Gamle greier

Året er 1861. En 12 år gammel gutt fra romanifolket/taterne drømmer om å bli Norges første romani-lærer. Når myndighetene vil fornorske alle minoriteter, dukker det opp en mulighet - men er den verdt prisen? Vil du vite mer? Les saken og se intervjuet med idéhistoriker Idunn Victoria Rostøl på nb.no

Hørt Nasjonalbibliotekets middelalderpodkast Dømt? Programledere Aslak Sira Myhre og Ole-Albert Rønning Nordby kommer til Solli plass 18. april klokken 19.00 for å snakke om to historier fra middelalderen. Hent ut billett her!

Året er 1916. Første verdenskrig krever millioner av menneskeliv. Norge er nøytralt, men det stopper ikke at norske sjømenn blir drept til sjøs. En politimann mistenker at angrepene er sabotasjevirksomhet. Og snart dukker det opp et tips som setter ham på sporet av en tysk baron.

Under første verdenskrig var Norge nøytralt - men ved noen anledninger sto den skjøre nøytraliteten i fare for å smuldre opp. Én slik anledning var den såkalte "Rautenfels-affæren", da en tysk baron ble mistenkt for omfattende sabotasjevirksomhet på norske skip.

Etter nesten hundre år med borgerkriger i landet, får Norge en konge i 1261 som velger bort krig. Kong Magnus’ store livsprosjekt er å lage en ny og mer human lovbok som skal gjelde for hele riket. Den nye kongen vil blant annet forby hevn og i noen tilfeller erstatte fysisk straff med bøter.  Men erkebiskopen frykter at kongens prosjekt vil redusere kirkens makt, og saboterer Kong Magnus’ lovarbeid. Men kongen gir seg ikke, og klekker ut en plan for å komme i mål.

Året er 1917. Mens første verdenskrig raser på kontinentet, har den norske kunstneren Alfred Hagn har sagt ja til å bli tysk spion. Oppdraget er å reise til London under dekke av å være journalist, for deretter å sende etterretning til tyskerne. Men allerede ved innreisen til England, møter nordmannen på problemer. Dette blir startskuddet for en ellevill spionhistorie som ender med en diplomatisk krise.