Share

cover art for Mannen som tok knekken på den norske kronen

Finansredaksjonen

Mannen som tok knekken på den norske kronen

Han jobbet for en statseid bank, men satt i London og veddet mot regjeringen.

Torsdag 10. desember 1992, rett før klokken 09:00, meldte Norges Bank at kronekursen ikke lenger ville bli holdt fast mot europeiske valutaer. Det var en beskjed Tor Vollaløkken både hadde ventet på og veddet på.

Han var da sjef for valutatradingen til DNB (den gang DnC), som var 100 prosent eid av den norske stat. Likevel valgte banken å vedde mot regjeringens politikk, som var en fast kronekurs.

Vollaløkken er fortsatt aktiv etter 45 år i valutamarkedet. Han er kanskje den privatpersonen som i størst grad kan flytte kronekursen opp eller ned. Kundene hans er hedgefond og familieformuer, som kan stille opp med over 100 milliarder kroner i posisjoner i markedet for norske kroner.

I denne spesialepisoden av Finansredaksjonen forteller Tor Vollaløkken om hvordan kronemarkedet fungerer og hvorfor privatpersoner ikke bør gjøre det samme som han gjør.

More episodes

View all episodes

  • Fra buklanding til himmelferd for Norwegian

    28:35
    Norwegian har gått fra konkurs til å levere tidenes resultat og statens redningsaksjon i Norwegian er blitt en økonomisk gullgruve. Flyselskapet Norwegian har steget som en rakett på Oslo Børs i år. Så langt er aksjen opp over 60 prosent. Det var det få – aller minst børskommentator Thor Christian Jensen – som hadde tro på da selskapet gikk konkurs i pandemien.  Hør om Norwegians fantastiske "reise" i ukens episode av Finansredaksjonen her.  Mirakelmannen (og konsernsjef) Geir Karlsen klarte å sy sammen en god restruktureringsplan og pandemien kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Staten bidro med ordinært lån og konvertibelt lån. Mange var kritiske til det, men nå kan støtten vise seg å være det smarteste denne regjeringen har gjort. Et lån med en rente på ti prosent og muligheten til å konvertere lån til aksjer med en gevinst på over 80 prosent med dagens aksjekurs, gir god betaling for risikoen det tross alt var å gi Norwegian lånet.  I tillegg har Norwegian fått drahjelp av Flyr-konkursen for ett år siden, og fremover kan oppkjøpet av Widerøe bidra til enda bedre resultater. 
  • Krig og fred - og norsk våpenproduksjon

    29:50
    Kongsberg Gruppen tjener godt på krig - og på å bevare fred. Kongsberg Gruppens aksjekurs har steget med over hundre prosent siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Men veksten startet ikke da. Selskapet som er langt mer enn kun en våpenleverandør, har truffet tidsånden med sine produkter de siste årene. Les også: Verdens våpenprodusenter har stappfulle ordrebøker Selskapet har skapt nær 30 milliarder kroner i aksjonærverdier bare i år.  I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om krig og fred - og norsk våpenproduksjon.
  • Ship ohoi! Nå er det opptur i shipping

    32:11
    Norge har historisk vært en stor sjøfartsnasjon. Er vi det lenger? Ja, heldigvis, for nå er det oppgangstider i hele bransjen.I ukens episode av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss her i DN, snakker vi om den voldsomme oppturen innen shipping. Siden bunnpunktet under pandemien – da nær all handel stoppet – har shippingindeksen på Oslo Børs steget med over 850 prosent.  Årsaken er at tilbudet av skip er lavt, mens etterspørselen etter frakt er høy.  En som alltid har hatt nese for konjunkturoppgangen i bransjen, er mannen, myten og legenden, John Fredriksen. Onsdag kom nyheten om at han har bestilt seks nye store tankskip (VLCC) og tatt opsjon på to til.  Hør historien om Fredriksen og de andre rederfamiliene, samt hvordan bransjen har vært preget av oppturer og nedturer i ukens episode av Finansredaksjonen. 
  • Dramatikk i oljemarkedet rammer Oslo Børs

    26:22
    Dramatiske nyheter fra verdens største oljeselskap gir smell på Oslo Børs. Børsåret 2024 har begynt skikkelig trått. Hva har uttalelser fra Energidepartementet i Saudi-Arabia å si for Oslo Børs? Langt mer enn hva man skulle tro.  Verdens største oljeprodusent, Saudi Aramco, har fått et direktiv fra energidepartementet om å opprettholde maksimal kapasitet på 12 millioner fat råolje per dag, og dermed ikke fortsette å øke kapasiteten til 13 millioner fat per dag.Les også: Trøims riggbaby stuper Høres ikke ut som en stor nyhet, men det førte til kraftig kursfall for selskaper som Borr Drilling, Subsea 7 og andre tilsvarende selskaper verden over. Oslo Børs er en olje- og gasstung børs, som rammes lett av slike nyheter. I tillegg er gassprisene på vei ned. Det senker blant annet Equinor. Selskapet som står for mesteparten av avkastningen på børsen i fjor. Det lover ikke godt for børsåret 2024.Les også: Det ser mørkt ut for 2024
  • Bedre å kjøpe hele høystakken (indeksfond), enn å lete etter nålen (aktive fond)

