Gamle greier

Var Aasta Hansteen lesbisk? Og hvorfor ble hun opptatt av spiritismebevegelsen? Historiker Trine Rogg Korsvik og forfatter Marta Breen gir oss et mer helhetlig bilde av en fascinerende rebell som endte opp med å bli en pioner på overraskende mange områder. Vi snakker også om hvilke aspekter av Hansteens feminisme som muligens ville fått henne i trøbbel i dag.  

Året er 1817, og i Christiania oppdager en mattelærer at eleven Niels Henrik Abel har et uvanlig talent for tall. Det tar ikke lang tid før Niels har overgått sin egen lærer, og etter hvert får han studere videre i Paris. Der får han bryne seg på en av de vanskeligste matematiske gåtene som ingen har klart å løse: Femtegradsligningen. Klarer han det, kan det forandre matematikken for alltid. Men det norske geniet jobber mot tiden. Han er nemlig dødssyk.

Hvor ser vi spor av Niels Henrik Abels bidrag til matematikken i dag? (Svaret er uventet!) Og hvilke bøker lånte den unge mannen på biblioteket? (Svaret ligger i Nasjonalbibliotekets utlånsprotokoll!) Karoline Moe, fagansvarlig i matematikk ved Universitetet i Oslo og Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger nerder seg i Abels univers.  

En sommerdag i 1960 er mange i Levanger i Trøndelag på konfirmasjonsfester rundt om i bygden. Men det som starter som en festdag, blir snart en forferdelig krise. Kapasiteten på det lokale sykehuset blir sprengt når konfirmasjonsgjester fra forskjellige fester blir hasteinnlagt. De festkledde pasientene spyr og gjør fra seg over alt. Legen Otto Bull må løse mysteriet før liv går tapt.

Festhelgen ingen glemmer! Lokalhistoriker Chris Nyborg ved Nasjonalbiblioteket avslører flere elleville detaljer fra helgen i Trøndelag der det meste gikk galt, og setter det hele inn i en kulturhistorisk kontekst.

Vitenskapelig forskning på rase ble tatt på største alvor på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-Forskningen baserte seg på premisset at det fantes biologiske menneskeraser med tydelige fysiske og psykiske kjennetegn, som kunne ordnes i et hierarki. Legen Carl Arbo forsket på nordmenn, og utviklet en teori om at den norske befolkningen kunne deles inn i «langskaller» og «kortskaller». Vi snakker med vitenskapshistoriker Jon Røyne Kyllingstad som setter Arbos forskning inn i en større sammenheng.

Legen Carl Arbo er i 1880-årene overbevist om at nordmenn kan deles inn i to raser: Langskaller og kortskaller. Førstnevnte er overlegne fysiske, mens sistnevnte har dårlige egenskaper og egner seg ikke i kamp. Legen blir hyllet for forskningen, og starter et storstilt prosjekt hvor han måler hodeskaller over hele landet. Carl Arbo finner etter hvert ut at det står svært dårlig til på Sørlandet. Der er det flest kortskaller, og legen og konkluderer med at innbyggerne ikke bare har dårlig fysikk, men er både kranglesyke og uærlige. Men snart skal legen finne ut at det koster å legge seg ut mot sørlendingene.

Gamle greier har sesongstart torsdag 5. september! I kjent stil dykker vi ned i noen av fortidens uforglemmelige skjebner. Nytt av denne sesongen er en bonusepisode knyttet til hver episode, hvor en ekspert gir deg spennende detaljer som ikke er med i hovedepisoden.