Finansredaksjonen

Rundt 300.000 nordmenn får glede av sterk utvikling i kryptovaluta. Investorer i Magnificent 7-selskapene har fått en liten kalddusj.  KI og kryptovaluta er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  Det siste året har bitcoin-kursen (som er den dominerende kryptovalutaen blant de 23.000 som finnes i markedet) steget med 153 prosent. Mye skyldes at det amerikanske Finanstilsynet åpnet opp for ETF, som gjør handelen av kryptovaluta enklere. Og mye skyldes at kursene på kryptovaluta dilter etter kursutviklingen i andre aktiva, som aksjer og gull.  For det er fortsatt ingen selvstendig verdi i kryptovalutaen. Det er kun et spekulasjonsobjekt som handler om at investorene må finne noen som er villig til å betale mer enn de har gjort for valutaen, sier finansredaktør Terje Erikstad og børskommentator Thor Christian Jensen. Hør ukens episode av Finansredaksjonen, Hva har skjedd med fjorårets historie om Magnificent 7? Det er en viss avmatning. Tesla har levert svakere resultater enn ventet. Dessuten stiger lange renter. Det gjør verdsettingen av selskapene lang vanskeligere.  Det er naturlig med kursfall for selskaper som knyttes til KI, uten at alle nødvendigvis har en forretningsmodell som vil dra nytte av den teknologien. 

Oljeprisen reagerte ikke på Irans missiler. De lange rentene i USA stiger igjen og dollaren styrkes. Det påvirker Norge. Hør hvordan i Finansredaksjonen.  Ukens episode i Finansredaksjonen handler om de store linjer i verdensøkonomien. Oljeprisen pleier å være et sterkt signal ved geopolitisk uro, men da Iran skjøt 350 missiler og droner mot Israel, reagerte den overhodet ikke. Les også: Oljemarkedets gjesp De lange rentene i USA stiger. Det er egentlig en gla'nyhet. Men samtidig styrkes dollaren ytterligere mot kronen ( og andre valutaer). Det er en ikke så god nyhet for nordmenn med lån. Les også: Visvas om kronekursen DNB Markets og flere andre tror nå Norges Bank første rentekutt vil bli i desember. Finansredaktør Terje Erikstad sår tvil om det blir et kutt. Kanskje det blir nok en renteøkning?Les også: Ferske DNB-prognoser: Utsetter rentekutt til desember Alt henger sammen med alt, sier børskommentator Thor Christian Jensen.

Oljeprisen er på det høyeste siden i fjor høst. De gode tidene i oljesektoren har bidratt til en ny pikant krangel, hvor Christen Sveaas er innblandet – igjen. Oljeprisen har bikket over 90 dollar nå. Det er 12 dollar høyere enn ved inngangen av året. Som en god og oljesmurt økonomi tjener Norge gode penger på det. Det gjør også selskapene som leverer varer og tjenester til oljebransjen – oljeserviceselskapene.  Hva er årsaken til oljeprisoppgangen?  Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN. I episoden snakker vi også om en av de mer spektakulære kranglene i finansmiljøet på mange år – med unntaket av krangelen mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas om Solstad Offshore i fjor.  Denne gangen handler krangelen om Siem Offshore – og igjen er Christen Sveaas en av partene. Lytt til episoden og hør hvorfor. 

Analytikerne – de som analyserer selskaper og gir anbefaling om å kjøpe eller selge – bommer på kursmål i halvparten av analysene.  DN har sett på 17.000 aksjeanbefalinger som analytikere i ulike meglerhus har gjort. De tar feil om kursmål i halvparten av tilfellene, og kun i syv prosent anbefales det salg av en aksje.  Det snakker vi om i ukens episode av podkasten Finansredaksjonen, den som lages av oss i DN.  Børskommentator Thor Christian Jensen er ikke overrasket. Han leser gjerne analysene analytikerne kommer med, men mener ingen bør ta kursmålene som settes på alvor. Selv om det skal være vanntette skott mellom analyse- og corporateavdelingene, er det en «sannhet» at få analytikere legger frem en negativ analyse med salgsanbefaling dersom meglerhuset har selskapet som kunde i forbindelse med kapitalinnhenting eller andre ting  Finansredaktør Terje Erikstad er enig, men roser likevel analytikerne for å bidra til god informasjon om selskapene. Les også: Er analytikere verdiløse når de bommer så mye?

I denne ukens utgave av Finansredaksjonen får du et intervju med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.En utsatt allianse I Europa er flere redde for at alliansen med USA skal bli svakere. Midt i alt dette sitter Stoltenberg.Hør intervjuet gjort av Dagens Næringslivs politiske redaktør Frithjof Jacobsen.