    30:27
    Hvorfor kjøper vi fortsatt aktive fond? DN har laget en oversikt over hvordan det har gått med aktive fond versus indeksfond. Resultatet er like nedslående som før.  Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. DN har laget en oversikt som viser at kun fire av totalt 62 norskforvaltede globale aksjefond slo avkastningen til DNBs indeksfond i fjor. Dette er en tendens som har vært i mange år. Det er svært vanskelig å finne de aktive fondene som klarer å gi høyere avkastning enn indeksen.  Til tross for at indeksfond er blitt fremmet som det beste alternativet for småsparere i mange år, viser tall fra VFF (Verdipapirfondenes forening) at kun 29 prosent av småsparernes penger går inn i et indeksfond. Tallet endrer seg veldig når man ser hva proffene gjør. De institusjonelle investorene hadde 47 prosent av pengene i indeksfond i fjor. Er det fortsatt sånn at bankene setter aktive fond fremst i hyllen, mens indeksfondene står bak?  Men – det er bra det finnes aktive fond. For hvordan kan man ellers få priset aksjemarkedet riktig? Ved aktiv aksjeplukking får gode selskaper penger, mens dårlige selskaper står tomhendt. Når alle kjøper alle selskapene i en indeks, får både gode og dårlige selskaper penger. Det er dumt. 
  • Det var ikke SÅ lett å hente inn 1000 milliarder kroner

    29:53
    Tidligere oljefondsjef Yngve Slyngstad skulle hente inn 1000 milliarder kroner til forvaltning i Akers kapitalforvaltningsselskap ICP. Nå har en rekke ansatte sluttet og fondet utsatt. DN har skrevet flere saker denne uken om at Akers satsing på kapitalforvaltning ikke akkurat har tatt av. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om Yngve Slyngstad mål fra 2021 om å hente inn 1000 milliarder kroner til et grønt fond.Les også: Nøkkelpersoner forlater Akers storsatsing på kapitalforvaltning Er satsningen på kapitalforvaltningselskapet ICP en fiasko? Ja, mener børskommentator Thor Christian Jensen. Nei, sier finansredaktør Terje Erikstad.  Hør diskusjonen og hvorfor i all verden Aker og Kjell Inge Røkke skal få investorer til å putte penger i et infrastrukturfond for grønne investeringer.Les også: Akers nye gigasatsing skal endelig investere – begynner med noterte aksjer Og hvor mange nuller er det egentlig i 1000 milliarder kroner? Det får du også svaret på. 
  • Dette er det verste som kan skje i 2024

    30:48
    Året har startet med prognoser som viser at både norsk og internasjonal økonomi går inn for myk landing, men hva hvis det ikke skjer?I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss her i Dagens Næringsliv, skal vi dyrke pessimisten i oss. På NHOs Årskonfranse tirsdag gjentok statsminister Jonas Gahr Støre budskapet fra nyttårstalen sin om at 2024 kommer til å bli året da økonomien blir bedre for folk og bedrifter. Men blir det det?Geopolitiske trusler henger over oss som Voldemorts desperanter. Referansen til Harry Potter kom Støre også med onsdag. Ifølge Eurasia Groups rapport «Top risk of 2024», kan det geopolitiske året 2024 bli " the Voldemort of years».Israel/Hamas, Russland/Ukraina og USA/USA (Presidentvalget) er de største risikofaktorene. Finansredaktør Terje Erikstad har i tillegg sin egen fempunkts over elendigheten som kan hjemsøke 2024.Krig mot, eller blokade av TaiwanTrump taper igjen, men godtar ikke tapetNord-Korea går til krig, kanskje med kjernevåpenKlima er ute av kontrollKunstig intelligens kan komme ut av kontroll, og det verste marerittet er utslettelse av menneskeheteHa en ellers fin dag!
  • Schibsteds lykkelige skilsmisse

    29:58
    Konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted har ikke ligget på latsiden det siste drøye året. Investorene jubler. Skogen Lund har siden november 2022 fylt opp Schibsteds kasse med salg av eierandeler i rubrikkselskapet Adevinta, for så å bruke noe på et mislykket kjøp av eierandeler i Viaplay, men før jul kom den virkelige store nyheten. Schibsted selger ut VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende, samt svenske storaviser og en rekke lokalaviser og medier til Stiftelsen Tinius. Det betyr at det som er igjen i Schibsted i hovedsak er Finn.no i Norge og tilsvarende nettsteder i Norden.  I årets første episode av Finansredaksjonen snakker vi om Schibsteds djerve strategi. Investorene – og børskommentator Thor Christian Jensen – jublet over nyheten. Jensen har lenge ment at Schibsteds ledelse har mishandlet aksjonærene ved å holde mediene og Finn.no i samme selskap. Nå kan det bli utbyttefest i stedet.
  • 2023 – Året da alt du satt pengene dine i ble til «gull»

    28:26
    Aksjer, renter, krypto, gull – alt har steget i 2023. Eller – ikke boligprisene da. Hvorfor det, og hva skjer videre? Det skal vi snakke om i årets siste episode av Finansredaksjonen.  For ett år siden forsøkte vi å se inn i spåkulen og si noe om hvordan 2023 ville bli. Det er jo en risikosport, men vi kom ikke så aller verst ut av det.  Vi sa: «Rentetoppen nås tidlig i 2023, inflasjonen faller, arbeidsledigheten går litt opp og boligmarkedet faller – og aksjemarkedet vil være som en eneste lang berg-og-dal-bane» Rentetoppen var ikke nådd, så der tok vi feil – og selv om aksjemarkedet for mange bød på både opp- og nedturer, endte det med en solid oppgang i USA, og med en mer beskjeden oppgang på Oslo Børs. Hør hele oppsummeringen og hva vi tror om 2024 i podepisoden.