Bedre business

Mikal Telle er kjent i både inn- og utland som mannen bak en rekke internasjonale musikksuksesser, både gjennom plateselskapet Tellé Records, management- og bookingselskapet Made Management Group og en rekke andre plateselskaper, festivaler og kulturselskaper. Han ga ut de første utgivelsene til verdenskjente artister som Röyksopp, Kings of Convenience og Annie, samt nasjonale suksesser som John Olav Nilsen & Gjengen og Razika, og var med på å oppdage globale suksessartister som Aurora og Sigrid. Det hele startet med en liten platebutikk han startet som 18-åring i 1995, og siden den gang har han vært kulturell serieentreprenør. Vi snakker med Mikal om de korte og lange linjene, årene han drev platebutikk sammen med Lars Jacob, og hvordan sirkelen nå er sluttet når vi alle tre samarbeider om prosjekter under HOT!-paraplyen. Vi snakker om Hot!Hot!Hot!-festivalen som finner sted i Bergen i september, og hvordan den markerer koblingen mellom Bergen og Berlin. Vi diskuterer den internasjonalt rettede kulturnæringen i Bergen og hvordan verdens øyne rettet seg mot byen på tidlig 2000-tall. Vi dykker ned i suksesser og konkurser, gode og dårlige ideer, tapte muligheter og hvordan et besøk av grafittistjernen Banksy (den gang en helt ukjent fyr med spraybokser) endret karrieren til Mikal. Lars Jacob arresteres for bruken av ordet "jenteband", men kontrer med også å bruke ordet "gutteband", vi forteller om nye ventures med kulturinstitusjoner og kulturbygg, og snakker om utfordringen med å gjenoppfinne et selskap igjen og igjen over flere tiår. Til slutt gleder vi oss til festival, hvor det både blir kulturelle og kulinariske opplevelser. Les mer på hothothot.no.

I denne episoden av Bedre business får vi besøk av Janick Løwe fra Excellerate, tidligere verdensmester i sportsdans og nå rådgiver innen salgsutvikling, prestasjonstrening og KI-støttet læring. Vi begynner med Cialdini, påvirkning og et klassisk forretningsmodellproblem: Det holder ikke å ha et godt produkt, en god tjeneste eller et godt verdiløfte hvis ingen klarer å få kunden til å forstå, velge og betale for det. Hva gjør gode selgere gode? Er det personlighet, teknikk, erfaring, timing – eller noe som faktisk kan trenes og læres bort? Vi snakker om grensen mellom verdiskaping og manipulasjon, fra håndskrevne kort og mersalg på Legoland til servitøren Alaska i New York, som møtte jetlaggede nordmenn med et smil og sendte dem ut i natten mette, fornøyde og litt dyrere i drift enn planlagt. Derfra går samtalen til sportsdans, Skal vi danse, imitasjon og mesterlæring. Hvordan kan mennesker lære noe som først og fremst sitter i kropp, erfaring, timing og situasjonsforståelse? Janick forklarer hvordan Excellerate jobber med GAP Vision AI, salgsverdikjeder, kundetilbakemeldinger og prestasjonsprofiler, og hvordan KI kan hjelpe selgere og salgsledere med mer presise råd om hva som bør gjøres annerledes neste gang. Vi snakker også om forskjellen på dashboards og trening, og om hva som skjer med konsulent- og kompetansebedrifter når metodikk, erfaring og taus kunnskap bygges inn i digitale verktøy.

Hvordan skal vi gi alle batteriene rundt oss evig liv? Det er et spørsmål som mange aktører forsøker å løse og bygge lønnsom business rundt svaret. I denne episoden snakker vi med Marte Stamland i Hydrovolt - et norsk selskap som nettopp forsøker å lykkes med storskala resirkulering av store batterier. Vi snakker med henne om hvordan batterier resirkuleres, hvordan gjøre det lønnsomt, forskjellen på resirkulering av store og små batterier og løsningene som finnes for å gjenbruke, resirkulere og hente ut kritiske råmaterialer fra batteriene. Sveinung har fått voksenkjeft på avfallsstasjonen for ubrukelig sorteringsatferd, Lars Jacob rydder batterier på gulvet for å lage walk-in closet til døtrene sine, og vi drømmer oss tilbake til Berlin (bombe!), hvor vi så på Audis gjenbruk av bilbatterier for å fyre opp elektrisk Formel 1, og for å gjøre griden i Berlin mer fleksibel. Vi snakker lønnsomhetsflaskehalser, tekniske utfordringer, sikkerhet, råvareverdi, skala og kompleksiteten i å få dette til. Lars Jacob drømmer opp et gigantisk psykologkontor for sirkulære forretningsmodeller, fullt av gode piloter, vanskelige verdikjeder og folk som lurer på hvorfor det som ser så opplagt ut, er så krevende å få til å lønne seg, og vi bestiller alle sammen time med en gang. Vi trekker paralleller til Nordic Circles-prosjektet, mimrer om elektronikkavfall på 90-tallet, Sveinung har snakket med sirkulærøkonomi-investorer og de synes dette er vanskelig de også - men det er det som gjør at potensialet er stort. Lars Jacob snakker om plussene og minusene når man ser i spåkulen, vi snakker om Kina, batteridesign, smågodthylla av batterityper som bare vokser, og vi pirker litt i det regulatoriske bildet. Til slutt snakker vi om hva Marte gleder seg til og hva hun frykter i fremtiden vi er på vei inn i.

Vil Spotify dø? Vil tilgangsøkonomien vare evig? Og hvordan skal alle aktørene i musikkbransjen fortsette å tjene penger i en bransje med så mye bevegelse? I denne samtalen tar vi for oss disse spørsmålene og dykker ned i en samtale om "the business of music". For om noen bransje har stått i en serie av teknologiske og markedsmessige sjokk, og måttet tenke nytt om hvordan tjene penger, er musikkbransjen et godt eksempel på det. Vi starter - og slutter - med å snakke om selskaper vi selv har vært med på å gründe og drive, nettopp i musikkbransjen. Slik snakker vi oss fra platebutikken til Spotify, tilbake til hulen hvor noen begynte å tromme på en stein, via filharmonien i Wien og til de store plateselskapene RCA, Sony og PolyGram, og de mange måtene de tjente penger på. Vi mimrer om walkman og discman, spør oss om Spotify kunne solgt en dyr høyttaler, trekker paralleller mellom datidens musikkgiganter og nåtidens techgiganter, og mediterer over verdiskaping og verdikapring. Vi anlegger et økosystemblikk på bransjen og snakker om hvorfor distributørene spilte en så sentral rolle, og peker på distributøregenskapene ved Spotify i dagens bransje. Vi nikker til "The Playlist", snakker om black metal-turister i Bergen, Sveinung kommer ut av skapet som stolt Swiftie og vi borer ned i hvorfor det er så mye AI-musikk på Spotify, og hva det kan føre til over tid. Vi innrømmer at Lars Jacob ikke er representativ, spør oss hvorfor folk har begynt å kjøpe DVDer igjen, bryter ned forretningsmodellen til Spotify i noen vitale deler og gleder oss til å være med å arrangere festivalen Hot!Hot!Hot! i Bergen i september.

