Share

cover art for Var det ikke flere kakerlakker?

Finansredaksjonen

Var det ikke flere kakerlakker?

Frykten for en aksjeboble i det amerikanske aksjemarkedet gjør at det ikke skal mye til for at investorene reagerer.

Aksjemarkedene verden over stupte fredag på nyheter om konkurs i et amerikansk selskap Tricolor (som ingen hadde hørt om før) som lånte ut penger til bilkjøp. Det er to viktige årsaker til at denne konkursen skapte frykt i markedene. 

1. Selskapet er en av den stadig voksende andelen selskap som låner ut penger utenfor det ordinære banksystemet, såkalt private credit. Kan private credit være det nye subprimelånet?

2. Den mektige sjefen i JPMorgan Chase. Jamie Dimon, la seg flat når han måtte fortelle om at selskapet gikk på et tap på 170 millioner dollar i Tricolor-konkursen. Ydmykhet er sjelden vare hos mektige banktopper, og når han i tillegg sa at «når du ser en kakerlakk, er det trolig flere», så spredte frykten seg for at en ny finanskrisen kunne oppstå hos amerikanske kredittinstitusjoner. 

Dette snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. 

More episodes

View all episodes

  • SpaceX-fall betyr ingenting

    28:46|
    SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær … Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst.  Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet.  Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen. 
  • Stordalen inn i Norwegian – blinkskudd eller bomskudd?

    26:07|
    Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian.Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner.Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian.Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat?Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen.Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen danner det en vollgrav mot oppkjøp, mener Jensen. 
  • Fotball-VM og SpaceX gir ellevilt engasjement

    28:11|
    Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv. Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt.Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.
  • Bør Oslo Børs legges ned?

    30:05|
    KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs? SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar.  Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond.  Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet.  Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur. Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og bekymringen toppsjefene i Folketrygdfondet og DNB har over mangelen på privat kapital i Norge. 
  • Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?

    27:32|
    Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet?For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter?Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling.  Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen. Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene. 
  • Fem grunner til sterk krone

    31:10|
    Kronen har styrket seg markant i år. Vil verdien mot dollar og euro holde seg?Dette er tema i denne spesialepisoden av Finansredaksjonen, en podkast fra Dagens Næringsliv.De internasjonale kundene til valutatrader Tor Vollaløkken har så mye kapital at de kan flytte kronekursen. I podkasten deler han sin analyse av utsiktene for Norges valuta. Vollaløkken ser fem grunner til at kronen skal forbli sterkere enn den har vært de siste årene.Harald Magnus Andreassen vurderer om vi har den kronekursen som Norge trenger. Sjeføkonomen hos Sparebanken1 Markets påpeker at valutamarkedet kan styre kronekursen fra den ene grøften til den andre.Spørsmålet er om hvilken grøft kronen er i nå, eller er den midt på den gule streken?
  • På tide å binde innskuddsrenten på fem prosent?

    28:22|
    Det er er store endringer i rentemarkedet nå, og aksjemarkedene byr på mer risiko enn vanlig. Hva skal du som sparer gjøre?Aksjemarkedet har lenge sett ut til å ikke bry seg overvettes mye om det stengte Hormuz-stredet eller krig generelt, men rentemarkedet derimot...Rentene stiger i alle land på bekymring om økt inflasjon som følge av forstyrrelsene i råvaremarkedene. Og når rentene stiger, får det konsekvenser overalt. For stater betyr det dyrere gjeld. For bedrifter betyr det dyrere lån. Og for vanlige folk betyr det dyrere boliglån.Det er også dårlig nytt for aksjemarkedet, men veldig godt nytt for dem som vil putte sparepengene sine i renteprodukter. 
  • Fysen på NACHO?

    28:15|
    Vi har snakket om TACO lenge. Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO.Wall Street- investorene elsker sine akronymer. TACO-trade (Trump always chickens out) handlet om at investorene så rett forbi Trumps rabiate uttalelser på Truth Social og fortsatte aksjehandelen som om ingenting hadde skjedd.Nå står neste rett på texmex menyen for tur, NACHO (not a chance Hormuz Opens). Til tross for utallige varianter av trusler fra Trump og det som så ut som veldig lovende fredsforhandlinger i forrige uke, så er Hormuz stengt. Men aksjemarkedet ser forbi dette, og fortsetter å sende aksjekursene til himmels. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om NACHO-handel, selskapene som tjener på KI, for eksempel en japansk toalettprodusent, FOMO og så gir Bård Bjerkholt reisetips før sommeren. 
  • Oljefondet rir AI-bølgen – men tar en stadig større risiko

    32:27|
    Mer enn hver femte krone i Oljefondet er nå plassert i noen få selskaper som satser enormt på kunstig intelligens. Hva skjer hvis festen tar slutt? Oljefondet har tjent over 1.600 milliarder kroner på teknologi-gigantene de siste årene. På en høring i Stortinget denne uken advarte både Oljefondets leder Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Jens Stoltenberg om risikoen for store verdifall i Oljefondet. –⁠ Aldri i historien har så mye av fondets penger vært investert i så få selskaper, som Tangen sa tirsdag.Men så lenge «musikken spiller» håver Norge inn penger. Onsdag kom det nytt påfyll av friske penger, da statens melkeku, Equinor, la frem et kvartalsresultat på 90 milliarder kroner. I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om Oljefondets konsentrasjonsrisiko, fantastiske resultater fra både teknoligi-selskaper og andre selskaper i USA. og hvorfor Oljefondet bør holde seg unna investeringer i PE.Og ikke minst om investeringer i AI er en bølge som vil avta eller det er «det viktigste som skjer i verden nå», som Tangen mener.