I lys av døden

De aller, aller fleste mennesker har til felles å ville leve i fred og ønske seg fredelige oppvekstmiljø for barna sine. Er det ikke da rart at fred kommer så mye lengre ned på agendaen enn krig? At vi, mennesker og samfunn verden over, liksom er flinkere til å drive med krig enn med fred. Linn Stalsbergs siste bok KRIG ER FORAKT FOR LIV – et essay om fred, handler om å lete etter en motsats til en militaristisk samtid og inspirere oss alle til mer fredsarbeid. Jeg inviterte Linn til podkasten for å snakke om disse temaene og gjett hva resultatet ble? Nettopp. En tettpakket, tankevekkende, inspirerende og provoserende samtale.For å nevne noe snakker vi om nåtidens voksende fredsbevegelse, Bertha von Suttners over hundre år gamle roman, mangelfull krigsjournalistikk, obligatorisk militærtjeneste og rettigheter ungdom har til å nekte den, at vi trenger ledere som bruker helt andre ord midt i en opprustningstid, om en mer samla miljø- og fredsbevegelse, om ulike former for fredsaktivisme gjennom historien og reaksjonene på motstanden, – og om Antonio Gramsci's teorier om folks forhold til "det normative" selv om det overhodet ikke tjener dem. Avslutningsvis ser vi på sammenhengen mellom motstanden som fantes mot slavearbeid (og reaksjonene dette fikk i sin tid), og motstanden som finnes mot krig og militarisme. Hovedbudskapet er klinkende klart: All krig er destruktivt og umoralsk og absolutt mulig å få en slutt på!Tekniker var Andreas Foldberg, programleder er Jeanett Andrea Søderstrøm. Har du innspill eller tanker kan du maile Jeanett på ilysavdoden@gmail.comFoto av Linn: Eivind Rutle

Under pandemien ble det snakket mye om at man så en sterk økning i psykiske utfordringer, og mange mente vi trolig ville se en økning i selvmord senere, som følge av dette. Det ble rapportert om at flere ringte inn til hjelpetelefoner ila årene 2020 og 2021, og flere hjelpeinstanser innen psykisk helse fikk økt støtte for å imøtekomme behovet.  To år etter at pandemien ses på som historie, vet vi at selvmordstatisikken ikke gikk opp slik mange forespeilet, og jeg er nysgjerrig på hva forskere tenker om dette – og om det kan ha å gjøre med god forebygging primært. For å snakke med meg om dette inviterte jeg Lars Mehlum, psykiater og leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til podkasten I lys av døden. Vi snakker om hvilke forebyggingstiltak som ble iverksatt, hva man mener med "sårbare grupper", hva selvmordsforebygging går ut på generelt og hvordan kunnskapsutvikling tar form. Men også litt om manglende kapasitet i et psykisk helsevesen i toppklasse, Foodora, politikeres vilje og om hva som gir håp.Takk til Fritt Ord for støtte til å lage denne episoden, og takk til Crussen for lånet av låta Silent Folk. Programleder er Jeanett Andrea Søderstrøm. Har du spørsmål, ris eller ros, kan du kontakte redaksjonen på ilysavdoden@gmail.com

