Generasjonsbroen

Når denne episoden publiseres er Knut og Lena på nordisk NCL-konferanse i Malmø. Verdens fremste forskere, medisinere og pedagoger på sykdommen Axel døde av 5 mai i fjor er her også. Det er spennende, vanskelig og mentalt tøft. Men det gir også håp om at det en gang vil finnes en kur for denne forferdelige barnedemenssykdommen.Flere foreldre fra de nordiske landene er her med dem i Malmø. Mange av foreldrene har gjennom årene blitt nære venner.De deler noe de ikke kan dele med andre, rett og slett fordi andre aldri vil kunne forstå hvordan det er å leve med sorgen over å vite at barnet ditt først skal miste alle feigheter for så å dø. Det er ubegripelig for andre. Heldigvis.To ganger i året møtes foreldre og bonusforeldre til en samling. Både for å få faglig påfyll, men også for å dele erfaringer. På disse samlingene snakker de mye om alt de får til, men det er også rom for å snakke om alt de ikke får til.Eller ting de strever med, tviler på, gruer seg til, gleder seg over.Etter at Axel døde, er det fremdeles rom for dem i foreningen. Her kan de snakke om døden, om redsel om savn, uten at noen vender blikket bort fordi det blir for vanskelig.Sist gang de møttes hadde de en sesjon med diakon Ole H Hafell. I tre timer snakket han om sorg og sorgreaksjoner. Han satte ord på ventesorgen.Det var utrolig fint.I ukens episode snakker Knut og Lena om sorgene vi bærer på. Hvordan gi plass til hverandres sorg? Hvordan ta ansvar for eget liv videre?Finnes det forskjeller på hvordan menn og kvinner sørger?Episoden handler ikke kun om sorgen over tapet av Axel. Den handler også om sorgen over tapte relasjoner, helse og arbeidsevne.

Lena og Marcus var slett ikke fornøyde med forrige ukes samtale om de unge gutta og deres søken etter forbilder. Lena ble oppgitt og sur, Marcus ble oppgitt og kanskje litt sur han også.Det føltes som om broen de prøvde å bygge, manglet både reisverk og rekkverk. Da må det reparasjoner til!Uka har Lena brukt på å gruble og dessuten snakket med noen kloke venninner. Marcus har som vanlig brukt uka på jobb og småbarnsliv og bekymrer seg mest for en gryende forkjølelse.Men samtalen denne uken ble fin, synes de. Marcus mener han nå kommer seg helskinnet over broen og slipper å hoppe. Lena mener hun til og med finner et rekkverk. Hva synes du?

Hva skjer når dagens unge menn blir matet med narrativet om at de er late og ubrukelige? At de er for lite i fysisk aktivitet og låst i skjermene sine.Jo, de prøver å ta kontroll, mener Marcus.Men ved å tro at man kan ta kontroll over alt i livet, mister man jo all nysgjerrighet og humør, mener Lena.Marcus er uenig. Han mener man dermed kan bli bedre rustet til å ta imot utfordringer.– Hvis du hele tiden lytter til lystene dine, kommer du til å bli et ræva menneske, sier Elias Omberg.Den 21 år gamle psykologistudenten, som kaller seg «selvutviklingsinfluenser», er overbevist om at streng selvdisiplin er veien til et bedre liv.Marcus synes det er inspirerende med dem som klarer å gi avkall på mange av lystene sine, slik som for eksempel Omberg. Han er litt misunnelig rett og slett.I denne episoden bygges det en ganske skjør bro, en som trenger litt ekstra påbygging senere blir Marcus og Lena enige om.

Mange av oss kan få et behov for å snakke om oppveksten med foreldre og eventuelle søsken, og enes om en virkelighetsforståelse. Vi kan ønske at foreldrene våre sier: «Ja, det skjedde. Og det er jeg lei for.» Og kanskje det holder? Det handler ikke nødvendigvis om at foreldre må be om unnskyldning, men at vi får bekreftet vår egen opplevelse.Marcus og Lena har vært innom dette tema i tidligere episoder. Både i episoden der Lena forteller om bruddet med moren sin og i episode om de nye rollene og dette med å tåle kritikk. Denne gangen diskuterer de imidlertid en artikkel i Aftenposten der psykologspesialist Warholm skriver om voksne barn som ikke klarer å tilgi sine foreldre, men samtidig ønsker en relasjon. 

Noen ganger når Lena er skikkelig fortvilet eller opprørt, kjenner hun at hun lar det gå ut over mannen sin Knut, selv om han ikke har noe med fortvilelsen å gjøre. Hun kan kjefte for den minste ting, være urimelig og barnslig. Alt for å ikke håndtere det egentlige problemet.I sommer gikk Marcus og Lena en tur i skogen. Han hadde virket irritert og smågretten i flere dager. Har du og kjæresten kranglet, lurte hun på. Svaret hun fikk var så veldig gjenkjennbart.For hvorfor er det sånn at hvis du er stressa eller fortvilet og det egentlig er noe du selv må håndtere, så er det lettere å peke fingre mot andre?Dette snakker Marcus og Lena om i ukens episode av Generasjonsbroen.

Det å gå inn i en rolle som bonusmor eller bonusfar, kan være utfordrende og arbeidskrevende. Det kan gjøre at forhold går i stykker og konfliktene står i kø. Men det kan også være både kjærlighetsfullt og givende. Og dessuten gi muligheter du ellers ikke ville ha fått. For det å være en viktig person i et barns liv, det kan du være uavhengig av om du er bonusmor/far, tante eller nabo. Og den rollen kan endre liv for alle parter. For kjærlighet kan ingen få for mye av.Reportasjen det henvises til i begynnelsen av episoden er fra Aftenposten

"Weaponized incompetence" eller Generasjonsbroens oversettelse "Strategisk hjelpeløshet" er svært vanlig i de fleste relasjoner. Man gjør seg rett og slett, bevisst eller ubevisst, mer hjelpeløs og inkompetent en det man egentlig er. I denne episoden forteller både Marcus og Lena om egne erfaringer der de gjør eller har gjort nettopp dette.De gir også hverandre et løfte om å endre noe i sine egne forhold.

Ingrid og Hallvard har vært i Lenas utvidede familie i mange år, først som assistenter for bonussønnen Axel. De ble raskt som en nær del av familien og da de fikk sitt første barn, ble Axel stolt fadder. Etter endt legeutdannelse flyttet de nordpå med sine etterhvert to barn og begynte som fastleger. Barna gikk i barnehage, utsikten mot havet og nordnorske fjell var til å miste pusten av, fremtiden var lys og trygg.Men ingen av dem var lykkelige. Ingrid hadde i tillegg sluttet å dagdrømme.Paret tok noen uvanlige valg og akkurat dette forteller Ingrid om i denne episoden.Episoden er for deg som kjenner deg fastlåst i forventninger fra både deg selv og andre, for deg som har en eventyrer i deg, men ikke tør å slippe hen løs..Og kanskje også for deg som har sluttet å dagdrømme.Når du lytter til episoden, er den lille familien allerede på fire hjul nedover Europa på nye eventyr. Vil du være med litt på turen, kan de følges på Instagram. Kontoen heter: denlangelangeferien