Gamle greier

Bjørn Arvid Bagge forteller mer om sjørøverne fra Nord-Afrika som plyndret og kapret handelsskip i Middelhavet. Om Bergen og Norge på 1600-tallet. Og kan vi egentlig stole på denne utrolige historien er sann?

Norge står på kanten av stupet etter flere år med Kong Eirik på tronen. Gjeld, krig og personlige ulykker fyller kongens CV. Men en dag får Kongen tidenes mulighet i fanget når hans egen datter blir en brikke i et europeisk maktspill.

Hvordan var middelalderens Europa? Historiker og forfatter Tore Skeie og Historiker ved Nasjonalbiblioteket, Ole Albert Rønning Nordby, forteller om hvordan liv og politikk utspilte seg i en av de mest omtalte periodene i europeisk historie.

Ragnhild Tregagås ble i 1324 anklaget for å ha utført trolldom som hevn mot elskeren sin, mens samiske Anders Poulsen, måtte i 1661 måtte møte i retten for å ha utøvd et ånderitual. Mennesker som stikker seg ut eller handler utenfor normen, har ofte vært fryktet av makthavere. Det har ført til både livsfarlige beskyldninger og straffeforfølgelse. Gjennom historiske rettsdokumenter får vi innblikk i hvordan disse to kjempet mot overmakten for å redde livet. Med meg på scenen er journalist Martine Kaino og historiker ved Nasjonalbiblioteket Ole-Albert Rønning Nordby.  Det er gratis. Hent ut billetter her: https://event.checkin.no/84500/gamle-greier-live-trolldomskunster-for-retten

Året er 1980. NRK er de eneste som har lov til å sende radio i Norge. Det er den unge musikknerden Bjørnar Berg lei av. Han og kompisene vil knuse NRKs monopol og lage egen radiokanal. De begynner å kuppe sendetiden med piratradio, egne sendinger med popmusikk fra utlandet og intervjuer med folk som ikke slipper til i statskanalen. Men det er ikke uten risiko. Piratradio er nemlig strengt forbudt, og politiet er like i hælene på dem. 

Hva var egentlig grunnen til at NRK fikk monopol på kringkasting i 1933? Hvorfor ble det oppløst i 1980-årene? Og hvorfor har vi så lite igjen av gamle radioklipp fra monopoldagene? Trine Syvertsen, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved UIO, og Birgit Stenseth, forskningsbibliotekar med kringkasting som spesialfelt, svarer.

Sommeren 1870 blir Aasta Hansteen rasende når hun leser avisen. Noen har skrevet at  kvinnens rolle er å leve tilbaketrukket som mannens medhjelper, og at dette er i tråd med guds ord. Aasta, som har banet vei som landets første profesjonelle malerinne, har i mange år kjent på kroppen hvor begrenset verden kan være for kvinner. I et svært religiøst og konservativt Norge, har hun blitt latterliggjort gjentatte ganger. Nå har Aasta fått nok, og kaster seg ut i samfunnsdebatten med oppsiktsvekkende metoder. Det skal koste henne dyrt.  

Var Aasta Hansteen lesbisk? Og hvorfor ble hun opptatt av spiritismebevegelsen? Historiker Trine Rogg Korsvik og forfatter Marta Breen gir oss et mer helhetlig bilde av en fascinerende rebell som endte opp med å bli en pioner på overraskende mange områder. Vi snakker også om hvilke aspekter av Hansteens feminisme som muligens ville fått henne i trøbbel i dag.