B2B-bedrifter liker å tro at kundene velger rasjonelt. Det er en behagelig misforståelse. Men god markedsføring er like viktig, og like vanskelig, overfor bedrifter og andre organisasjoner som overfor sluttbrukere. I denne episoden får vi besøk av Andreas Thue, gründer og daglig leder i Iteo, for å snakke om merkevare, markedsføring og hvorfor businesskunder fortsatt er mennesker. Andreas startet Iteo i 2010, har over 25 års erfaring som kommunikasjonsrådgiver og har jobbet med B2B-markedsføring hele karrieren. Vi snakker om hvorfor markedsføring ofte kuttes først når økonomien strammer seg til, og hvordan virksomheter da også kutter i evnen til å skape fremtidig etterspørsel. Andreas forklarer hvorfor merkevare handler om å bli husket og funnet, hvorfor trygghet og ryggdekning betyr mye i B2B, og hvorfor grønne skruebokser kan være sterk merkevarebygging. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens endrer spillereglene for synlighet. Når kundene ikke lenger googler seg gjennom femten lenker, men prompter seg frem til noen få anbefalinger, blir generativ optimalisering, faglig tyngde og tydelige meninger viktigere. Vi diskuterer KI-søppel, LinkedIn-støy, fysiske møteplasser, B2B-influensere, podkaster og behovet for innhold som faktisk respekterer mottakeren. Til slutt snakker vi om hva som skjer med unge folk når KI presser bort inngangsjobber i byråer, revisjon og andre kunnskapsbransjer, og hvorfor fremtidens vinnere kanskje ikke er de som lager mest innhold, men de som lager noe folk bryr seg om.

Det er mange - både bedriftsledere og andre - som kan våkne svette midt på natten og tenke på AI-agentene som påstås å stå klare til å ta over økonomien. Og noen bransjer, og noen bedrifter, har kommet lengre i å omfavne denne utviklingen. I denne episoden får vi besøk av lederen av en slik bedrift - nemlig norgessjef Jens Conradi i Salesforce, som har ledet virksomheten gjennom en periode hvor de har rullet ut AI-agenter i stor skala - både i egen virksomhet og i tjenestene de tilbyr kundene sine. Vi snakker med Jens om hvordan agentene vil endre bedriftene og kundeopplevelsene. Vi snakker om driverne bak Salesforce sin satsing på agenter og hva det innebærer i praksis, vi dykker ned i agentenes påvirkning på vår egen bransje og snakker om hvor raskt agenter har blitt dagligdags tema. Jens forteller om effekten av agentene på kundeservice, gir konkrete eksempler på anvendelser i Sarpsborg kommune (!) og kommer også inn på Salesforce internasjonalt og utviklingstrekkene derfra. Vi snakker vibecoding og selskapslivet, ser inn i spåkulen en uke, en måned og et år frem i tid, og innser at alt er usikkert. Vi dykker ned i SaaSpokalypsen og snakker forretningsmodellskjebne for as-a-service-modeller, ser på begge sidene av mynten av disruptiv innovasjon og blir enige om at det er bare å jobbe hardt - for vi står i en brytningstid av dimensjoner.

I den første episoden av Bedre business snakker vi rett og slett om bedre business. Etter mer enn 200 episoder av serien "Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen" har vi bestemt oss for å branche ut og snakke reinspikka business. I denne serien skal vi dykke ned i hva som får bedrifter til å funke og hvordan business kan bli enda bedre i en tid hvor det er vanskelig å drive business. Vi sitter i niende etasje på NHH og ser ut på næringslivet rundt oss, og blir enige om å snakke alt fra sushirestauranter til IKEA til tjenesteytende sektor. I åpningssamtalen svømmer vi fra bokbransjen til AI-agenter og fra kjøttboller til konsulentbransjen. Sveinung outer Lars Jacob til skattefuten, men forhåpentligvis har det rent mye vann under broen siden den gang. Vi holder en chihuahua i live, lærer Lars Jacobs døtre forretningsmodellspråk og gjetter hvilken hurtigrute som skal ankomme Bergen. Vi proklamerer Bergen som norsk hovedstad (ingen er overrasket over det) og snakker om det bergenske næringslivet, snuser på musikkbransjen og teknologiske skift, Sveinung bommer på en kirke og trekker Osterwalder-språk opp av hatten. For det kommer til å bli mye forretningsmodellsnakk i "Bedre business" og Lars Jacob innrømmer at han føler seg som en hund, selv om han kan lite om hunder. Vi liker snubletråder og lugging, og det blir det mye av også. Og kanskje lærer Sveinung forskjellen på "razor" og "blade".