Hestenes klan

Å bruke tid på å føle skyld eller anger over feil du har gjort overfor hesten er en meningsløs øvelse som ingen har noe glede av. Tvert imot. Bruk heller energien på å se fremover, gjøre endringer og prøve igjen.

Jeg hadde ikke ridd mer enn noen få år før jeg hadde lært det jeg trodde var det essensielle jeg trengte å vite om hestens syn, men det viktigste var det ingen som fortalte meg før jeg hadde ridd i rundt 20 år...

Moderlig energi er kraftfull, men for en voksen hest er denne formen for energi ofte begrensende. Den er ikke egnet til å sette hesten fri, verken mentalt eller fysisk. Den er ikke egnet til å åpne for at hesten får mulighet til å nå sitt fulle potensial og den er ikke egnet til å fremme mot, styrke og selvstendighet

Hvis hesten din trekker seg unna - er det en ubehagelig avvisning eller en verdifull tilbakemelding?

Er hesteholdet en sunn symbiose som begge parter nyter godt av, eller ter vi oss som parasitter som suger ut det vi vil ha når vi vil ha det?

Det er ikke godt nok for hesten min at jeg er til stede stykkevis og delt. Han trenger at jeg er til stede helt. At jeg tar inn alt. Samtidig. For bare da vet han med sikkerhet at jeg har ryggen hans.

Jeg har noe på hjertet som er komplisert å snakke om fordi jeg står midt i det. Så komplisert at jeg trenger en episode for å varme opp og etter nøye overveielser har jeg kommet frem til at dette er den beste måten å gjøre det på.

Hoppa var godt trent, sterk i kroppen og klarert for å starte igjen. Eneste tegnet på at hun hadde gått følltung noen måneder tidligere var det tomme blikket. Men det var det ingen som la merke til...

Etter noen tiår i hestens verden har jeg klart å overkomme de fleste språkbarrierene, men jeg snakker fortsatt ikke språket flytende. Og hva som verre er: Jeg har vært uhøflig og ubetenksom uten å være klar over det.