Over ti uker er gått siden hevnangrepene mot Gaza startet etter 7.oktober, og det vi har vært vitne til siden, og det vi vet er i ferd med å utfolde seg, med vår allierte USA bak rattet, er ikke til å holde ut. Dehumaniseringen, retorikken, rasismen, propagandaen, de åpenbare traumene som produseres hver dag og de ekstreme militære midlene er av en annen verden.Absolutt alle som har fulgt med på krisen i Palestina lenge før 7.oktober, vet akkurat nå hva sionistene i Israel har som mål når de nå sier de skal knuse Gaza og alle som lever der. Det er "den endelige løsningen" på israelsk vis, og jeg akter ikke å ikke ta til ordet for dette når jeg først har denne plattformen. Jeg er i harnisk over stillheten og dobbeltmoralen blant vestlige ledere og multinasjonale selskaper, og jeg kjenner på en sterk frykt for hva den vil gjøre med folks tillit til demokratiet når vi nå en gang for alle har lært at de demokratiske verdiene vi alltid får tredd nedover hodet, på ingen måte angår alle. Og i hvert fall ikke palestinere, hvis ekstreme undertrykkelse ila mange tiår helt åpenbart har vært strategisk underkommunisert og bortglemt.Aldri har jeg kjent på en større kollektiv sorg og en større desperasjon for hvor viktig og symbolsk det er at ALLE med tro på fred, demokrati og menneskeverd, tar innover seg hvor viktig det er å vise solidaritet med palestinere akkurat nå. Mens vi samtidig krever at politikere og selskaper bruker alle de midler de har for å stanse Israel og USA i å begå et folkemord.Mens vi venter på nettopp det, må vi dessuten bruke tiden godt til å følge med på og rette kritikk mot den ubalanserte og mangelfulle mediedekningen, som for øvrig står i en vanvittig kontrast til den daglige kringkastede etniske rensningen vi følger med på i sosiale medier. Selv har jeg, som så mange andre, ikke klart å se vekk fra de groteske bildene og videoene som sosiale medier flommer over av, og på de ti ukene som er gått innser jeg at vi heller ikke skal det. Vi skal ikke se vekk. Hvor enn grusomt og ufattelig det er å ta innover seg at dette faktisk skjer, så handler det å se og dele bilder, videoer og tekster om å humanisere palestinere ved å se dem som likeverdige mennesker, og om å vekke folk til økt engasjement og kunnskapsjakt på palestineres historie i lys av Israels historie.På bakgrunn av dette har jeg laget denne episoden, hvor jeg deler hva jeg skulle ønske jeg kunne ropt til alle verdens palestinere, hvor enn de befinner seg, men spesielt de som lever i Gaza og på vestbredden akkurat nå. Med mål om å fortelle dem at bildene og videoene som tas av dem i totalt uverdige situasjoner der de vasser i drap og sorg, har en verdi. At det er ufattelig at dette i det hele tatt skjer, ja, men at det har en verdi fordi folket endelig forstår, mobiliserer og reiser seg verden over, og fordi vi aldri har vært flere som tar opp kampen om et Fritt Palestina.Musikk: Silent Folk av CrussenFoto: lånt av Daily Excelsior

Verden har gått av hengslene og i et slags forsøk på å ikke miste besinnelsen helt, skriver jeg hver eneste dag om det jeg føler, tenker, drømmer og observerer. I denne episoden deler jeg en av tekstene jeg nylig skrev – med tittelen "Det er rart med barn som sover". Fordi jeg konstant ser palestinske barn i mine egne og mine barn i bildene og videoene som flommer inn i feeden min daglig. Fordi det er kritisk at palestinere humaniseres og anerkjennes som likeverdige mennesker med krav på de samme rettighetene vi selv tar for gitt.Over åtte uker er gått siden hevnangrepene mot Gaza startet etter 7.oktober, og det vi har vært vitne til siden, og det som er i ferd med å utfolde seg, med vår allierte USA bak rattet, er ikke til å holde ut. Dehumaniseringen, retorikken, rasismen, propagandaen, den vanvitte traumatiseringen palestinere utsettes for og de ekstreme militære midlene et samlet vestlig alliensekor forsvarer, er av en annen verden.Aldri hadde jeg sett for meg å oppleve en så påfallende dobbeltmoral og manglende viljestyrke fra vestlige ledere og presse. Aldri før har jeg kjent på en større sorg, fortvilelse, skam, desperasjon og frykt på vegne av menneskeheten. På kun åtte uker er 7000 barn drept i Gaza og titusenvis hardt skadd, et tall som absolutt alle med greie på det sier det ikke finnes sidestykke til. Likevel gis de ansvarlige for akopalypsen mer våpen og mer støtte. Alt tyder på at palestinere på Gaza akkurat nå usettes for et folkemord.Bildene og videoene som deles i sosiale medier av drepte eller hardt skadde barn og voksne har brent seg fast på netthinnen og jeg er sikker på at det som har åpenlyst seg for en hel verden de siste ukene, og det vi har i vente, vil forandre oss for alltid. Det er lett å kjenne seg totalt maktesløs i en slik situasjon, og tro meg – det gjør jeg også – men vi kan ikke sove nå, vi kan ikke være stille nå, vi kan ikke se vekk eller unnlate å stå i denne kampen. Ingen er fri før alle er fri. Fritt Palestina.Programleder: Jeanett Andrea SøderstrømFinn også podkasten på Facebook og InstagramMusikk: Piano loop av I Speak Waves (Freesound.org)Foto lånt av Middle East Monitor

