvinnehistorie.no. Programleder er Hanne Skogvang Stork. Les mer på kvinnehistorie.no. Kjønnsavdelingen er en podkast fra Kilden kjønnsforskning.no, og eier og drifter kvinnehistorie.no. Denne sesongen handler om kvinner som forandret Norge og er støttet av Fritt Ord. Kilder: Aasta Hansteen – Norges første feministiske aktivist. Artikkel på kvinnehistorie.no, skrevet av Trine Rogg Korsvik. Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet, skrevet av Marit Paasche. Dagbladet 7.11.1894. Frøken Asta Hansteen. Bilde: Nasjonalgalleriet

Kan reproduktive teknologier bøte på problemer knyttet til fallende fødselsrater? Og bør staten ta større ansvar for å gjøre disse teknologiene tilgjengelige for hvermannsen? spør programlederne i denne episoden. Dagens gjest er forsker på reproduksjon, Kristin Engh Førde, som har skrevet doktorgrad om surrogati i India. Hør henne snakke om markedet for transnasjonal surrogati, og hennes nye prosjekt om nedfrysning av egg. I episoden forteller hun også hvordan feminister har forholdt seg til nye reproduktive teknologier som IVF og surrogati, og de sosiale og politiske mekanismene som bestemmer hvem som skal ha tilgang til disse teknologiene.

Hvor trykker skoen for dagens menn? spør programlederne i den 26. episoden av Kjønnsavdelingen om Mannsutvalget, et offentlig utvalg utnevnt av regjeringen 26. august 2022. Hør utvalgsleder Klaus Jervel presentere utvalgets mandat, og forklare hvorfor han mener at vi trenger større fokus på menns likestillingsutfordringer i Norge. Deretter kommer et intervju med Liza Reisel. Som den eneste aktive forskeren i Mannsutvalget har hun forsket på kjønn, utdanning og overgangen til arbeidslivet.

Jo lenger ut på bygda du kommer, desto mer mistrives jentene. Hvorfor er det sånn? spør programlederne i denne episoden. Hør Ingunn Marie Eriksen og Patrick Lie Andersen, som har forsket på ungdomslivet på bygda, forklare hvorfor så mange jenter mistrives i distriktene. I sin rapport Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner i Distrikts-Norge som kom ut i 2021, går forskerne mot den vanlige antakelsen om at jenter først og fremst forlater bygda for å ta utdanning i byen. I intervjuet gir de sin forklaring på den skjeve kjønnsbalansen i distriktene.