Share
Finansredaksjonen
Streik, lederlønninger og sur Elon Musk
•
Kampen mellom kapital og arbeidere er tema i ukens episode av Finansredaksjonen.
Pilotene i Norwegian var villige til å streike for høyere lønn, selv om det går utover selskapet og tusenvis av flypassasjerer. Teslas eier Elon Musk er kjempesur fordi han ikke får 494 milliardene han føler han har krav på. Styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen gir blaffen i at regjeringen vil ha moderate lederlønninger.
Her går Finansredaksjonen altså inn på et av de heteste temaene siden Karl Marx ga ut det kommunistiske manifest på 18oo-tallet, nemlig fordelingen av overskudd mellom eierne og ansatte.
Børskommentator Thor Christian Jensen refererer DNB Markets flyanalytiker Ole Martin Westgaard. som mener pilotene bør få tildelinger av aksjer i selskapet, slik at incentivet til å holde flyene i luften og ikke på bakken øker.
Finansredaktør Terje Erikstad har skrevet om Elon Musk krav på 494 milliarder kroner i lønn fra Tesla. Musk er forresten sterkt i mot fagforeninger, og har bidratt til den lengste streiken i Sverige siden 1940-tallet. Teslas bilmekanikere vil ha tariffavtale. Nei, sier Musk. Selv om Musk krav er vanvittig høyt, kan man si at den gjennomsnittlige lønnen til en amerikansk toppsjef på 15,7 millioner dollar, også er høyt.
Langt høyere enn de norske topplederlønningene. Regjeringen vil at de skal være lavere og at ledernes bonus skal krympes. Denne uken gjorde styreleder Eivind Reiten i Kongsberggruppen et aldri så lite opprør mot dette. Han mener lønnen må settes slik at man beholder og motiverer lederne til å bli i selskapet.
More episodes
View all episodes
Sommerspesial: Folk og arkitekturopprørere i Kardemomme by
21:37|Thorbjørn Egners sydlandske utopi beskrives som Arkitekturopprørets idealby. Men klarer nordmenn å bo der?Hør hva journalist Ola Jordheim Halvorsen fant da han overnattet i byen.
Sommerspesial: Milano er nordmenns nye skatteparadis
19:48|En rekke nordmenn, inkludert investor Magnus Rønningen med familie, har bosatt seg i Italias finanssentrum.– Hvis man ikke vil bo i en sveitsisk landsby eller kjede seg i hjel i Zürich, er Milano det eneste fornuftige alternativet.Hør journalist Regine Stokstad fortelle hvorfor.Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.
Sommerutgave - FIFA-presidenten: Norge kan vinne VM.
28:32|FIFA-president Gianni Infantino tror Norge kan vinne VM, men han liker ikke Norge.Hør journalist Lars Bache Madsen lese sin historie og intervju med den mektige fotballpresidenten.Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.
– Norgespris er dårlig politikk
01:02:53|Tidligere sjeføkonom i DNB og NHO, Øystein Dørum tror kronen blir byttet ut mot euro og mener pandemien bidro til subsidie-jaget. Øystein Dørum har vært til stede i mange av de viktigste økonomiske diskusjonene i Norge de siste 20 årene. Han har jobbet i Finansdepartementet, vært sjeføkonom i DNB og de siste årene sjeføkonom i NHO. Dermed har han sett norsk økonomi fra tre helt forskjellige utsiktsposter: staten, finansnæringen og arbeidsgiversiden. Nå har han forlatt NHO og står på egne ben. I en spesialutgave av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss i DN, snakker han om hvordan norsk økonomi har endret seg, hva som bekymrer ham mest, hvorfor stadig flere bedrifter ønsker støtte fra staten, forholdet til LO og om Norge egentlig burde ha euro.
SpaceX-fall betyr ingenting
28:46|SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær … Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst. Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet. Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen.Stordalen inn i Norwegian – blinkskudd eller bomskudd?
26:07|Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian.Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner.Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian.Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat?Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen.Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen danner det en vollgrav mot oppkjøp, mener Jensen.Fotball-VM og SpaceX gir ellevilt engasjement
28:11|Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv. Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt.Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.Bør Oslo Børs legges ned?
30:05|KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs? SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar. Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond. Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet. Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur. Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og bekymringen toppsjefene i Folketrygdfondet og DNB har over mangelen på privat kapital i Norge.Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?
27:32|Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet?For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter?Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling. Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen. Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene.