Gamle greier

Vitenskapelig forskning på rase ble tatt på største alvor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-Forskningen baserte seg på premisset at det fantes biologiske menneskeraser med tydelige fysiske og psykiske kjennetegn, som kunne ordnes i et hierarki. Legen Carl Arbo forsket på nordmenn, og utviklet en teori om at den norske befolkningen kunne deles inn i «langskaller» og «kortskaller». Vi snakker med vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad som setter Arbos forskning inn i en større sammenheng.

Legen Carl Arbo er i 1880-årene overbevist om at nordmenn kan deles inn i to raser: Langskaller og kortskaller. Førstnevnte er overlegne fysiske, mens sistnevnte har dårlige egenskaper og egner seg ikke i kamp. Legen blir hyllet for forskningen, og starter et storstilt prosjekt hvor han måler hodeskaller over hele landet. Carl Arbo finner etter hvert ut at det står svært dårlig til på Sørlandet. Der er det flest kortskaller, og legen og konkluderer med at innbyggerne ikke bare har dårlig fysikk, men er både kranglesyke og uærlige. Men snart skal legen finne ut at det koster å legge seg ut mot sørlendingene.

Gamle greier har sesongstart torsdag 5. september! I kjent stil dykker vi ned i noen av fortidens uforglemmelige skjebner. Nytt av denne sesongen er en bonusepisode knyttet til hver episode, hvor en ekspert gir deg spennende detaljer som ikke er med i hovedepisoden.

Vårens sesong er ved veis ende, men vi har nyheter til deg.

Historiker Eirik Brazier forteller om hva von Rautenfels bombenettverk egentlig var ute etter - og om hvem den mystiske finnen på Søhrs kontor var.

Året er 1861. En 12 år gammel gutt fra romanifolket/taterne drømmer om å bli Norges første romani-lærer. Når myndighetene vil fornorske alle minoriteter, dukker det opp en mulighet - men er den verdt prisen? Vil du vite mer? Les saken og se intervjuet med idéhistoriker Idunn Victoria Rostøl på nb.no

Hørt Nasjonalbibliotekets middelalderpodkast Dømt? Programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby kommer til Solli plass 18. april klokken 19.00 for å snakke om to historier fra middelalderen. Hent ut billett her!

Året er 1916. Første verdenskrig krever millioner av menneskeliv. Norge er nøytralt, men det stopper ikke at norske sjømenn blir drept til sjøs. En politimann mistenker at angrepene er sabotasjevirksomhet. Og snart dukker det opp et tips som setter ham på sporet av en tysk baron.

Under første verdenskrig var Norge nøytralt - men ved noen anledninger sto den skjøre nøytraliteten i fare for å smuldre opp. Én slik anledning var den såkalte "Rautenfels-affæren", da en tysk baron ble mistenkt for omfattende sabotasjevirksomhet på norske skip.