Akkurat nå har folk med lån den høyeste renten på boliglånet sitt siden 2008. Hvor lenge blir det sånn?  Helårseffekten av de seks renteøkningene Norges Bank gjennomførte i fjor er kommet inn i privatøkonomien til folk. Sammen med selvfølgelig økningen i alle andre kostnader. Alt folk ønsker seg nå er lavere rente. Men – det kan drøye. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  For tre måneder siden trodde mange at den amerikanske sentralbanken skulle kutte renten seks ganger i år. Nå er det flere som tror renten bare skal kuttes to ganger. Norges Bank har rentemøte torsdag med fremleggelse av Pengepolitisk rapport. Det blir neppe endringer i renten, men det blir klart om sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjentar at renten sannsynligvis skal ned på slutten av året, eller ikke. 

Etter valget i november kan Donald Trump lede USA igjen. Det er få som synes det er en god idé her til lands, men hvor stor betydning vil det egentlig få i Norge? I Finansredaksjonen har vi snakket mye om hvor stor innflytelse det som skjer i USA har på norsk økonomi og Oslo Børs. Men er det den amerikanske presidenten eller den amerikanske sentralbanksjefen som har mest påvirkning? Det er tema for ukens episode av podkasten som lages av oss her i DN. Donald Trumps uttalelser er i alle fall egnet til å påvirke enkeltselskaper. Tirsdag denne uken sa Trump at Facebook var en "folkefiende", noe som førte til at aksjen falt 4,5 prosent på den amerikanske børsen. Trump ble utestengt fra Facebook i to år etter angrepet på Kongressen 6.januar 2021.  Forrige uke gjorde Donald Trump rent bord på den såkalte supertirsdag og det er ingen tvil om at han blir republikansk kandidat i presidentvalget i november. Sittende president Joe Biden holdt samme uke State of the union-talen, hvor han virket mer på hugget enn tidligere. Men meningsmålingene har ikke vært helt i hans favør.  Hør hva slags økonomisk politikk Trump varsler at han vil føre, og hvordan det kan smitte over til Norge i ukens episode.

Regjeringens havvind-eksamen nærmer seg. Da blir det klart om energiminister Terje Aasland klarer å omsette 23 milliarder blanke subsidiepenger fra staten til vindmøller på havet. Om en drøy uke vil det bli klart hvilke selskaper som vil være med i auksjonen om å bygge ut havvind i området Sørlige Nordsjø II. Statkraft og Equinor er to selskaper som har fått tydelige signaler fra energiminister Terje Aasland om å legge inn bud. Det ser ikke investorene i Equinor til å like noe særlig. Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i DN.  Equinor-aksjen har falt kraftig den siste tiden. Det største fallet kom etter selskapet kapitalmarkedsdag, hvor investorene begynte å mistenke at lavere utbytte betydde at selskapet isteden skulle bruke pengene på ulønnsomme prosjekter innen fornybar energi.  Energiminister Terje Aasland bidrar ikke til å oppklare en eventuell misforståelse. Han sa dette til DN i forrige uke: – Hvorfor eier vi en så stor andel i Equinor, og hvorfor eier vi Statkraft? Det er fordi vi ønsker at de skal bidra til den positive utviklingen og bidra til nye teknologier. Børskommentator Thor Christian Jensen reagerer slik på Aaslands uttalelse: – Aaslands uttalelser er livsfarlig for alle aksjonærer og skadelig for den norske stat.  Kommentator Bård Bjerkholt mener Aasland sprer usikkerhet om den norske eierskapspolitikken fortsatt gjelder.  – Skal de statlige selskapene nå styres etter Aaslands nye linje, der det gjelder å bidra til de prosjektene politikerne ønsker seg?

Forskjellen på utviklingen i kursene på Oslo Børs og den amerikanske aksjemarkedet kan tegnes som en ordentlig diger haikjeft.  Årsaken er selvfølgelig utviklingen i KI-selskapene, særlig Nvidia i USA, og den sørgelige mangelen på KI-relaterte selskaper på Oslo Børs. Nvidias-rakettfart på den amerikanske børsen og gullstøvet det drysser over mange andre markeder, er tema i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.Les også: Oslo Børs kunne gjort seg med en dash KI I forrige uke la det amerikanske selskapet Nvidia, som lager prosessorene som brukes til å trene opp og drifte programmer som baserer seg enorme mengder data, som for eksempel Chat GPT, frem et fantastisk resultat. Verden rundt forsøker selskaper å klistre seg til Nvidias suksess. Det ser ut til å lykkes godt. I Norge klarte Telenor å få en rask kursoppgang på en liten investering på 100 millioner kroner i Nvidia-teknologi.Les også: Telenors KI-stunt økte markedsverdien med fem milliarder kroner Det er bred oppgang i det amerikanske, europeiske og japanske aksjemarkedet. Alt skyldes nok ikke Nvidia, men selskapet er på en måte lik selskapene som produserte hakker og spader til gullgraverne i «den ville vesten», ifølge børskommentator Thor Christian Jensen. De tjente penger, selv om ikke alle gullgraverne som kjøpte hakker og spader gjorde det samme. Bortsett fra at det Nvidia produserer er vesentlig mer avansert enn en spade, påpeker finansredaktør Terje Erikstad.