Som jeg har skrevet om på Instagram og Facebook har jeg måttet nedprioritere podkasten i en periode grunnet mye annen jobb, sykdomsperioder i heimen som har satt meg litt ut og så videre. Men nytt innhold er på vei og jeg takker som alltid for tålmodigheten! Ikke minst for heiaropene fra sidelinja og e-postene jeg mottar, dere gir meg masse vind i seilene.

Årlig drepes omkring seks til åtte mennesker av partneren eller ekspartneren sin i Norge, og de aller fleste av ofrene er kvinner. Tallet har vært stabilt i mange år, og i 2018 nedsatte regjeringen et partnerdrapsutvalg for å finne ut av hva som kan gjøres for å få drapstallet ned. I 2020 kom rapporten ut (tilgjengelig her) og i denne episoden snakker Jeanett med lederen for utvalget, Ragnhild Hennum, som ellers er professor i rettsvitenskap ved UiO. Hva fant utvalget ut, hvor svikter systemet i å fange opp risikoen for drap, hva er risikofaktorene for at partnerdrap begås og hva skal til for å forebygge drapene?Hvis du liker innholdet, eller kjenner noen som kan trenge å høre denne episoden, setter jeg stor pris på at du forteller folk om den. Bakgrunnsmusikken er utdrag av låta Silent Folk, laget av Crussen.

Da broren til Gunn tok livet sitt for fire år siden forstod hun absolutt ingenting og satt igjen med utallige spørsmål. I denne episoden deler Gunn sin historie om sorgen og savnet etter broren og om hvordan det har vært og er for henne å være nær etterlatt ved selvmord.I lys av døden podkast lages i samarbeid med radiOrakel 99,3 og tekniker i denne episoden er Line Bliksås. Ønsker du å følge denne podkastens reise andre steder også, finner du den på Instagram og Facebook. For rask kontakt med programlederen Jeanett A. Søderstrøm kan du sende en e-post til ilysavdoden@gmail.com

Hvordan oppleves det å være nær etterlatt ved et selvmord? Hva trenger etterlatte mest av alt, og hvordan jobber LEVE for å støtte dem i prosessen? Hvor mye betyr økt åpenhet om selvmord i forebyggingsarbeidet, og hva sier selvmordsstatistikken oss om gutta, menn og følelser? Hvordan får vi flere til å åpne opp om det som er vanskelig og hva betyr det å virkelig lytte?I denne episoden er vi innom disse temaene og mye mer. Avslutningsvis lister jeg opp en rekke konkrete råd (basert på forskning og hva folk med erfaring sier), om hvordan vi alle kan møte etterlatte (også ved andre dødsfall) på best mulig måte. God lytt!Mer info om Vivats kurs i selvmordsforebygging som vi snakker om i denne episoden, finner du her.Trenger du noen å snakke med? Kontakt Mental helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40, eller på deres døgnåpne chattetjenester. Ung mental helse har også en egen chattetjeneste alle ukedager fra 18–21 for de mellom 18 og 36 år. Finn mer info her.Vil du komme i kontakt med programlederen av I lys av døden, eller følge enda mer med på podkastens reise, gjør du det på dens egen profil på Instagram og/eller Facebook. Du kan også sende meg, Jeanett Andrea Søderstrøm, en e-post til ilysavdoden@gmail.comFoto: Kirvil Kaasa