Kan alle sjekke kalenderen?

Tekst

Neivel, så hvem sin dag er det da? Bruden? Bryllup er kos, men dæven så mye mental knuffing det er i kulissene. Litt hensyn kan man vel ta? Prinsesse for en dag er bare et uttrykk lixm.

Vi er lei av egne rumpehull og stirrer derfor hardt opp i deres i denne episoden. Takk for mail! kask@rubicon.no

Vi innrømmer at mellom all LOL og bobler, så er det no gruff. Men nå er vi lei av egne rumpehull og stirrer derfor hardt opp i deres i denne episoden. Takk for mail! kask@rubicon.no

Vi har laga bok om vennskap. Og nå skal det bokbades! Mona B Riise er klar for oppgaven. Hent trøst og inspirasjon i vårt dysfunksjonelle vennskap, som består til evig tid, tross macho med godt skjult agg. OM BOKA: Vi fire – Dikken, Else, Siri og Sigrid – har vært venninner i over søtten år. Tre av oss i snart tjue.Starten var ikke så komplisert. Vi lo av de samme tingene. I gjengen vår var det ingen fete kåker eller rike onkler, men et par døde mødre og en fraværende far. Det er lenge siden. Kjærester har kommet og gått. Noen av oss har giftet seg. Andre har ikke blitt spurt. Noen av oss har fått barn. Andre vet ikke helt om det noen gang blir noe av. Flere gjør suksess. En lurer på om hun er i ferd med å bli nedbemannet.Ingen av oss er de samme som da vi møttes. Likevel er det fortsatt oss.Vi vet at vi trenger hverandre. Samtidig har vi erfart at det å være venninner noen ganger er ganske krevende. Vi ser hverandre for sjelden. Vi glemmer bursdager. Og det hender vi sier ting som sårer. Likevel er vi ganske sikre på at andre venninnegjenger har det på samme måte. Og kanskje trenger både vi og de å føle at det er helt ok? Siris erfaring som radio- rådgiver tyder på det. Gjennom femten år har hun mottatt over 300 000 mailer med spørsmål om råd, flesteparten fra kvinner. Og nest etter problemer med kjæresten, er det problemer med venninner som plager dem mest.Vi har skrevet denne boka til alle dere – og til oss selv. Sammen har vi brukt tid på å mimre, diskutere, røske opp, tvile, rose hverandre og klemme. Vi håper den gir deg lyst til å gjøre det samme med gjengen din. Den er så innmari verdt det.

Forskning sier at barn først og fremst er en investering i langsiktig lykke og ikke den umiddelbare. Men hva gjør det med vennskapet? Har man tid til å være venn når man har barn? Og orker man å ha venner med barn når man selv ikke har? 

Venner skal unne hverandre karriere. Men gjør vi alltid det? Og støtter vi hverandre når en eventuell karriere uteblir?

Hva skjer når menn beslaglegger en av jentene i den single venninnegjengen? Og hvem er han? Liker vi han? Er det viktig? Må han innlemmes i gruppa? Og hvor lenge takler du at den kule vennene din har blitt så døll?